Politikk, religion og samfunn Forbudstråden

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • N

    Nifelheim

    Gjest
    Slubbert skrev:
    Senterpartiet: Forby barnefotball.

    Men det spørs om de også er med på Per Inge Torkelsens idé om å gi ungdommeme sprit før idretten tar dem...
    Skjønner problemstillingen hennes da. Alle blir jo dratt inn i fotball, fordi alle er med der. Hvem vil vel være utenfor når man er liten? Og med fotball til alle og enhver så blir det mange som treffer feil.

    Det er vel media som skriker at hun ønsker forbud, er det ikke? Vri og vrenge.
     
    A

    AK27

    Gjest
    Kan trådstarter vennligst uttale seg om negativ frihet og kapitalisme? Synes det er på sin plass etter mangfoldige innlegg og egen tråd om manglende positiv frihet.
     

    HC

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.05.2002
    Innlegg
    4.339
    Antall liker
    3.010
    Torget vurderinger
    16
    Nifelheim skrev:
    Slubbert skrev:
    Senterpartiet: Forby barnefotball.

    Men det spørs om de også er med på Per Inge Torkelsens idé om å gi ungdommeme sprit før idretten tar dem...
    Skjønner problemstillingen hennes da. Alle blir jo dratt inn i fotball, fordi alle er med der. Hvem vil vel være utenfor når man er liten? Og med fotball til alle og enhver så blir det mange som treffer feil.

    Det er vel media som skriker at hun ønsker forbud, er det ikke? Vri og vrenge.
    Den såkalte teorien hennes er i hvertfall feil. Grunnen til at mange slutter i 16 års alderen er ikke at de ikke er blitt gode nok men at de ønsker å drive med andre ting som f.eks festing, det motsatte kjønn etc.. Tror Toppe virkelig at det finnes utøvere som slutter med fotball fordi de er elendige men som kunne vært i toppen i håndball eller basket? Min teori er at den beste fotballspilleren på 16 år også ville vært en av de beste i hvilken som helst idrett, enten er man god i idrett eller ikke. Breddefotballen i dag er uansett særdeles inkluderende, også for de med moderat talent.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.204
    Antall liker
    10.761
    HC skrev:
    Breddefotballen i dag er uansett særdeles inkluderende, også for de med moderat talent.
    Breddefotballen opphører når spillerene er i 10 års alderen. Da skal den oveambisiøse treneren (som aldri ble noen god spiller) vinne kretsmesterskapet og tar kun ut de beste spillerene.
     
    A

    AK27

    Gjest
    Slubbert skrev:
    AK27 skrev:
    Kan trådstarter vennligst uttale seg om negativ frihet og kapitalisme?
    Folk er altfor opptatt av penger.
    Som i at vi mangler frihet fra konsumerismens klør: det er reklamer overalt en snur seg, ting som lenge har blitt ansett som privat eller mellommenneskelig har nå fått en prislapp. Ja, til og med selve mennesket og dets naturlige miljø veies, selges og behandles i aller høyeste grad som varer i det kapitalistiske marked. Er det friheten fra dette du sikter til at vi mangler med setningen din (retorisk spørsmål, jeg er klar over at du avskrev setningen min som tomt fjas og mente og svare i samme mynt).

    Vi lever i et samfunn hvor det forskes på hvordan reklamer bør utformes for å få barn til å mase mest mulig effektivt på sine foreldre. Tror du virkelig at det som vil være avgjørende for disse barns frihet når de vokser opp er muligheten til å kjøpe tobakk som ikke er skjult og at alkohol er tilgjengelig overalt og når som helst? Om ikke, hvorfor denne ensidige forfektingen av kapitalistisk positiv frihet uten noen som helst vilje til å drøfte baksidene og den mer subtile men likevel fundamentale mangelen på negativ frihet. Blind ideologi er farlige saker.


    Edit: syntaks og ortografi er vanskeligere enn det idiotiske ordforrådet mitt om en ikke har sovet på æoner.
     

    Gubra

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2004
    Innlegg
    3.055
    Antall liker
    805
    Pink_Panther skrev:
    HC skrev:
    Breddefotballen i dag er uansett særdeles inkluderende, også for de med moderat talent.
    Breddefotballen opphører når spillerene er i 10 års alderen. Da skal den oveambisiøse treneren (som aldri ble noen god spiller) vinne kretsmesterskapet og tar kun ut de beste spillerene.
    +1.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    AK27 skrev:
    Kan trådstarter vennligst uttale seg om negativ frihet og kapitalisme? Synes det er på sin plass etter mangfoldige innlegg og egen tråd om manglende positiv frihet.
    Kanskje skulle en ha en egen tråd om «frihet»? Spark igang.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    AK27 skrev:
    Slubbert skrev:
    AK27 skrev:
    Kan trådstarter vennligst uttale seg om negativ frihet og kapitalisme?
    Folk er altfor opptatt av penger.
    Som i at vi mangler frihet fra konsumerismens klør: det er reklamer overalt en snur seg, ting som lenge har blitt ansett som privat eller mellommenneskelig har nå fått en prislapp. Ja, til og med selve mennesket og dets naturlige miljø veies, selges og behandles i aller høyeste grad som varer i det kapitalistiske marked. Er det friheten fra dette du sikter til at vi mangler med setningen din (retorisk spørsmål, jeg er klar over at du avskrev setningen min som tomt fjas og mente og svare i samme mynt).

    Vi lever i et samfunn hvor det forskes på hvordan reklamer bør utformes for å få barn til å mase mest mulig effektivt på sine foreldre. Tror du virkelig at det som vil være avgjørende for disse barns frihet når de vokser opp er muligheten til å kjøpe tobakk som ikke er skjult og at alkohol er tilgjengelig overalt og når som helst? Om ikke, hvorfor denne ensidige forfektingen av kapitalistisk positiv frihet uten noen som helst vilje til å drøfte baksidene og den mer subtile men likevel fundamentale mangelen på negativ frihet. Blind ideologi er farlige saker.


    Edit: syntaks og ortografi er vanskeligere enn det idiotiske ordforrådet mitt om en ikke har sovet på æoner.
    Det var ikke ment som fjas; ingen tvinger deg til å konsumere. Vil du ha mer negativ frihet? Ei færre ting, kjøp mindre dritt og for all del, ikke stift familie. Jeg finner dette uproblematisk, hvis alle konsumerte som meg ville 98% av landets butikker gått konkurs innen en måned. I utakt med tiden...who fucking cares? Du aner virkelig ingenting om hva slags person jeg er, noe jeg finner litt morsomt fordi du konstant hamrer løs på et fantasifoster. :-*
     
    A

    AK27

    Gjest
    Parelius skrev:
    AK27 skrev:
    Kan trådstarter vennligst uttale seg om negativ frihet og kapitalisme? Synes det er på sin plass etter mangfoldige innlegg og egen tråd om manglende positiv frihet.
    Kanskje skulle en ha en egen tråd om «frihet»? Spark igang.
    Tja, trenger vi virkelig en tråd med fire punkvideoer, åtte lånte begreper trådstarter ikke selv forstår og fjorten sitater fra utvalgte kommunister han ikke har lest for hver halvoriginale tanke? Synes det er bedre å provosere litt her og der, så får folk heller tenke selv. Dessuten husker jeg chaveztråden. Men for all del, om du har lyst til å starte den for meg...

