digiman skrev:
Ikke enig at det er naivt. Kanskje vi skal be noen fra f.eks Trans Rotor Eller Goldmund forklare oss hvorfor de nettopp valgte reim på «cost no object» spillerne sine.
Hehe, dere vet at Grumpy aldri kommer til å bli noen stor bidragsyter i retoriske merkevarediskusjoner som ikke gir positive bidrag.
Men, jeg kan ihvertfall ytre noe som et svar på spørsmålet til Digiman.
Men først til Emokid; Jeg håper for ditt eget rykte at du bare var litt kjapp på avtrekkeren når du ytret deg om JR Trans Rotor og Goldmund som ett begrep. -Eller hadde du ikke rukket å undersøke fakta før du uttalte deg? Det er slike uttalelser som fører til feiloppfatninger hos lesere som gjerne ønsker å få ett reelt bilde av de faktiske forhold. Beklager Emokid, men du retter det nok opp neste gang, kjenner jeg deg rett
Vel, dette er tidvis en leseverdig tråd å lese som gir et historisk innblikk i high-end som fremdeles eksisterer. På samme tid er mange av påstandene i nærheten av å bli så sort/hvitt og religiøse som vi kjenner til fra før. Alt tenderer mot nok en min-er-større-enn-din-tråd med noen ertemakere og noen som lar seg erte oppp. Tidvis er det deilig å se nostalgikerne (les den eksentriske Sluket) bygge opp under egne myter og nyte sin egen DD-sport med stor tilfredshet ikke veldig ulikt Digiman som alltid er påpasselig med å fremheve Regas merkevare som det eneste saliggjørende for vinylavspilling under 30k.
For egen del vokste Grumpy opp med både DD-spiller og remdrift. Den gangen tenkte (ihvertfall noen av oss) lite på at det ene hadde noen bedre kvaliteter fremfor det andre. Vi bare spilte den tøffeste musikken vi hadde så det grein etter ..om-og-om-igjen, og kjøpte den spillern vi synes at vi hadde råd til. Skal man sette en vintage-spiller inn i anlegget i dag, ville jeg tro at en plettfri DD-spiller ville ha vært mer komfortabelt å hanskes med, ihvertfall fremfor en av mine første remdrevne spillere. Allikevel er det ikke mer enn et år siden jeg sa farvel til min siste DD-spiller.
Blant dagens utvalg av spillere finnes det en håndfull ekstremt gode produsenter av remdrevne spillere med en helhetlig spisskompetanse, mens enkelte synes kanskje å ha kompetansen og prøver, men uten å helt få det til - hele veien hjem. Det synes å være et fåtall av platespillerprodusenter som leverer en produktserie uten større eller mindre svakheter, enten mekanisk, eller annen påvirkning som forringer kildematerialet. I dag er dette viktigere enn mange kanskje er klar over (les: min personlige oppfatning/erfaring). Det nytter ikke å sluntre unne med kjappe billige løsninger i en verdikjede som er sammenhengende slik det er på en platespiller - helt uavhengig av driftssystem. Det bør ikke være noen grunn for å lage spillere i dag som har kortere holdbarhet eller avgir redusert lydkvalitet enn gårsdagens DD-spillere.
Grumpy har hatt ulike modeller fra Tr.rotor som er remdrevne, men i dag har Grumpy noe som hverken er DD eller remdrevet. Berøringsløs drift ved bruk av magneter (Free Magnetic Drive) er kanskje utenfor det nivået som diskuteres i trådtittel.
Valget mitt av Tr.Rotor har utelukket vært basert på grundig research hvor fokus har vært på helhetlig, gjennomtenkt kvalitet i alle komponenter. Platespiller for meg er noe helt annet et bare å spille av musikk. Vinylavspilling for Grumpy er forbundet med intens glede i innlevelse i detaljer. Grumpy's valg ble basert på det enkle kriteriet at jeg ville ha det beste jeg kunne finne innenfor et budsjett som kunne innfri følgende:
- helhetlig og gjennomtenkt konstruksjon for vinylavspilling hvor jeg hadde krav til at enkelte parametere skulle være innfridd,
- driftsstablilitet,
- estimert levetid,
- færrest mulig unødige komponenter,
- sikker, enkel montering, justering
- leverandørservice,
- utbyggingsmuligheter,
- riktig pris,
- eierglede og feelgood-faktor,
Litt flåsete for å erte Sluket og andre som elsker å erte meg for alt som er høyere enn 10 cm og blinger, så ser det slik ut på Karnapp-hylla akkurat nå:
Tilbake til DD- vs reimdrift, vil jeg si at det er godtfølende for enkelte å eie et drivverk hvor konstruksjonen er dratt helt ut, enten det være seg DD, reim eller annet driftssystem. Jeg skulle jeg gjerne ha eid en av Victors topp-modeller og hatt i anlegg nr. 2, men for tiden er plassen opptatt av en Basis med minst like tung acryl-lukk-opp sak ala LMC sin. Jeg får vente til Sluket ikke orker å vælve kroppen ut av stolen for å snu plata og spørre smiskende pent om å få kjøpeslå om ett eksemplar av hans dusinfulle samling med The Victors. Sannsynligheten for at jeg får et
nei er nok overhengende stor uten at Grumpy dævver av den grunn ;D.
Var dette svar godt nok på spørsmålet om hvorfor, eller ble det ett gjesp av OT-diplomati
-Det essensielle må vel være at du og jeg opplever gleden med vinyl slik vi forventer at det skal være. Drit i hva naboen har, sier nå jeg!
La oss møtes på midten og glede oss over at naboen har det bra, selvom han eier en "dritstygg blingete borerigg", sett med dine øyne.
Grumpy har det bra med sin, og det tror jeg at du også har med din.
Ellers tror jeg du AsleS, har fått et særs forvirrende og innholdsrikt engasjement i denne tråden. Mon tro hva du tenker? ;D
God vinylhelg
Grumper'n
