Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Voff]

Hvordan smaker slikt hjemmelaget øl? På 80-tallet var det populært å lage vin hjemme. Det var jammen ikke godt.

 

[realist]

Hvordan smaker slikt hjemmelaget øl? På 80-tallet var det populært å lage vin hjemme. Det var jammen ikke godt.

Joda, hjemmelaget rabarbravin laget av meg selv var en storslager i min omgangskrets på den tiden, utrolig god ble den, og utrolig fort oppdrukket! Damene likte den veeldig godt...
Du mente kanksje vin basert på butikkkonsentrat?

 

[Gjestemedlem]

Vin er svært vanskelig å få til privat. Øl er mye enklere. Godt hjemmelaget øl (fra grunnen av) kan smake like godt som det man kjøper i butikken eller på statsmonopolutsalget. Øl som Nøgne Øs Two Captains smaker typisk godt hjemmebrygg.

Så mye av det som selges fra Ø, Ægir, Håndbryggeriet etc. er godt mulig å få til hjemme også om man er nøye og bruker gode råvarer. Om man ikke når helt opp til de beste, så kan man i hvert fall oppnå øl som ikke står mye tilbake fra ned nest øverste skiktet.

Øl basert på kits blir derimot ikke godt. Da er vi i samme gate som hjemmelaget kit-vin.

 

[nb]

Hvordan smaker slikt hjemmelaget øl? På 80-tallet var det populært å lage vin hjemme. Det var jammen ikke godt.

Potensielt svært godt. I verste fall helt greit så lenge det ikke blir infisert. Nøgne ø porter og nøgne ø ipa er originalt hjembrygg fra fyren bak nøgne ø. Nøgne ø two captains er vinneren av nm i hjemmebrygging for et par år siden. Prosessen er enkel og det kreves minimalt med utstyr. Prinsipielt er det liten forskjell på hjembrygg og kommersielt mikrobrygg. Pils er noe av det vanskeligste å lage da prosessen er mer komplisert og langvarig samt at feil blir mer tydelige enn i ales da det ikke er så mye humle etc å gjemme seg bak. Overgjæret øl som ales gjøres et par uker rundt 20 grader, det er enklere å få til hjemme enn noe som skal stå lenge på lav temperatur.

 

[nb]

Øl lages basically som følger:
- varm opp vann, ha i knust malt. La stå en time på en gitt temperatur. Isoler kjelen med en dyne, liggeunderlag eller hvasomhelst for at den skal holde best mulig på temperaturen.
- skyll maltet med varmt vann til ønsket toaltmengde før kok (typisk i underkant av 30 liter for en 25-liters batch)
- kok en time, tilsett bitterhumle ved start av kokingen og smakshumle mot slutten av kokingen.
- kjøl ned så raskt som mulig til ca 18 grader. La stå en times tid tildekket for å få bunnfellt humlerester og annet grums.
- tapp over på gjæringskar og tilsett gjær. Rist som faen for å få inn mest mulig oksygen.
- la stå to uker
- lag sukkerlake og ha i tomt gjæringskar. (sukker trengs for å få kullsyre). Tapp over fra gjæringskar til karet med sukkerlaken vha en hevert.
- tapp på flasker og kork flaskene
- la stå en uke eller to i romtemperatur slik at kullsyre utvikles.

That´s it i grove trek. Etter koking må man være svært nøye med hygiene - alt som skal i kontakt med eller i nærheten av den søte vørteren må desinfiseres. Gjørs enkelt med StarSan som fås overalt hvor det selges bryggeutstyr. I tidsbruk er det snakk om en (lang) kveld, type 5-6-7 timer for stegene frem til vørteren er satt til gjæring, litt tid for flaskevasking og tapping, ellers passer det seg greit selv. Bør ha stabil temperatur under gjæring - jeg gjærer på dass i kjelleren, en liten varmeovn og døren på gløtt sørger for 19-20 grader rimelig stabilt. Til sommeren tror jeg kjelleren vil ha perfekt temperatur helt på egen hånd. Når jeg får ånden over meg skal jeg modde et kjøleskap eller en fryseboks til å ha holde ønsket temperatur.

For å regne ut alkoholinnholdet måles sukkerinnholdet før og etter gjæring, da er det en smal sak å beregne hvor sterke sakene er.