    [M]ine ord passer ikke overens med mine tanker, og det er en ydmykelse for tankene.
    - Idioten; F. M. Dostojevskij.
    Slubbert skrev:
    AK27 skrev:
    Slubbert skrev:
    AK27 skrev:
    Kan trådstarter vennligst uttale seg om negativ frihet og kapitalisme?
    Folk er altfor opptatt av penger.
    Som i at vi mangler frihet fra konsumerismens klør: det er reklamer overalt en snur seg, ting som lenge har blitt ansett som privat eller mellommenneskelig har nå fått en prislapp. Ja, til og med selve mennesket og dets naturlige miljø veies, selges og behandles i aller høyeste grad som varer i det kapitalistiske marked. Er det friheten fra dette du sikter til at vi mangler med setningen din (retorisk spørsmål, jeg er klar over at du avskrev setningen min som tomt fjas og mente og svare i samme mynt).

    Vi lever i et samfunn hvor det forskes på hvordan reklamer bør utformes for å få barn til å mase mest mulig effektivt på sine foreldre. Tror du virkelig at det som vil være avgjørende for disse barns frihet når de vokser opp er muligheten til å kjøpe tobakk som ikke er skjult og at alkohol er tilgjengelig overalt og når som helst? Om ikke, hvorfor denne ensidige forfektingen av kapitalistisk positiv frihet uten noen som helst vilje til å drøfte baksidene og den mer subtile men likevel fundamentale mangelen på negativ frihet. Blind ideologi er farlige saker.


    Edit: syntaks og ortografi er vanskeligere enn det idiotiske ordforrådet mitt om en ikke har sovet på æoner.
    Det var ikke ment som fjas; ingen tvinger deg til å konsumere. Vil du ha mer negativ frihet? Ei færre ting, kjøp mindre dritt og for all del, ikke stift familie. Jeg finner dette uproblematisk, hvis alle konsumerte som meg ville 98% av landets butikker gått konkurs innen en måned. I utakt med tiden...who fucking cares? Du aner virkelig ingenting om hva slags person jeg er, noe jeg finner litt morsomt fordi du konstant hamrer løs på et fantasifoster. :-*
    Jeg har kanskje ikke brukt de beste begrepene i sammenhengen: med negativ frihet har jeg ment frihet fra, med positiv frihet har jeg ment frihet til. Et problem som ikke hadde oppstått om jeg hadde skrevet frihet til og fra uten å bruke disse fagbegrepene, men fint skal det være!

    Om du likevel har forstått(?): valgfriheten til ikke å konsumere er fortsatt en frihet til, og derfor ikke relevant for problemsillingen jeg tar opp! Du har igjen totalt oversett, eventuelt ikke forstått, problemstillingen, - i den grad det er min feil kan jeg bar beklage.

    Du har formell friheten til ikke å bli svelget av den kapitalistiske etikk, egyptere har formell frihet til ikke å tro. Likevel er religion viktig i dagliglivet for 100% av egyptere. Dette er kun ment som et eksempel for å belyse at frihet til ikke er alt...


    http://www.gallup.com/poll/114211/Alabamians-Iranians-Common.aspx
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    AK27 skrev:
    Jeg har kanskje ikke brukt de beste begrepene i sammenhengen: med negativ frihet har jeg ment frihet fra, med positiv frihet har jeg ment frihet til. Et problem som ikke hadde oppstått om jeg hadde skrevet frihet til og fra uten å bruke disse fagbegrepene, men fint skal det være!

    Om du likevel har forstått(?): valgfriheten til ikke å konsumere er fortsatt en frihet til, og derfor ikke relevant for problemsillingen jeg tar opp! Du har igjen totalt oversett, eventuelt ikke forstått, problemstillingen, - i den grad det er min feil kan jeg bar beklage.

    Du har formell friheten til ikke å bli svelget av den kapitalistiske etikk, egyptere har formell frihet til ikke å tro. Likevel er religion viktig i dagliglivet for 100% av egyptere. Dette er kun ment som et eksempel for å belyse at frihet til ikke er alt...
    Jeg skjønner begrepene; ting og penger binder deg opp var mitt poeng, hvis du benytter din "frihet til" er gevinsten mer "frihet fra", eller det er i hvert fall min erfaring. Uansett er det opp til deg, det er ikke lovmaktens anliggende å skulle skjerme deg fra alt du ikke liker. Dette konseptet om at statens maktmonopol skal brukes til å håndheve etikk er startskuddet for totalitarismen som nær alle revolusjoner har endt i.

    Du liker ikke kapitalismens etikk? Vel det gjør i stor grad ikke jeg heller, jeg har ingenting til overs for mote, eller karrierejegere og pengefolk. Men de religiøse egypterne du nevner liker likeledes ikke de homofiles etikk, eller ateisters etikk, eller de promiskuøses etikk. At staten derfor skal bruke sitt maktmonopol for å hindre den enkeltes "frihet til", vil i alle tilfeller være det jeg anser som totalitær tankegang.
     
    A

    AK27

    Gjest
    Slubbert skrev:
    AK27 skrev:
    Jeg har kanskje ikke brukt de beste begrepene i sammenhengen: med negativ frihet har jeg ment frihet fra, med positiv frihet har jeg ment frihet til. Et problem som ikke hadde oppstått om jeg hadde skrevet frihet til og fra uten å bruke disse fagbegrepene, men fint skal det være!

    Om du likevel har forstått(?): valgfriheten til ikke å konsumere er fortsatt en frihet til, og derfor ikke relevant for problemsillingen jeg tar opp! Du har igjen totalt oversett, eventuelt ikke forstått, problemstillingen, - i den grad det er min feil kan jeg bar beklage.

    Du har formell friheten til ikke å bli svelget av den kapitalistiske etikk, egyptere har formell frihet til ikke å tro. Likevel er religion viktig i dagliglivet for 100% av egyptere. Dette er kun ment som et eksempel for å belyse at frihet til ikke er alt...
    Jeg skjønner begrepene; ting og penger binder deg opp var mitt poeng, hvis du benytter din "frihet til" er gevinsten mer "frihet fra", eller det er i hvert fall min erfaring. Uansett er det opp til deg, det er ikke lovmaktens anliggende å skulle skjerme deg fra alt du ikke liker. Dette konseptet om at statens maktmonopol skal brukes til å håndheve etikk er startskuddet for totalitarismen som nær alle revolusjoner har endt i.

    Du liker ikke kapitalismens etikk? Vel det gjør i stor grad ikke jeg heller, jeg har ingenting til overs for mote, eller karrierejegere og pengefolk. Men de religiøse egypterne du nevner liker likeledes ikke de homofiles etikk, eller ateisters etikk, eller de promiskuøses etikk. At staten derfor skal bruke sitt maktmonopol for å hindre den enkeltes "frihet til", vil i alle tilfeller være det jeg anser som totalitær tankegang.
    Ideelt sett, for å oppnå størst mulig grad av frihet, trenger en balanse mellom frihet fra og frihet til. Ensidig vekt på frihet til ender opp i det totalitære. Den amerikanske drøm har fått sitt navn av det faktum at en må sove for å tro på den.
     
