Ikke enig. Realpolitisk er forskjellen mellom røde og blå noen promiller på statsbudsjettet, kanskje privat kontra offentlig drift av en perifer jernbanestrekning eller noen barnehager, men i det store og hele småtterier. Landets økonomiske politikk er staket ut av embetsverket og går i det store og hele på autopilot selv om det flikkes litt her og der. Og i innvandringspolitikken har AP apet etter (pun intended) FrP ettersom realitetene har sunket inn, så jeg ser ikke for meg noen store forskjeller der heller. Og noen hundre asylsøkere fra eller til er uansett ikke avgjørende for landets fremtid.
Men når det kommer til moral og dertil hørende lovgivning har KrF mye destruktiv kraft. Det advares allerede mot uthuling av abortloven, og de har allerede oppnådd store seiere som KRLE og kontantstøtten, til ulykke for landet. Og man kan også godt se for seg at de kan få gjennomslag for å blokkere rusreform eller andre sårt tiltrengte liberaliseringer av forkvaklede forbud. Genteknologi og GMO er de i mot, tidlig ultralyd, stamcelleforskning, homofiles rettigheter...og de vil ha obligatoriske skolegudstjenester og generelt gjøre hva de kan for å forhindre "avkristning" av landet. Andre livssynsorganisasjoner kan få vanskeligere kår, eller folk som lever i andre samlivsforhold enn de tradisjonelle, enten det er barnløse, single, polygame eller andre. Hvis resten av partifloraen kappes om å bøye seg fremover for å bli tatt bakfra av KrF slik man ser i dag, så må landet dras baklengs inn i fremtiden i stedet for å kunne lede an på noe som helst.
At KrF fravristes vippeposisjon og makt er IMO overordnet spørsmålet om blå eller rødgrønn regjering. Andre partier i Norge burde behandlet KrF slik som svenskene behandler Sverigedemokratene.