Mitt enkle hjemmebryggeri består i alle hovedsak av følgende utstyr (se http://www.bryggselv.no/products/brew-in-bag-allgrain-sett-30l2 og http://www.bryggselv.no/products/nybegynner-sett-25l)
-36l kjele med kran til å meske og koke i
-meskepose til å ha malten i
- 30l gjæringsdunk i plast med skrulokk og gjærlås
- 36l bøtte for omstikking ifm sukkertilsetting
- kobberspiral med hageslangekobling eller kjøkkenkrankobling for vørterkjøling
- ochselvekt for måling av sukkerinnhold
- hevert med pumpe
- stang for å tappe på flakse (essensielt en kran som åpnes når den treffer bunnen av flasken og lukkes når den dras ut)
- flaskeskyller for å desinfisere flaskene
- flaskebørste
- flasketre for å sette desinfiserte flasker til avrenning
- et par store plastbakker fra IKEA for flaskevask, forhindre søl etc
- termometer
- StartSan steriliseringsguffe for desinfisering

I tillegg har jeg kjøpt emyltelmerkolbe og magnetrører for å lage gjærstrarter (kan også lages uten slikt utstyr), refraktometer for å kunne måle sukkerkonsentrasjonen i vørter kun med et par dråper vørter tilgjengelig og litt annet leketøy. Totalt har jeg vel brukt rundt 8000 på hardware for ølbrygging, og da har jeg brukt langt mer enn hva som faktisk er nødvendig.

 

[vredensgnag]

Ja, ja. Wangensten lagde en usedvanlig god ost som de kalte Bufar. Meget god, overrasket flere av mine gjester når jeg sa den var norsk.

Norgesgruppen oppdaget osten - og ville ha den "i bulk."

Så nå er den ikke like god, den er blitt tonet ned og har mistet sin karaktér.

 

[Audiophile-Arve]

Mkrobryggeri er veldig greitt, men kvifor ikkje kvar mann sitt eige nanobryggeri? Desse dingsane kostar då ikkje meir enn ein litt feit pickup. Og det er vel fleire enn meg som laga heimebrygg i ungdomstida.....Får snakke med den skumle vossingen Stig Arne Skilbrei, tenkjer eg. Han drikk støtt dette klump-ølet frå Voss.....

 

[nb]

Fann denne oppskrifta på nett: Hvordan lage pancetta (bacon)
Alt for dillete og omfattande, ville bestefar ha sagt (med styggare ord, sjølvsagt), men for den som likar sånt....

Panchetta kjøpes for 190 svenske kroner pr. kilo på harryhandel.
Giveaway - standard pris i fjonge norske dagligvarebutikker ligger på ca 450 kroner kiloen.
Skjæres i passe store biter og fryses. Kjøper inn et par ganger i året og har det alltid tilgjengelig.

 

[Audiophile-Arve]

Nordfjord-pancetta lagast av svineribbe (aller helst den bakerste delen utan bein og brusk), som kan kjøpast for 30 kr i og etter sesongen. Dette kjøtet er ikkje av aller beste kvalitet, men kan duge dersom du ikkje har ambisjonar om å bruke det som spekemat, men til tilsetjing i ymse matrettar. Av og til får du "ferdig ruta" svineribbe. Det er ikkje noko vidare, fordi det tørkar så fort at du ikkje får spekeprosess, berre tørkeprosess. Og så er det no eingong større overflate, der tvilsame miljø kan utvikle seg.

Gni inn kjøtet med sukker. Begravast deretter i grovsalt ei knapp veke. Hengast så opp, fyrst i eit varmt rom nokre dagar. Børst så av saltet med ein stiv kost (ei oppvaskbørste som er dedikert til akkurat dette kostar ein tiar) Hengast så på eit eigna tørkeloft til det får rett konsistens (vesentleg fastare enn slikt vassblese flesk du kjøper i butikk, men ikkje heilt steinhardt).

Dette er spekeflesk, og er brukandes til dei fleste oppskrifter der pancetta steikast. Dersom du skal ha fram kryddersmak, kan krydder tilsetjast før/under steikeprosessen. Eg har også eksperimentert med å krydde før tørkeprosessen. Det fungerer greitt med pepar og/eller paprika, men det vert på ein måte som ketchup - ein artig smak, men litt travelt i lengda. Kvitlauk har eg ikkje brukt (passar ikkje alltid til det eg har tenkt å bruke spekeflesket til. Tenk berre pannekaker med kvitlaukspancetta. Skrekk og gru!).