    A

    AK27

    Gjest
    Når Sartre skrev om absolutt frihet, mente han ikke at kausalitet ikke eksisterte, men at en alltid hadde et visst rom om enn den måtte være begrenset til hvordan å takle og være bundet av kausalitet. Den formen for abstrakt absolutt frihet du ser ut til å forfekte er helt tydelig en umulighet.

    Jeg skulle ønske noen med større kapasitet til å diskutere så vanskelige spørsmål hadde meldt seg på debatten, for dette blir et alt for stort emne for meg og min begrensede tankegang, om enn jeg har et brennende ønske om å diskutere dette.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    AK27 skrev:
    Når Sartre skrev om absolutt frihet, mente han ikke at kausalitet ikke eksisterte, men at en alltid hadde et visst rom om enn den måtte være begrenset til hvordan å takle og være bundet av kausalitet. Den formen for abstrakt absolutt frihet du ser ut til å forfekte er helt tydelig en umulighet, totalt ribbet for systemisk kausal tenkning.

    Jeg skulle ønske noen med større kapasitet til å diskutere så vanskelige spørsmål hadde meldt seg på debatten, for dette blir et alt for stort emne for meg og min begrensede tankegang.
    Start en tråd om frihet! Så kan dere kose dere.

    Eller en kan starte ut med denne:

    http://www.amazon.com/Liberty-Incor...989X/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1308851460&sr=8-1

    Klassiske artikler her. Neppe den hele og fulle sannhet, men skriverier en ikke kommer utenom.

    Ellers er temaet ett av de mest problematiske og kanskje derfor noe av det mest interessante…

    Tillegg: Vil henge på denne også for den politisk interesserte:

    http://www.amazon.com/Liberty-before-Liberalism-Quentin-Skinner/dp/0521638763/ref=ntt_at_ep_dpt_2
     
    A

    AK27

    Gjest
    Parelius skrev:
    AK27 skrev:
    Når Sartre skrev om absolutt frihet, mente han ikke at kausalitet ikke eksisterte, men at en alltid hadde et visst rom om enn den måtte være begrenset til hvordan å takle og være bundet av kausalitet. Den formen for abstrakt absolutt frihet du ser ut til å forfekte er helt tydelig en umulighet, totalt ribbet for systemisk kausal tenkning.

    Jeg skulle ønske noen med større kapasitet til å diskutere så vanskelige spørsmål hadde meldt seg på debatten, for dette blir et alt for stort emne for meg og min begrensede tankegang.
    Start en tråd om frihet! Så kan dere kose dere.

    Eller en kan starte ut med denne:

    http://www.amazon.com/Liberty-Incor...989X/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1308851460&sr=8-1

    Klassiske artikler her. Neppe den hele og fulle sannhet, men skriverier en ikke kommer utenom.

    Ellers er temaet ett av de mest problematiske og kanskje derfor noe av det mest interessante…
    Siden jeg uten å være klar over det (i alle fall på et bevisst nivå, hvor mange ideer har vi ikke stjålet fra andre og trodd at var våre egne), og følgelig uten kjennskap til deres innhold, har brukt uttrykkene til Isiah Berlin legger jeg boken til min handleliste. Foucault, Agamben, Marcuse, Arendt... det er mange som har gjort seg tanker rundt dette. Men selv kan jeg ikke lage en tråd da jeg ikke har annet enn naive plattheter å komme med*, min tanke var egentlig ikke annet enn at frihetsbegrepet som ligger til grunn for denne tråden er veldig snever.

    * Platthet nummer 1:
    Jeg har lyst til å fråtse i livsstilsmagasiner: lære meg hvilke skjønnhetsprodukter jeg trenger, hvordan det er høvelig å kle seg denne uken, hva slags interiør som vil gjøre mitt hjem presentabelt, hvilke avanserte elektroniske ”gadgets” som vil gjøre deler av livet mitt jeg ikke var klar over eksisterte enklere, hvordan å te seg i mellommenneskelige relasjoner, hvordan å akkumulere nok kapital til å finansiere mine nyervervede behov. Hvorfor ikke, hvorfor ikke bytte ut eksistensiell angst med en i plast. Plast flyter bedre.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    En skal ikke frykte plattheter og selvfølgeligheter; det er når en ikke gidder mer enn å insistere på dem at det blir trist. Og om vi ikke av og til kunne forbli i plattheten og selvfølgeligheten tror jeg vi gikk til grunne. Men at vi ikke er guder er ikke nødvendigvis en god grunn til å gjøre oss til dyr.
     
    A

    AK27

    Gjest
    Parelius skrev:
    En skal ikke frykte plattheter og selvfølgeligheter; det er når en ikke gidder mer enn å insistere på dem at det blir trist. Og om vi ikke av og til kunne forbli i plattheten og selvfølgeligheten tror jeg vi gikk til grunne. Men at vi ikke er guder er ikke nødvendigvis en god grunn til å gjøre oss til dyr.
    Finnes det noe mer skremmende enn sin egen middelmådighet?
     
    P

    Parelius

    Gjest
    AK27 skrev:
    Parelius skrev:
    En skal ikke frykte plattheter og selvfølgeligheter; det er når en ikke gidder mer enn å insistere på dem at det blir trist. Og om vi ikke av og til kunne forbli i plattheten og selvfølgeligheten tror jeg vi gikk til grunne. Men at vi ikke er guder er ikke nødvendigvis en god grunn til å gjøre oss til dyr.
    Finnes det noe mer skremmende enn sin egen middelmådighet?
    Tja, jeg er en levende middelmådighet, og skremmes ikke av det. Jeg ville vært mer skremt om jeg ikke levde opp til min egen middelmådighet.
     
    A

    AK27

    Gjest
    Parelius skrev:
    AK27 skrev:
    Parelius skrev:
    En skal ikke frykte plattheter og selvfølgeligheter; det er når en ikke gidder mer enn å insistere på dem at det blir trist. Og om vi ikke av og til kunne forbli i plattheten og selvfølgeligheten tror jeg vi gikk til grunne. Men at vi ikke er guder er ikke nødvendigvis en god grunn til å gjøre oss til dyr.
    Finnes det noe mer skremmende enn sin egen middelmådighet?
    Tja, jeg er en levende middelmådighet, og skremmes ikke av det. Jeg ville vært mer skremt om jeg ikke levde opp til min egen middelmådighet.
    Da er du en god borger, en god borgers mål er å leve opp til middelmådigheten som forventes og forlanges. Selv frykter jeg middelmådigheten, enda mer frykter jeg å være en av disse middelmådige som selv tror de er noe helt annet.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    AK27 skrev:
    enda mer frykter jeg å være en av disse middelmådige som selv tror de er noe helt annet.
    Ahhh, selvbedraget! Der er vi ALLE! Mennesket er det selvbedragerske vesen. Om vi er aldri så forskjellig, der er vi like (om enn kanskje i gradsforskjeller…).

    Men nå ble det veldig OT.
     
