De førstnevnte, de venstreradikale, driver en godt skjult kamp for å få det norske samfunnet styrt etter deres verdier. De har lyktes svært godt med dette så langt, fordi de (av mediene) får agere som om de var objektive sannhetsvitner.
Et godt eksempel på dette er Berit Berg, som er professor i sosialt arbeid ved NTNU og har rettet skarp kritikk mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem, for sistnevntes medvirkning i Resett. Berg brukte sin innflytelse ved ISA til å bidra til at Eikrem ble refset av instituttledelsen og kalt inn på teppet
Dette dreier seg med andre ord om en akademiker med en viss innflytelse og troverdighet i media. Det som sjelden nevnes er at Berg har vært aktiv i både AKP-ml og Rød Front, to svært ytterliggående venstrevridde grupperinger.
Under det forrige århundret herjet to ekstremistiske ideologier i Europa. Begge forårsaket millioner av tapte menneskeliv. Begge to utløste krig og konflikt. Men det er kun en av dem vi har tatt et skikkelig oppgjør med. Etter andre verdenskrig ble fascister og nazister henrettet, og man har sørget for å gjøre oppvoksende generasjoner bevisste på nazistenes grusomheter. Det sistnevnte har vært helt riktig og viktig.
Det samme har aldri skjedd med sosialismen og kommunismen. Selv om disse ideene har tatt livet av flere mennesker enn nazistene kunne drømme om, så er ikke betegnelsen kommunist i nærheten av like injurierende som nazist eller fascist. Det er det ingen logisk grunn til. De rendyrkede sosialistiske og kulturmarxistiske ideene på ytterste venstre er like farlige og like menneskefiendtlige som de fascistiske ideologiene på ytre høyre. For historien har vist hva som skjer i samfunn der sosialistenes planøkonomi blir implementert og staten har all makt, og dagens utvikling i vestlige samfunn viser hvilken destruktiv utvikling som tar til, når de venstreradikales patologiske altruisme blir rådende for etablissementets innvandrings- og integreringspolitikk.
Likevel er kontrasten mellom fascisters og sosialisters anseelse i samfunnet enorm den dag i dag. Fascistene er samfunnets avskum, forhatte, marginaliserte og bortgjemte. Den som har hatt forbindelser til slike høyreekstreme krefter vil slite enormt på arbeidsmarkedet. Samtidig bekler personer som har hatt samrøre med sterkt ytterliggående venstrevridde krefter, som Berit Berg, prestisjetunge stillinger i akademia. Venstreekstremismen står også sterkt blant norske journalister.