Samanrulling slik pancetta eigentleg skal lagast, unngår eg. Har ikkje skikkeleg kontroll med tørkeprosessen då.

Manglar du skikkeleg tørkeloft, kan du prøve eit kjøleskåp utan automatisk avriming. Ha temperaturen såpass høg at drikke ikkje har komfortabel temperatur, og syt for at kjøtet aller helst heng, eller iallfall er på ei rist der du kan snu det ofte. Automatisk avrimande kjøleskåp (iallfall dei eg har brukt) har ein tendens til å la kjøtet slå seg, medan det gamle reservekjøleskåpet eg endå har etter hybellivet i Volda, fungerer perfekt.

 

[Audiophile-Arve]

Tørking er ein vanskeleg prosess, og her må du eksperimentere nokre gongar før du får topp resultat. Oppskrifter som seier at du skal henge det fuktig opp i eit fuktig miljø, er nok kalibrerte mot ein annan grad av "fuktig" enn vestlandsk kystklima. Eg tilstrebar å få denne tørkehinna før eg heng det på den ordentlege tørkeplassen der det skal modne, for då reduserast faren for at kjøtet slår seg, og kan verte surt.
Bestefa berga surt kjøt ved å vaske det i saltlake og gni det tørt med eit bomullsstoff som likna på gasbind. Har ikkje sett det sidan, men når kjøtet slår seg, må du så raskt som råd gni vekk tendensar til mygling. Den svarte typen som smakar intenst vondt, er giftig. Den grøne må berre gnukkast bort når han kjem.

 

[Gjestemedlem]

Tørking er ein vanskeleg prosess, og her må du eksperimentere nokre gongar før du får topp resultat. Oppskrifter som seier at du skal henge det fuktig opp i eit fuktig miljø, er nok kalibrerte mot ein annan grad av "fuktig" enn vestlandsk kystklima. Eg tilstrebar å få denne tørkehinna før eg heng det på den ordentlege tørkeplassen der det skal modne, for då reduserast faren for at kjøtet slår seg, og kan verte surt.
Bestefa berga surt kjøt ved å vaske det i saltlake og gni det tørt med eit bomullsstoff som likna på gasbind. Har ikkje sett det sidan, men når kjøtet slår seg, må du så raskt som råd gni vekk tendensar til mygling. Den svarte typen som smakar intenst vondt, er giftig. Den grøne må berre gnukkast bort når han kjem.

Ja det var noe slikt som skjedde med mitt forrige forsøk. Det ble for fuktig og ingen tørking og det begynte å gå mugg der hvor tauet var festet, selv om det var godt saltet. Tok ikke sjansen på å beholde det så det ble kassert. Må nok prøve å få en tørrere overflate før det henges til speking neste gang.

 

[Audiophile-Arve]

Jepp. Vi vestlendingar har vårt å stri med......
Elles kan du stikke på IKEA eller Biltema for å få tak i krokar i rustfritt stål som du kan henge kjøtet i.

 

[ymir]

DIY er tingen også med mat

Når det kommersielle markede ikke kan skaffe eller selger bare junk,
da må det bli DIY,her på kjeakjøtt .









Har også hatt gris gående her på en holme midt i elva.Frittgående gris er i egen klasse.
DIY er tingen,sammen med egenproduserte poteter og grønnsaker som vi var selvforsynt med.
En trenger ca.200 m2 til selvforsyning .

 

[Audiophile-Arve]

Kva beitar grisen på?

 

[ymir]

Kva beitar grisen på?

Appetittforing med kraftfor og matrester + det de gravde frem selv.De er jo flinke på åkerrydding.


De siste uker før slakting,redusert tilgang på kraftfor,med innsamling av rognebær
nøtter,einer etc.Men forsiktig med einer,den setter lett sitt preg på kjøttet.

Kjøpte en gang et villsvin-slakt fra Haukelid,foret opp på kraftfor,brød og annet
frukt/grønt fra den lokale butikken,det ble en skuffende juleribbe.