    Ble medlem
    30.04.2008
    Innlegg
    11.870
    Antall liker
    1.398
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
     
    A

    AK27

    Gjest
    dag1234 skrev:
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
    Disse moderne kravene er i det store og hele bare skinn. Persona på det nivå har lite med personlige attributter og mål å gjøre. Det er kanskje uvanlig og ha en tradisjonell persona i dag, det er til og med uvanlig å ha den samme over lengre tid, men det er nå uansett relativt uviktig. Om enn det er et viktig trekk ved vår tid og kapitalistiske samfunn.
     
    Ble medlem
    30.04.2008
    Innlegg
    11.870
    Antall liker
    1.398
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
    Disse moderne kravene er i det store og hele bare skinn. Persona på det nivå har lite med personlige attributter og mål å gjøre. Det er kanskje uvanlig og ha en tradisjonell persona i dag, det er til og med uvanlig å ha den samme over lengre tid, men det er nå uansett relativt uviktig. Om enn det er et viktig trekk ved vår tid og kapitalistiske samfunn.
    Enig i at det er mye skinn, men det ytre er jo viktig som identitetsmarkører i en stadig (gjen)skaping av oss selv. En kan jo tross alt vanskelig skille den ene fra den andre ved å studere lever og nyrer. I det meste så er det blikket og det ytre som skiller oss.

    For meg er det mye dette det handler om. Mennesket er samtidig både flokk- og streifdyr, og vil alltid ( i alle fall under seinkapitalismen, men kanskje alltid egentlig) måtte stå i spennet mellom disse - forsvinne i mengden eller forsvinne i ensomheten. Vi har alle trang til å gjemme oss, men lever og i håpet om å bli funnet.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    Et lite fagtips når det gjelder unikhet, individualitet og uttrykk;

    Schiller: LETTERS ON THE AESTHETICAL EDUCATION OF MAN

    Koble dette med Rousseau… Da har vi frihetsproblematikken også (i sitt opphav i det som senere blir tematisert i begrep som fremmedgjøring og autentisitet - og vi er hos Heidegger og Sartre nesten).

    Kanskje forstår vi litt mer av programmet «Hurtigruten» også.
     
    A

    AK27

    Gjest
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
    Disse moderne kravene er i det store og hele bare skinn. Persona på det nivå har lite med personlige attributter og mål å gjøre. Det er kanskje uvanlig og ha en tradisjonell persona i dag, det er til og med uvanlig å ha den samme over lengre tid, men det er nå uansett relativt uviktig. Om enn det er et viktig trekk ved vår tid og kapitalistiske samfunn.
    Enig i at det er mye skinn, men det ytre er jo viktig som identitetsmarkører i en stadig (gjen)skaping av oss selv. En kan jo tross alt vanskelig skille den ene fra den andre ved å studere lever og nyrer. I det meste så er det blikket og det ytre som skiller oss.

    For meg er det mye dette det handler om. Mennesket er samtidig både flokk- og streifdyr, og vil alltid ( i alle fall under seinkapitalismen, men kanskje alltid egentlig) måtte stå i spennet mellom disse - forsvinne i mengden eller forsvinne i ensomheten. Vi har alle trang til å gjemme oss, men lever og i håpet om å bli funnet.
    Den tyngste ensomheten er ikke å være alene, men å være ensom i andres selskap. Med andre ord, jeg tror aldri mennesker har vært så ensomme som i vår tid hvor identitet i stor grad knyttes opp til tomme ytre markører.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    AK27 skrev:
    Den tyngste ensomheten er ikke å være alene, men å være ensom i andres selskap. Med andre ord, jeg tror aldri mennesker har vært så ensomme som i vår tid hvor identitet i stor grad knyttes opp til tomme ytre markører.
    Om jeg ikke husker helt feil, så tror jeg at det var Adorno som en gang sa at det borgerlige samfunn (samfunnet med de autonome selvtilstrekkelige individer) hadde en viss kulde over seg. Markedet er jo ikke akkurat den luneste plassen…
     
    Ble medlem
    30.04.2008
    Innlegg
    11.870
    Antall liker
    1.398
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
    Disse moderne kravene er i det store og hele bare skinn. Persona på det nivå har lite med personlige attributter og mål å gjøre. Det er kanskje uvanlig og ha en tradisjonell persona i dag, det er til og med uvanlig å ha den samme over lengre tid, men det er nå uansett relativt uviktig. Om enn det er et viktig trekk ved vår tid og kapitalistiske samfunn.
    Enig i at det er mye skinn, men det ytre er jo viktig som identitetsmarkører i en stadig (gjen)skaping av oss selv. En kan jo tross alt vanskelig skille den ene fra den andre ved å studere lever og nyrer. I det meste så er det blikket og det ytre som skiller oss.

    For meg er det mye dette det handler om. Mennesket er samtidig både flokk- og streifdyr, og vil alltid ( i alle fall under seinkapitalismen, men kanskje alltid egentlig) måtte stå i spennet mellom disse - forsvinne i mengden eller forsvinne i ensomheten. Vi har alle trang til å gjemme oss, men lever og i håpet om å bli funnet.
    Den tyngste ensomheten er ikke å være alene, men å være ensom i andres selskap. Med andre ord, jeg tror aldri mennesker har vært så ensomme som i vår tid hvor identitet i stor grad knyttes opp til tomme ytre markører.
    Jeg er i grunnen enig med deg, men vanskelig å vite egentlig, for jeg har bare levd i vår tid, og min oppfatning av andre tider er jo unektelig en smule preget av det.

    En del sosialkonstruktivistiske teoretikere vil vel hevde at menneskelig misnøye er konstant til alle tider, men hva vi er misfornøyd med vil variere ettersom ulike tider tilbyr ulike forklaringsmodeller. Det kan noen ganger være et nyttig perspektiv, for eksemel som forklaring på at total-sykeligheten i befolkningen er relativt konstant, mens plagene/diagnosene endrer seg.
     
    A

    AK27

    Gjest
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
    Disse moderne kravene er i det store og hele bare skinn. Persona på det nivå har lite med personlige attributter og mål å gjøre. Det er kanskje uvanlig og ha en tradisjonell persona i dag, det er til og med uvanlig å ha den samme over lengre tid, men det er nå uansett relativt uviktig. Om enn det er et viktig trekk ved vår tid og kapitalistiske samfunn.
    Enig i at det er mye skinn, men det ytre er jo viktig som identitetsmarkører i en stadig (gjen)skaping av oss selv. En kan jo tross alt vanskelig skille den ene fra den andre ved å studere lever og nyrer. I det meste så er det blikket og det ytre som skiller oss.

    For meg er det mye dette det handler om. Mennesket er samtidig både flokk- og streifdyr, og vil alltid ( i alle fall under seinkapitalismen, men kanskje alltid egentlig) måtte stå i spennet mellom disse - forsvinne i mengden eller forsvinne i ensomheten. Vi har alle trang til å gjemme oss, men lever og i håpet om å bli funnet.
    Den tyngste ensomheten er ikke å være alene, men å være ensom i andres selskap. Med andre ord, jeg tror aldri mennesker har vært så ensomme som i vår tid hvor identitet i stor grad knyttes opp til tomme ytre markører.
    Jeg er i grunnen enig med deg, men vanskelig å vite egentlig, for jeg har bare levd i vår tid, og min oppfatning av andre tider er jo unektelig en smule preget av det.

