Den der så utrolig spennende ut Valentino! Man hører gjerne en ørliten beskrivelse og/eller evaluering. Jeg har blitt litt på det der kjøret selv, bl.a etter de uendelige gledene som er å finne f.eks i cd'er fra Susanne Heinrich og også hos Julian Bream;
KEF'ene viser seg stadig fra nye sider ja, den ene mer imponerende enn den andre. Dette at man kan få et slikt fullskala panorama uten antydning til huller var nesten uventet; jeg har aldri hatt høyttalere hjemme som har klart det samme. For en erkefryd å snuse rundt i orkesterene i lifelike scale!
I så måte er jeg litt skuffet over nå-snurrende Mahler; de laget da virkelig langt bedre opptak før i tiden. En lyd-sammenlikning mellom f.eks den over 50 år gamle Faust-plata jeg viste på forrige side og den nye Mahleren ender slett ikke i favør den nye! For å si det slik. Slikt er morsomt å reflektere over... skyldes det dagens teknologi? Eller dagens teknologibrukere? Hmmm...
Når det så er sagt; Toref, til ditt spørsmål; jeg er ingen generell fan av Boulez i Mahler, og synes han i tidligere tider ble for klinisk og stakkato for min smak; men jeg hører da at han gjør gode ting om dagen; de nyeste platene hans synes jeg er glitrende, og denne #2 i særklasse. Dette ville ha vært en av mine foretrukne moderne M2'er om jeg ikke hadde noen. Kanskje ved siden av Gielen sin.
Mvh Vidar P