 

[Audiophile-Arve]

Har litt erfaring med slakt av dyr som har gått på spesielt for. Geit som har fått ramslauk er klassisk, og ikkje fordi det er så godt. Men vi hadde tilgong på ein del utegangargeit som måtte ete tare og tang om vinteren, og som hadde fantastisk godt kjøt. Så fekk eg smake sau frå Austevoll som hadde vore på same diett. Heilt fantastisk godt kjøt der også.
Så har vi "Bellota" (eikenøtt) kvaliteten av spekeskinke. Eg har fått "kvitgris" som har fått dette, sjølv om eikenøtter i all hovudsak er reservert for dei iberiske svina, som har ein annan fettstruktur (marmorerar) enn kvitgris. Og det kjennest absolutt att, sjølv om eg har inntrykk av at den største delen av smaken mest sit i feittet (derav er denne marmoreringa så ettertrakta).
Hugsar de svinekotelettane for ti - tolv år sidan som smakte sild? Tenkjer det var kraftforet... Mais smakar ikkje så mykje, men likevel...

 

[ymir]

Hei

For de som lurer og tråden handler om mat og pris i Norge.
Vi hadde to griser.dersom alt hadde gått greit hadde kg. pris blitt sånn ca. butikkpris.
Men da den ene grisen fikk raudflekk-sjuke steg kg.prisen en god del.
Et dyrlege besøk og medisiner ordnet det.

 

[Audiophile-Arve]

Vi er då ikkje fullstendig off-topic vel? Berre litt i ytterkanten....

Ei radikalprivatisering av jordbruket det ein går utanpå både landbruksoppgjer og monopolistar, rett attende til naturalhusald er då vel postivt, både etter mørkeblåkonservatisme og klassisk anarkistisk ideologi? Kan vel ikkje bli betre enn det.
Hurra for grisane dine, Ymir. Bra dei stod av raudflekk-sykja. Har aldri høyrt om slikt, men det var iallfall eit skummelt namn....

 

[ymir]

Vi er då ikkje fullstendig off-topic vel? Berre litt i ytterkanten....

Ei radikalprivatisering av jordbruket det ein går utanpå både landbruksoppgjer og monopolistar, rett attende til naturalhusald er då vel postivt, både etter mørkeblåkonservatisme og klassisk anarkistisk ideologi? Kan vel ikkje bli betre enn det.
Hurra for grisane dine, Ymir. Bra dei stod av raudflekk-sykja. Har aldri høyrt om slikt, men det var iallfall eit skummelt namn....

Forskjellen på anarkistene og de mørkeblå er at de førstnevnte ofte har prøvd og erfart det fysiske slitet sjølvberging krever.
Den andre grupperingen har ikke peiling og ville aldri nedlate seg til noe sånt som fysisk arbeid.De får bare andre til å ta den biten og er
av den oppfattning at alt kan kjøpes for penger.

Ellers er denne mannen et forbilde ang. naturalhushaldning.

[h=1][FONT=Arial, Helvetica, sans-serif]Hedersmannen Stein Jarving 1945 - 2005[/FONT][/h]



Gateavisa 175: Hedersmannen Stein Jarving

berginnhold

Vi viste heller ikke hva raud-sykje var,partneren er sauebonde,men kona hans visste hva grisen led av.

Det er for mange som tror at matproduksjon er enkelt

 

[cruiser]

Nesten litt komisk at noen tror at det bare er i Norge dagligvarebransjen er dominert av svært få aktører..

 

[vredensgnag]

"Jeg personlig har itte vøre klar over det," sier lederen av Bonde- og småbrukarlaget i radioen. "Det må vi for all del få slutt på."

TINE skriver på sine nettsider at de vil fjerne palmeolje fra sine produkter.
Problemet: kyrne får i seg en stor innsjø med palmeolje i kraftfôret.

TINE: "Vi har ikke opplevd det naturlig å opplyse om det."

Godt norsk.

 

[Spiralis]

Typisk norsk å la seg lure !

 

[Boffen]

Soya er vel like ille, om ikke værre.

 

[emokid]

Får stadig kommentar som veganer at "soya er så farlig" fordi det er GMO. GMO-soya fåes ikke som menneskføde i norge, og er meget sjeldent generelt sett.
Soya som går til dyrefor, derimot....

 

[realist]

"Jeg personlig har itte vøre klar over det," sier lederen av Bonde- og småbrukarlaget i radioen. "Det må vi for all del få slutt på."

TINE skriver på sine nettsider at de vil fjerne palmeolje fra sine produkter.
Problemet: kyrne får i seg en stor innsjø med palmeolje i kraftfôret.