    En del sosialkonstruktivistiske teoretikere vil vel hevde at menneskelig misnøye er konstant til alle tider, men hva vi er misfornøyd med vil variere ettersom ulike tider tilbyr ulike forklaringsmodeller. Det kan noen ganger være et nyttig perspektiv, for eksemel som forklaring på at total-sykeligheten i befolkningen er relativt konstant, mens plagene/diagnosene endrer seg.
    Men er ikke sosialkonstruktvisme lite annet enn vitenskapeliggjøring av vår tids kanskje største problem, om enn det er noe som har ridd oss lenge, nihilismen.

    Ta palestinakonflikten, en sosialkonstruktivist vil si at problemet ligger i at to uforenelige narrativ står opp mot hverandre, løsningen ligger i å finne et produktivt felles narrativ. Problemet må være at ingen av sidene finner seg tjent med et narrativ som sidestiller seg med den andre parten, å gi slipp på sitt eget narrativ ville være kulturell og politisk selvutslettelse.

    På et mer personlig plan skaper kunstige narrativ lite annet enn fremmedgjøring og ensomhet. En persona knyttet opp til tomme ytre markører er kanskje nettopp dette, nihilismen legemligjort. Vi er for opptatt med å bygge og dyrke våre egne kunstige narrativ til å se andre mennesker eller å oppfatte vår egen menneskelighet, forgjengelighet og verdi utover tom fasade.
     
    A

    AK27

    Gjest
    Parelius skrev:
    AK27 skrev:
    Den tyngste ensomheten er ikke å være alene, men å være ensom i andres selskap. Med andre ord, jeg tror aldri mennesker har vært så ensomme som i vår tid hvor identitet i stor grad knyttes opp til tomme ytre markører.
    Om jeg ikke husker helt feil, så tror jeg at det var Adorno som en gang sa at det borgerlige samfunn (samfunnet med de autonome selvtilstrekkelige individer) hadde en viss kulde over seg. Markedet er jo ikke akkurat den luneste plassen…
    Nå har jeg ikke veldig kjenskap til Adorno, men Minima Moralia er stor litteratur, en virkelig vakker bok.
     
    Ble medlem
    30.04.2008
    Innlegg
    11.870
    Antall liker
    1.398
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
    Disse moderne kravene er i det store og hele bare skinn. Persona på det nivå har lite med personlige attributter og mål å gjøre. Det er kanskje uvanlig og ha en tradisjonell persona i dag, det er til og med uvanlig å ha den samme over lengre tid, men det er nå uansett relativt uviktig. Om enn det er et viktig trekk ved vår tid og kapitalistiske samfunn.
    Enig i at det er mye skinn, men det ytre er jo viktig som identitetsmarkører i en stadig (gjen)skaping av oss selv. En kan jo tross alt vanskelig skille den ene fra den andre ved å studere lever og nyrer. I det meste så er det blikket og det ytre som skiller oss.

    For meg er det mye dette det handler om. Mennesket er samtidig både flokk- og streifdyr, og vil alltid ( i alle fall under seinkapitalismen, men kanskje alltid egentlig) måtte stå i spennet mellom disse - forsvinne i mengden eller forsvinne i ensomheten. Vi har alle trang til å gjemme oss, men lever og i håpet om å bli funnet.
    Den tyngste ensomheten er ikke å være alene, men å være ensom i andres selskap. Med andre ord, jeg tror aldri mennesker har vært så ensomme som i vår tid hvor identitet i stor grad knyttes opp til tomme ytre markører.
    Jeg er i grunnen enig med deg, men vanskelig å vite egentlig, for jeg har bare levd i vår tid, og min oppfatning av andre tider er jo unektelig en smule preget av det.

    En del sosialkonstruktivistiske teoretikere vil vel hevde at menneskelig misnøye er konstant til alle tider, men hva vi er misfornøyd med vil variere ettersom ulike tider tilbyr ulike forklaringsmodeller. Det kan noen ganger være et nyttig perspektiv, for eksemel som forklaring på at total-sykeligheten i befolkningen er relativt konstant, mens plagene/diagnosene endrer seg.
    Men er ikke sosialkonstruktvisme lite annet enn vitenskapeliggjøring av vår tids kanskje største problem, om enn det er noe som har ridd oss lenge, nihilismen.

    Ta palestinakonflikten, en sosialkonstruktivist vil si at problemet ligger i at to uforenelige narrativ står opp mot hverandre, løsningen ligger i å finne et produktivt felles narrativ. Problemet må være at ingen av sidene finner seg tjent med et narrativ som sidestiller seg med den andre parten, å gi slipp på sitt eget narrativ ville være kulturell og politisk selvutslettelse.

    På et mer personlig plan skaper kunstige narrativ lite annet enn fremmedgjøring og ensomhet. En persona knyttet opp til tomme ytre markører er kanskje nettopp dette, nihilismen legemligjort. Vi er for opptatt med å bygge og dyrke våre egne kunstige narrativ til å se andre mennesker eller å oppfatte vår egen menneskelighet, forgjengelighet og verdi utover tom fasade.
    Som konkret løsning av politiske konflikter har det liten nytte, tror jeg. Men som én måte å tenke om fenomen på, kan det ha sin verdi.

    Men jeg er ganske uenig med deg angående ens individuelle historie. Du har et langt for dystopisk (depressivt?) syn for meg. Narrativer er viktig for å skape sammenhenger, viktige byggesteiner i vår identitet og derigjennom skape en bedre ( i betyding mer funsksjonell) selvforståelse. For noen mennesker, gjelder det en selvforståelse i det hele tatt, da selve identiteten kan være fragmentert og selvopplevelsen mangle ord, det som så popt heter alexitymi og manglende mentaliseringsevne. Spesielt fransk og amerikansk psykoanalyse ha vært opptatt av dette.
     
    A

    AK27

    Gjest
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    I en tid der de kollektive kravene er å realisere sin individualitet og unikhet, er kanskje det mest opprørske en kan gjøre å søke det tradisjonelle og middelmådige. Det er en frihet fra det suverene å kunne være kjedelig og ordinær. I alle fall er det en trass i å sabotere de moderne prosjekt ved å søke til det førmoderne.
    Disse moderne kravene er i det store og hele bare skinn. Persona på det nivå har lite med personlige attributter og mål å gjøre. Det er kanskje uvanlig og ha en tradisjonell persona i dag, det er til og med uvanlig å ha den samme over lengre tid, men det er nå uansett relativt uviktig. Om enn det er et viktig trekk ved vår tid og kapitalistiske samfunn.
    Enig i at det er mye skinn, men det ytre er jo viktig som identitetsmarkører i en stadig (gjen)skaping av oss selv. En kan jo tross alt vanskelig skille den ene fra den andre ved å studere lever og nyrer. I det meste så er det blikket og det ytre som skiller oss.

    For meg er det mye dette det handler om. Mennesket er samtidig både flokk- og streifdyr, og vil alltid ( i alle fall under seinkapitalismen, men kanskje alltid egentlig) måtte stå i spennet mellom disse - forsvinne i mengden eller forsvinne i ensomheten. Vi har alle trang til å gjemme oss, men lever og i håpet om å bli funnet.
    Den tyngste ensomheten er ikke å være alene, men å være ensom i andres selskap. Med andre ord, jeg tror aldri mennesker har vært så ensomme som i vår tid hvor identitet i stor grad knyttes opp til tomme ytre markører.
    Jeg er i grunnen enig med deg, men vanskelig å vite egentlig, for jeg har bare levd i vår tid, og min oppfatning av andre tider er jo unektelig en smule preget av det.