TINE: "Vi har ikke opplevd det naturlig å opplyse om det."

Godt norsk.

Norske forbrukere KREVER at det finnes ingen smørkrise i Norge. Har norske forbrukere krevd palmeoljefritt smør? Kan ikke huske å ha sett det.....
Hvor mye er det i den alternative maten som kommer fra eu, kan ikke huske en eneste gang at norske forbrukere har forlangt palmeoljefri mat, selv om det i seg selv antakelig er veien å gå. Har du sjekket hva eu-kyr har som meny i forhold til dette? Selv har jeg ingen anelse, men så er jeg da heller ingen advokat som må vite svaret før jeg spør. Jeg bare undres.

 

[nb]

Folk som opplever smørkrise mens det både er fløte og rømme å få i butikken kan bare ha det så godt.

 

[Gjestemedlem]

Smørkrisen varer ennå. Det er knapt mulig å oppdrive annet enn tinesmør i butikkene om man ikke vil betale en kvart tusenlapp pr kilo hos Meny, eller er heldig å finner noe overtollpriset Lurpak i en eller annen butikk.

Kvelertaket på forbrukerne er hardt og langvarig.

Når det en og annen gang er fløte på datotilbud er det en god anledning til å lage opp litt selv. Tar ikke mange minuttene med en blender eller kjøkkenmaskin. Men synd at mange butikker ikke får føre noe annet enn tinefløte. :/

 

[vredensgnag]

He-he. Da jeg fortalte noen jeg kjenner om hvor lett det er å lage smør selv, under forrige smørmangel, fikk jeg følgende morsomme spørsmål:

"Er det lov?"

 

[Pink_Panther]

Morsomt å se at noen anser smør fra Lurpak som en delikatesse fremfor Tine.

 

[Gjestemedlem]

Morsomt å se at noen anser smør fra Lurpak som en delikatesse fremfor Tine.

Det er nok lurt å begrense fantasien stundom. Ingen som har kommentert kvaliteten på Lurpak overhodet, så her er det nok bare dine konspiratoriske fakulteter som jobber overtid.

Den ene store fordelen med Lurpak er at det ikke er Tine som står bak.

Det er litt som med produkter fra den okkuperte vestbredden, Monsanto eller klær sydd av 5 åringer i Bangladesh, eller organer høstet fra henrettede politiske fanger i Kina. Noen ganger er det bare helt greit at det finnes alternativer man kan velge.

Tine gjør alt som står i deres makt for at vi ikke skal kunne velge.

 

[cruiser]

Morsomt å se at noen anser smør fra Lurpak som en delikatesse fremfor Tine.

Det er nok lurt å begrense fantasien stundom. Ingen som har kommentert kvaliteten på Lurpak overhodet, så her er det nok bare dine konspiratoriske fakulteter som jobber overtid.

Den ene store fordelen med Lurpak er at det ikke er Tine som står bak.

Det er litt som med produkter fra den okkuperte vestbredden, Monsanto eller klær sydd av 5 åringer i Bangladesh, eller organer høstet fra henrettede politiske fanger i Kina. Noen ganger er det bare helt greit at det finnes alternativer man kan velge.

Tine gjør alt som står i deres makt for at vi ikke skal kunne velge.

ok, sikkert derfor de tilbyr distribusjon for småskala produsenter og andre..

 

[Gjestemedlem]

ok, sikkert derfor de tilbyr distribusjon for småskala produsenter og andre..

Og vi nevner i fleng..?

Ikke mange småskala produsenter (og andre) av smør i norske butikkene. Kun tine og tineeide/tinekontrollerte selskaper. Du har jo Brimi... men det er jo produsert av Tine, og rørosmeieriet som er deleid av Tine.

I denne delen av landet finnes det i alle fall ikke noe annet. Jo, tine får produsert noe i frankrike etter egen oppskrift, slik at de kjapt skal kunne benytte denne kanalen slik at ikke noe andre aktører skal få tilgang til butikkene om de selv får leveringsproblemer igjen.

De har full og total kontroll på hele markedet.

For å fatte hvor gjennomkorrupt dette kan det kanskje være en øvelse å bytte ut Tine med f.eks. Coca Cola eller Nestle. Tenk om de hadde fått operere på samme måten i det norske markedet? Da kanskje hadde det demret litt for folk og en viss manglende aksept ville lettere kommet til overflaten.

Men fordi Tine gjemmer seg bar en intrikat eierstruktur så får de tillatelse og aksept til å oppføre seg som de gjør, uten at folk ser den grove korrupsjonen og manipuleringen som ligger bak.

 

[Sluket]

Lurpak har jeg spist, titt og ofte. I mangel på noe bedre.... Smakte absolutt ingen ting. Fysj & pføy...

 

[cruiser]

Tja, lite lokalt smør i butikkene, noe bedre i storhusholdningen til Tine, men de som vil kan benytte seg av Tine sin distribusjon, mangel på småskala smør i butikkene handler mer om manglende interesse i befolkning og bønder. Når det gjelder ost og andre fersk/kjølevarer er situasjonen en helt annen, her distribueres alt fra tingvoll ost til salma laks med Tine. Vi som ivrer for norsk mat vil gjerne beholde disse ordningene gjennom Tine og Nortura, ved voksende interesse i befolkningene(som har pågått noen år nå) så har man unike muligheter i Norge, ikke bare får man distribuert gårdsproduktene sine men Tine plikter også å ta imot råstoff som blir til "overs".

 

[Pink_Panther]

Lurpak har jeg spist, titt og ofte. I mangel på noe bedre.... Smakte absolutt ingen ting. Fysj & pføy...

Da må det være noe galt med deg. All mat som er produsert utenfor Norge har jo høy kvalitet. Forferdelig at vi ikke kan ha billig, europeisk mat i butikkene våre.

 

[cruiser]

Smøret kommer fra geita! - Norsk Landbrukssamvirke

Greit eksempel på at det skjer endel mer enn det som kan sees i den lokale kiwi butikken

 

[Gjestemedlem]

Tja, lite lokalt smør i butikkene, noe bedre i storhusholdningen til Tine, men de som vil kan benytte seg av Tine sin distribusjon, mangel på småskala smør i butikkene handler mer om manglende interesse i befolkning og bønder. Når det gjelder ost og andre fersk/kjølevarer er situasjonen en helt annen, her distribueres alt fra tingvoll ost til salma laks med Tine. Vi som ivrer for norsk mat vil gjerne beholde disse ordningene gjennom Tine og Nortura, ved voksende interesse i befolkningene(som har pågått noen år nå) så har man unike muligheter i Norge, ikke bare får man distribuert gårdsproduktene sine men Tine plikter også å ta imot råstoff som blir til "overs".

Tine har et godt og effektivt distribusjonsnett, og det er hyggelig at noen utvalgte produsenter får innpass der. Det er dette Tine burde handle om. Lands- og regionsdekkende distribusjon av produkter fra mindre produsenter. Her er det et stort potensiale som kan utnyttes.

Men så lenge dette konkurrerer med Tines egne produkter vil det alltid settes sterke begrensinger på hva som tillates, slik at jeg er redd det aldri vil kunne så et omfang der det blir særlig volum ut av det.

En svært god løsning her ville være å dele opp Tine og lage uavhengige enheter av dette.

Distribusjonsnettet og -kanalene bør være i et eget selskap som ikke på noen måte skal favorisere Tines egenproduksjon fremfor andre konkurrenter.

Videre bør eventuell markedsregulering foretas av en egen og uavhengig organisasjon, med representanter for tine, andre produsenter, butikker og ikke minst forbrukerne.

Så kan man ha produksjonsavdelinger som i dag, for meieriprodukter.

Annen produksjon av ikke-meierivarer bør kanskje også være organisert i en egen enhet. Juice, fruktprodukter og importvarer.

Får vi til noe slik kan vi kunne beholde de positive elementene som eksisterer i dag, men samtidig gi et mye større spillerom for småskalaprodusenter, og forhåpentligvis også store etterhvert.

 

[Gjestemedlem]

Smøret kommer fra geita! - Norsk Landbrukssamvirke

Greit eksempel på at det skjer endel mer enn det som kan sees i den lokale kiwi butikken

Det blir artig å prøve produktet. Håper det smaker godt.

Men dette produktet har ikke oppstått fordi Tine ønsker å tilby forbrukerne noe nytt. Hensyn til forbrukere er en fjern tanke i Tine.

Det handler rett og slett om at det er overskudd på geitemelk, om man må finne på en lur måte å bli kvitt det på siden brunost etterhvert blir ansett som et litt usunt sukkerpålegg a la Nugatti, med fallende etterspørsel.

Handelsbladet

Så noe må man jo bruke det til... og noe av det mest melkekrevende man kan lage er jo ... smør. Med litt fjong innpakking og masse reklame kan det sikkert selges endel av dette.

Litt synd at ingen i tinesystemet har fattet at man kan lage de herligste lagringsverdige hardoster av geitemelk og sauemelk. Men det ville jo smake noe, og det er skummelt og må unngås. Enda mer synd at det ikke finnes noen andre produsenter som kan nyttegjøre seg råstoffet.

 

[cruiser]

Tja, lite lokalt smør i butikkene, noe bedre i storhusholdningen til Tine, men de som vil kan benytte seg av Tine sin distribusjon, mangel på småskala smør i butikkene handler mer om manglende interesse i befolkning og bønder. Når det gjelder ost og andre fersk/kjølevarer er situasjonen en helt annen, her distribueres alt fra tingvoll ost til salma laks med Tine. Vi som ivrer for norsk mat vil gjerne beholde disse ordningene gjennom Tine og Nortura, ved voksende interesse i befolkningene(som har pågått noen år nå) så har man unike muligheter i Norge, ikke bare får man distribuert gårdsproduktene sine men Tine plikter også å ta imot råstoff som blir til "overs".

Tine har et godt og effektivt distribusjonsnett, og det er hyggelig at noen utvalgte produsenter får innpass der. Det er dette Tine burde handle om. Lands- og regionsdekkende distribusjon av produkter fra mindre produsenter. Her er det et stort potensiale som kan utnyttes.

Men så lenge dette konkurrerer med Tines egne produkter vil det alltid settes sterke begrensinger på hva som tillates, slik at jeg er redd det aldri vil kunne så et omfang der det blir særlig volum ut av det.

En svært god løsning her ville være å dele opp Tine og lage uavhengige enheter av dette.

Distribusjonsnettet og -kanalene bør være i et eget selskap som ikke på noen måte skal favorisere Tines egenproduksjon fremfor andre konkurrenter.

Videre bør eventuell markedsregulering foretas av en egen og uavhengig organisasjon, med representanter for tine, andre produsenter, butikker og ikke minst forbrukerne.

Så kan man ha produksjonsavdelinger som i dag, for meieriprodukter.

Annen produksjon av ikke-meierivarer bør kanskje også være organisert i en egen enhet. Juice, fruktprodukter og importvarer.

Får vi til noe slik kan vi kunne beholde de positive elementene som eksisterer i dag, men samtidig gi et mye større spillerom for småskalaprodusenter, og forhåpentligvis også store etterhvert.

Det her regner jeg med du kan dokumentere?

 

[cruiser]

Smøret kommer fra geita! - Norsk Landbrukssamvirke

Greit eksempel på at det skjer endel mer enn det som kan sees i den lokale kiwi butikken

Det blir artig å prøve produktet. Håper det smaker godt.

Men dette produktet har ikke oppstått fordi Tine ønsker å tilby forbrukerne noe nytt. Hensyn til forbrukere er en fjern tanke i Tine.

Det handler rett og slett om at det er overskudd på geitemelk, om man må finne på en lur måte å bli kvitt det på siden brunost etterhvert blir ansett som et litt usunt sukkerpålegg a la Nugatti, med fallende etterspørsel.

Handelsbladet

Så noe må man jo bruke det til... og noe av det mest melkekrevende man kan lage er jo ... smør. Med litt fjong innpakking og masse reklame kan det sikkert selges endel av dette.

Litt synd at ingen i tinesystemet har fattet at man kan lage de herligste lagringsverdige hardoster av geitemelk og sauemelk. Men det ville jo smake noe, og det er skummelt og må unngås. Enda mer synd at det ikke finnes noen andre produsenter som kan nyttegjøre seg råstoffet.

Det her kan du opplagt ikke noe om, dette handler om ildsjeler og håndverkere på små meierier i utkantnorget som er genuint opptatt av det de holder på med, samt nye produkter og gamle håndverkstradisjoner.

Det er veldig vanskelig å diskutere med deg når du har så lite innsikt i næringsmiddelindustrien krydret med en solid dose paranoide vrangforestillinger.