    En del sosialkonstruktivistiske teoretikere vil vel hevde at menneskelig misnøye er konstant til alle tider, men hva vi er misfornøyd med vil variere ettersom ulike tider tilbyr ulike forklaringsmodeller. Det kan noen ganger være et nyttig perspektiv, for eksemel som forklaring på at total-sykeligheten i befolkningen er relativt konstant, mens plagene/diagnosene endrer seg.
    Men er ikke sosialkonstruktvisme lite annet enn vitenskapeliggjøring av vår tids kanskje største problem, om enn det er noe som har ridd oss lenge, nihilismen.

    Ta palestinakonflikten, en sosialkonstruktivist vil si at problemet ligger i at to uforenelige narrativ står opp mot hverandre, løsningen ligger i å finne et produktivt felles narrativ. Problemet må være at ingen av sidene finner seg tjent med et narrativ som sidestiller seg med den andre parten, å gi slipp på sitt eget narrativ ville være kulturell og politisk selvutslettelse.

    På et mer personlig plan skaper kunstige narrativ lite annet enn fremmedgjøring og ensomhet. En persona knyttet opp til tomme ytre markører er kanskje nettopp dette, nihilismen legemligjort. Vi er for opptatt med å bygge og dyrke våre egne kunstige narrativ til å se andre mennesker eller å oppfatte vår egen menneskelighet, forgjengelighet og verdi utover tom fasade.
    Som konkret løsning av politiske konflikter har det liten nytte, tror jeg. Men som én måte å tenke om fenomen på, kan det ha sin verdi.

    Men jeg er ganske uenig med deg angående ens individuelle historie. Du har et langt for dystopisk (depressivt?) syn for meg. Narrativer er viktig for å skape sammenhenger, viktige byggesteiner i vår identitet og derigjennom skape en bedre ( i betyding mer funsksjonell) selvforståelse. For noen mennesker, gjelder det en selvforståelse i det hele tatt, da selve identiteten kan være fragmentert og selvopplevelsen mangle ord, det som så popt heter alexitymi og manglende mentaliseringsevne. Spesielt fransk og amerikansk psykoanalyse ha vært opptatt av dette.
    Jeg vil anta at du har utdannelse innen psykologi eller psykiatri, selv er jeg på den andre siden, som psykososialt funksjonshemmet (det er ingen hemlighet her at jeg er gal). Jeg nevner dette fordi jeg av en psykolog fikk i oppgave å skrive dagbok, hvor jeg skrev disse linjene rundt dette emnet:

    [...]Hukommelsen er selektiv og plastisk, det gjelder følgelig også ens eget narrativ. Om ens narrativ til dels er et konstrukt, et hjelpemiddel for å finne sin plass og sin rolle i denne tilværelsen som vi så brutalt er kastet ut i, vil enhver dagbok i større eller mindre grad være fiksjon. Faren, slik jeg ser det, ved å skrive dagbok i en terapisituasjon er at den aktive skriveprosessen vil kunne oppmuntre til ytterligere diktning. Når min hukommelse nå engang er preget av store mørke hull, er jeg redd jeg skal falle for fristelsen til å fylle dem. Til å dikte meg bort fra hva jeg, når jeg i det minste forsøker å være ærlig med meg selv, oppfatter som min situasjon, valgene som har ført meg hit og omstendighetene jeg har tatt dem under – kort fortalt, min historie. Et kunstig narrativ kan sikkert være produktivt, men om det dekker over for hva en ikke vet at en vet er jeg redd det vil gjøre lite annet enn å skape forvirring, usikkerhet og oppsplittelse. Kanskje ambivalens er den tenkende persons siste glede.
    I min mening skaper en seg selv gjennom definerende handlinger og sosialt samspill. Selvfølgelig trenger en et narrativ til å handle ut i fra, men jeg finner det også viktig at en innser at dette er et plastisk konstrukt, og at et sementert narrativ aldri kan lede til annet enn kognitiv dissonans og å innsnevre ens eget handlingsrom. For meg er det viktig at en hele tiden skaper seg selv og sin verden, heller en å leve i og med å reorganisere sin egen fortid og gjennom det innsnevre sitt handlingsrom (psykoanalysen har til tider en tendens til å ligne uendelig regress satt i system, og kan oppleves fatalistisk).

    I innlegget du svarte på mente jeg først og fremst å kommentere hva slags narrativer vi skaper oss i vår tid under de senkapitalistiske forhold, heller enn å kommentere viktigheten av et solid narrativ. Dagens unge former i stor utstrekning sine liv og sitt narrativ etter verdier i kulturen vår som er totalt blottet for substans. Vi er blitt endimensjonale menn og kvinner. Så er vi inne på dette med senkapitalismen og frihet til å leve ut vår natur og våre behov igjen.

    Jeg mener ikke å være konsekvent uenig i det du sier, du har nok rett, men kanskje likevel ikke helt.
     
    Ble medlem
    30.04.2008
    Innlegg
    11.870
    Antall liker
    1.398
    Jeg har sansen for deg og det du skriver. Jeg opplever at du formidler noe vesentlig og viktig. Jeg har også sansen for psykoser og psykosenære tilstander. For da er vi ned på grunnfjellet. Det er ikke alltid er er behagelig sted å være, bare så det er sagt. Jeg er heller ingen psykoseromatiker, det hadde for de fleste vært best å ikke ha det slik. Det kan være helt hinsides beskrivelse jævlig når det står på. Den som ikke har opplevd det inn på livet, har ikke anelse om hva det dreier seg om.

    Skillet gal/normal sier likevel ikke mer enn noe om hvilke plager du sliter med, og lite om alt du har å fare med. Og selv om vi har gått på ulike skoler, så skal du ikke trekke opp et skarpt skille mellom oss. Alle har irrasjonalitet og sider i seg som ikke uten videre lar seg forene med 'normaliteten'. Og alle har vi behov for å gjemme oss, enten det er bak en tittel eller en diagnose. Den som har vendt blikket tilstrekkelig inn i sitt eget mørke, vet at så stor forskjell er det tross alt ikke på oss mennesker. Ikke når en kommer ned til grunnfjellet. Det er en høy pris å betale for å ikke gjemme seg.

    Om du kjenner til Wilfred Bion? Hans ideer om hvordan vi håndterer eller håndteres av tanker som ikke vi kan tenke, (boka 'Second Thoughts' f eks) og kanskje spesielt artikkelen 'Attacks on linking' innbiller jeg meg at du ville ha glede av å lese. Han var en veldig spennede - og krevende (noe jeg tror du vil like) - fornyer av psykoanalysen.

    Psykoanalysen har utviklet seg ganske langt fra Freuds deterministiske og mekanistiske syn og har i dag tatt opp i seg så mange, og til dels motstridende retninger, så den er i vår blitt så mangt, hele det interpersonlige feltet har blitt en integrert del og har tilført mye og umistelige bidrag. Det måtte komme, for Freud kunne heller ikke tenke tanker som ikke var mulig tenke. Selv om Gamlefar nok vrir seg i grava.

    Jeg er på ingen måte uenig med deg i at konstruksjonene er plastiske og nettopp konstruksjoner, men det er som det de tjener sin funksjon. Uten dem er vi prisgitt Id-kreftenes intense kaos. Det er det få som tåler over tid uten å bli det vi kaller gal. Synes du kan virke ganske nådeløs med deg selv, for alle har vi mørke i oss som vi håndterer så godt vi kan. De fleste vet ikke det. Noe av mørket kan vi utfordre, og noe skal vi tilgi oss selv for at vi ikke har mot til å nærme oss. I alle fall for tiden, for mot kan jo en ta til seg - på samme vis som det kan mistes.
     
    A

    AK27

    Gjest
    dag1234 skrev:
    Jeg har sansen for deg og det du skriver. Jeg opplever at du formidler noe vesentlig og viktig. Jeg har også sansen for psykoser og psykosenære tilstander. For da er vi ned på grunnfjellet. Det er ikke alltid er er behagelig sted å være, bare så det er sagt. Jeg er heller ingen psykoseromatiker, det hadde for de fleste vært best å ikke ha det slik. Det kan være helt hinsides beskrivelse jævlig når det står på. Den som ikke har opplevd det inn på livet, har ikke anelse om hva det dreier seg om.

    Skillet gal/normal sier likevel ikke mer enn noe om hvilke plager du sliter med, og lite om alt du har å fare med. Og selv om vi har gått på ulike skoler, så skal du ikke trekke opp et skarpt skille mellom oss. Alle har irrasjonalitet og sider i seg som ikke uten videre lar seg forene med 'normaliteten'. Og alle har vi behov for å gjemme oss, enten det er bak en tittel eller en diagnose. Den som har vendt blikket tilstrekkelig inn i sitt eget mørke, vet at så stor forskjell er det tross alt ikke på oss mennesker. Ikke når en kommer ned til grunnfjellet. Det er en høy pris å betale for å ikke gjemme seg.

    Om du kjenner til Wilfred Bion? Hans ideer om hvordan vi håndterer eller håndteres av tanker som ikke vi kan tenke, (boka 'Second Thoughts' f eks) og kanskje spesielt artikkelen 'Attacks on linking' innbiller jeg meg at du ville ha glede av å lese. Han var en veldig spennede - og krevende (noe jeg tror du vil like) - fornyer av psykoanalysen.

    Psykoanalysen har utviklet seg ganske langt fra Freuds deterministiske og mekanistiske syn og har i dag tatt opp i seg så mange, og til dels motstridende retninger, så den er i vår blitt så mangt, hele det interpersonlige feltet har blitt en integrert del og har tilført mye og umistelige bidrag. Det måtte komme, for Freud kunne heller ikke tenke tanker som ikke var mulig tenke. Selv om Gamlefar nok vrir seg i grava.

    Jeg er på ingen måte uenig med deg i at konstruksjonene er plastiske og nettopp konstruksjoner, men det er som det de tjener sin funksjon. Uten dem er vi prisgitt Id-kreftenes intense kaos. Det er det få som tåler over tid uten å bli det vi kaller gal. Synes du kan virke ganske nådeløs med deg selv, for alle har vi mørke i oss som vi håndterer så godt vi kan. De fleste vet ikke det. Noe av mørket kan vi utfordre, og noe skal vi tilgi oss selv for at vi ikke har mot til å nærme oss. I alle fall for tiden, for mot kan jo en ta til seg - på samme vis som det kan mistes.
    Som folk flest er også jeg glad i oppmerksomhet. Når det er sagt var det absolutt ikke min intensjon å få dette til å handle om min person. Det var ganske flåsete av meg å si at jeg er gal all den tid jeg aldri har vist tegn til psykose. Antar at diagnosene mine er dissosiativ lidelse og gad, men jeg har ikke helt styr på hva konsensus er for øyeblikket. Selvfølgelig er det lett å være negativt innstilt til samfunnet som en av de marginaliserte, på den annen side gir det nok noe fordeler som observator.

    Det jeg egentlig ville frem til i tidligere innlegg var at ens ambisjoner, mål og ønsker i stor del preges av den kulturen man er en del av. Og konsumkulturen underbygges i så stor grad av reklame og kommersiell presse at det vil være naivt å tro at dette ikke også påvirker vårt jeg. Du nevnte dette med at plager og diagnoser endrer seg. Det mye omdiskuterte eksemplet med at anoreksi er blitt eksportert fra Amerika til Kina er et godt eksempel på dette. I Kina eksisterte nok allerede den underliggende lidelsen, men symptomene er et resultat av amerikansk kultureksport. New York Times, The Americanization of Mental Illness, http://www.nytimes.com/2010/01/10/magazine/10psyche-t.html.

    Selvfølgelig påvirker også konsumparadigmet vår psyke. At paradigmet skaper ”velfungerende” mennesker innenfor de rammene det setter er et dårlig argument for status quo om en ikke først spør seg selv om rammene er forsvarlig og i menneskenes interesse, likevel er det slik stadardargumentet lyder.

    Gir De tilbøyeligheter til heuristikker og biaser samt et konsumdrevet jeg til et menneske så tar De friheten fra det med det samme.

    Når det gjelder resten av innlegget ditt så satte jeg meget pris på det, men føler ikke helt at jeg har kapasitet til å svare på det nå, ei heller at det er rette plassen. Takk for boktipset!
     
    M

    Morpheus

    Gjest
    Kansje en litt feil tråd å poste min you tube link i, men jeg tror nok at AK27 og Dag vil ha stor glede av å se denne Britiske dokumentaren om dere ikke allerede har sett den. Den er rimelig spot on sett i lys av AK's siste innlegg.

     
    Ble medlem
    30.04.2008
    Innlegg
    11.870
    Antall liker
    1.398
    AK27 skrev:
    dag1234 skrev:
    Jeg har sansen for deg og det du skriver. Jeg opplever at du formidler noe vesentlig og viktig. Jeg har også sansen for psykoser og psykosenære tilstander. For da er vi ned på grunnfjellet. Det er ikke alltid er er behagelig sted å være, bare så det er sagt. Jeg er heller ingen psykoseromatiker, det hadde for de fleste vært best å ikke ha det slik. Det kan være helt hinsides beskrivelse jævlig når det står på. Den som ikke har opplevd det inn på livet, har ikke anelse om hva det dreier seg om.

    Skillet gal/normal sier likevel ikke mer enn noe om hvilke plager du sliter med, og lite om alt du har å fare med. Og selv om vi har gått på ulike skoler, så skal du ikke trekke opp et skarpt skille mellom oss. Alle har irrasjonalitet og sider i seg som ikke uten videre lar seg forene med 'normaliteten'. Og alle har vi behov for å gjemme oss, enten det er bak en tittel eller en diagnose. Den som har vendt blikket tilstrekkelig inn i sitt eget mørke, vet at så stor forskjell er det tross alt ikke på oss mennesker. Ikke når en kommer ned til grunnfjellet. Det er en høy pris å betale for å ikke gjemme seg.

    Om du kjenner til Wilfred Bion? Hans ideer om hvordan vi håndterer eller håndteres av tanker som ikke vi kan tenke, (boka 'Second Thoughts' f eks) og kanskje spesielt artikkelen 'Attacks on linking' innbiller jeg meg at du ville ha glede av å lese. Han var en veldig spennede - og krevende (noe jeg tror du vil like) - fornyer av psykoanalysen.

    Psykoanalysen har utviklet seg ganske langt fra Freuds deterministiske og mekanistiske syn og har i dag tatt opp i seg så mange, og til dels motstridende retninger, så den er i vår blitt så mangt, hele det interpersonlige feltet har blitt en integrert del og har tilført mye og umistelige bidrag. Det måtte komme, for Freud kunne heller ikke tenke tanker som ikke var mulig tenke. Selv om Gamlefar nok vrir seg i grava.

    Jeg er på ingen måte uenig med deg i at konstruksjonene er plastiske og nettopp konstruksjoner, men det er som det de tjener sin funksjon. Uten dem er vi prisgitt Id-kreftenes intense kaos. Det er det få som tåler over tid uten å bli det vi kaller gal. Synes du kan virke ganske nådeløs med deg selv, for alle har vi mørke i oss som vi håndterer så godt vi kan. De fleste vet ikke det. Noe av mørket kan vi utfordre, og noe skal vi tilgi oss selv for at vi ikke har mot til å nærme oss. I alle fall for tiden, for mot kan jo en ta til seg - på samme vis som det kan mistes.
    Som folk flest er også jeg glad i oppmerksomhet. Når det er sagt var det absolutt ikke min intensjon å få dette til å handle om min person. Det var ganske flåsete av meg å si at jeg er gal all den tid jeg aldri har vist tegn til psykose. Antar at diagnosene mine er dissosiativ lidelse og gad, men jeg har ikke helt styr på hva konsensus er for øyeblikket. Selvfølgelig er det lett å være negativt innstilt til samfunnet som en av de marginaliserte, på den annen side gir det nok noe fordeler som observator.

    Det jeg egentlig ville frem til i tidligere innlegg var at ens ambisjoner, mål og ønsker i stor del preges av den kulturen man er en del av. Og konsumkulturen underbygges i så stor grad av reklame og kommersiell presse at det vil være naivt å tro at dette ikke også påvirker vårt jeg. Du nevnte dette med at plager og diagnoser endrer seg. Det mye omdiskuterte eksemplet med at anoreksi er blitt eksportert fra Amerika til Kina er et godt eksempel på dette. I Kina eksisterte nok allerede den underliggende lidelsen, men symptomene er et resultat av amerikansk kultureksport. New York Times, The Americanization of Mental Illness, http://www.nytimes.com/2010/01/10/magazine/10psyche-t.html.

    Selvfølgelig påvirker også konsumparadigmet vår psyke. At paradigmet skaper ”velfungerende” mennesker innenfor de rammene det setter er et dårlig argument for status quo om en ikke først spør seg selv om rammene er forsvarlig og i menneskenes interesse, likevel er det slik stadardargumentet lyder.

    Gir De tilbøyeligheter til heuristikker og biaser samt et konsumdrevet jeg til et menneske så tar De friheten fra det med det samme.

    Når det gjelder resten av innlegget ditt så satte jeg meget pris på det, men føler ikke helt at jeg har kapasitet til å svare på det nå, ei heller at det er rette plassen. Takk for boktipset!
    Jeg leste deg gjerne for bokstavelig. Eller du var for kryptisk. Og jeg dro tråden enda lengre OT. Vi skal vel ikke drive sjelegranskning, men med de diagnosene du nevner er Bion i allefall relevant, for han forsøker å gi en forklaring på hvordan dissosiasjoner oppstår, eller heller hva han tenker må til for at assosiasjoner skal kunne utvikle seg og sammenhenger kan få utvikle seg, og at det er en smertefull mental prosess som vi noen ganger aktivt arbeider mot.

    En annen av mine hjertebarn er Donald Winnicott, ikke samme systembygger som Bion, men en fantstisk evne til å formulere eksistensen mange selvmotsigelser på en innlysnede måte. Og en viktig forløper for vår tids vektlegging av mentaliseringsarbeid som grunnleggende i å finne sin identitet, at den oppstår i spennet mellom lek og virkelighet, i møtet med den meningssbærende andre.

    Jeg er enig med deg om konsumentpresset også fester seg i vår selvoppfatning og at videoen til Morpheus, i all sin rotete og lempfeldige utilstrekkelighet, peker på noen sentrale krefter i oss. Ellers synes jeg videoen var ganske tendensiøs og overflatisk og den gir ikke et riktig bilde av Freud eller hans betyding. Freud ga oss helt avgjørende bidrag i forståelsen av hva det vil si å være menneske, våre kår, og hjelp til å bli mere den vi dypest sett er. Så har andre kommet etter og bygget videre på hans tanker og metoder. Men Freud var psykens svar på Einstein, det er liksom et 'før' og et 'etter' dem.

    GAD er også et svært interessant fenomen, og et tegn i tiden. Stadig mer av våre livsbetingelser skal reduseres til noen bokstaver, som skal fastsettes etter avkryssing på ferdigoppsatte sjekklister, slik at en umiddelbart kan lese hvilke instrumetaliserte og ferdige teknikker som skal settes inn. Motsatsen, det humanistiske prosjekt, at menneskene hele tiden kjemper for sin eksistens sammen med andre og forstår seg selv i samspill med andre, er nesten helt diskreditert og ute av dagens psykiske helsevesen. Tenkingen har gått av moten, og blårussen har tatt over. Det er veldig synd, for hvis vi reduseres til kun akronymer, uønskede symptomer og kjemiske prosesser i hjernen, da mister vi vår unike menneskelighet. Og den er jo umistelig. GAD kan like lett forstås som en fremmedgjøring av smertene ved at livsbetingelsene alt for ofte er et par nummer for små for mange av oss. Og da er det først og fremst livsbetingelsene som må angripes, ikke smerten.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Nifelheim skrev:
    Slubbert skrev:
    Nå ligger det trolig mer bak enn hva som kommer frem i den artikkelen.
    Man kan jo håpe på at Arbeiderpartiet, KrF og SV som stemte for at restauranten skal straffes med tidsavgrenset inndraging av skjenkebevillingen at de selv opplever akkurat det samme på valgdagen. Hjerneløse paragrafryttere og natige pietister er vel det siste noen byer trenger når det kommer til politikere.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.204
    Antall liker
    10.761
    Gjestemedlem skrev:
    Nifelheim skrev:
    Slubbert skrev:
    Nå ligger det trolig mer bak enn hva som kommer frem i den artikkelen.
    Man kan jo håpe på at Arbeiderpartiet, KrF og SV som stemte for at restauranten skal straffes med tidsavgrenset inndraging av skjenkebevillingen at de selv opplever akkurat det samme på valgdagen. Hjerneløse paragrafryttere og natige pietister er vel det siste noen byer trenger når det kommer til politikere.
    Så du mener at man gjør feil når loven følges? Hva med å ta for seg loven istedefor de som håndhever den?
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn