Skjønner at jeg også sliter med hukommelsen på eldre dager, men riktig som du påpeker her. Hjemme så gikk "LP-snurra" rimelig ofte, og ble stort sett referert til som platespilleren.
Vet du, den høyttaleren er egentlig litt av et varp til tross for sine begrensninger. Sammen med en subwoofer tror jeg mange hadde klart å leve godt med en slik løsning. Tar ikke mye plass hvis man bor trangt, kan justere ved hjelp av tilhørende app (aka. software) og gir mange separat komponent-løsninger litt å tygge på. Skal jeg kritisere for to ting, må det være at den ikke er større enn den er og kan sparke inn dører på Blitz-huset..!
Ja det var noe i den yttergangen, sa hu gamlemor da hun ikke klarte å sette seg på stolen igjen.
Om LS50 WL så kan de gjerne prøves, før man uttaler seg om de passer eller ikke, I en normal stue som mage har i dag så vil de passe inn i mange hjem. Sammen med en subwoofer får man gjerne dypere bass enn mange har. Jeg kan tenke meg at ca. 80 Hz er en bra delefrekvens. Rent personlig mener jeg at Kef burde laget en dedikert subwoofer til denne for lenge siden. Sett bort fra det, likte jeg høyttaleren veldig godt.
Turen i Oslo gikk også innom Morten på NAT, eller Norsk Audio Teknikk, an av de gode gamle entusiastsjappene i Oslo. Siden sist, hadde han flyttet inn i nye lokaler på Ullevålsveien, noe som skulle vise seg å ligge midt et område med graving og sperringer. Men til forskjell fra tidligere, så er NAT's nye lokaler både lettere å finne og mer tilgjengelige og i sentrumsnærhet, ikke langt fra regjeringskvartalet.
Nåvel, med litt hjelp fra Google maps finner man fram tross kaoset i gatene. På NAT møter man Morten, alltid like hyggelig og ferdig med fellesferien for denne gang. Litt prat om gamle dager, bransjen og kabler (det må jo til) og ikke minst hva som er nytt. Diskusjonen denne gang gikk på manglende alternativer av typen "komplette, gode og value-for-money anlegg" i prisklassen 30-50K. Det må jo sies å være en prisklasse der man kan få mye for pengene, men virker å være forsømt. For mange lyd-interesserte er det innenfor rekkevidde, før de komplett ubetalelige anleggene for normal-lønnede dominerer i butikkvinduer og bransjeblader. Sett i forhold til dette, er det ikke rart at alt-i-ett løsninger som Kef LS50 Wireless går sin seiersgang for tiden.
Jeg for min del har et Solid Tech rack i stua, og heldigvis fører Morten dette, slik at jeg kan bygge det videre ut fremover ettersom behovet melder seg. Dog, ordentlige rack koster også litt mer enn et typisk raklevorent system fra Jysk gjør, men til gjengjeld er også Solid Tech ordentlige saker. Bare spør meg, jeg pleide å selge slikt. Og jeg kan anbefale Soundcare spikes til disse, av praktiske grunner.
Morten har selvsagt noe godt å by på. Jeg tror ikke jeg har vært innom NAT uten å få en demo noensinne! Det er god service. Opp gjennom årene har jeg hørt Patriot og Zapsolute Kl. A forsterkere fra LCAudio, det har vært rør fra Cayin og Spark (som var relativt sett samme sak), det har vært Helios HF 275 høyttalere og man stiftet bekjentskap med høyttalere fra Respons. Det har vært mange spennende demoer i Storgaten 51 i det forgangne, og noen huskes bedre enn andre.
Nede i kjelleren hos NAT står det mye spennende. For anledningen stod det koblet opp en Devialet forsterker jeg mistenker for å være 130 Pro, uten at jeg hverken hadde vett til å spørre eller sjekke, og ikke minst med de flotte og litt klassiske høyttalerne PMC twenty5.26. Devialet har jeg stiftet bekjentskap med før, både hos hjemme hso Swiggum her i Tromsø og hos Soundgarden Spaceworld lokalt, og vet at dette er forsterkere av høy klasse. Designmessig sklir de rett inn hos mange og jeg ville neppe hatt problemer med å ha hatt en sånn i stua.
Det ble tid til demo, og her som hos mange andre for tiden streames det fra Tidal. Spotify er nok brukervennlig, og en smule kjappere i bruk men trumfer ikke Tidal på lydkvalitet som også tilbyr "siste nytt" i form av MQA. Devialet forsterkeren tiltrakk seg ikke så mye oppmerksomhet fra meg denne gangen, og jeg har god erfaring med Switched-mode forsterkere. I hine hårde dager eide jeg en Chord SPM 1200B, en 250 watts forsterker som er blant det ypperst som har vært i mitt eie. Devialet bruker en type forsterkning de kaller ADH, eller Analog-Digital Hybrid forsterkning. Det gjør at de kan bygge relativt kompakte strømforsyninger som ikke blir spesielt varme. I tillegg har forsterkerne deres innebygd DAC, og muligheter for både kablet trådløs overføring av digitale signaler. Litt kostbart, men i bunn og grunn trenger man bare denne og et par høyttalere og vips, der har man et meget godt anlegg. At forsterkerne til Devialet ser flotte ut er en bonus.
Det som gjorde mest inntrykk denne gangen var de flotte høyttalerne fra PMC. Nede i kjelleren stod modellen twenty5.26, som har et klassiske utseende og er en transmisjonslinje høyttaler bygget i HDF, ikke MDF som det er vanlig å bruke. En liten knakktest flere steder på kabinettet bekreftet at dette var et solid og dødt kabinett. HDF, eller "high-density fiberboard" er noe mer kompakt og tyngre enn tilsvarende MDF.
Diskanten på disse er fra Seas, mens 5" mellomtonen og 6,5" bassen er laget in-house hos PMC. PMC benytter også singelwire kobling på høyttalerne nå, som er en endring fra da de hadde tri-wiring på høyttalerne sine noen år tilbake. Transmisjonlinje høyttalerne fra PMC ser grovt sett slik ut hvis man gjør et tverrsnitt (PMC FB1 avbildet) , der man ser demping og at sjakten eller kanalen bak basselementet etter hvert smalner inn nærmere porten:
Lyden av PMC twenty5.26 i kombinasjon med Devialet forsterkeren var meget god, fra topp til bass. Diskanten og toppen var luftig og uanstrengt slik man sjelden hører det, helt uten å bli skarp. Man ble heller ikke anstrengt i øregangene heller eller at man følte at det bl slitsomt å lytte på. Mellomtonen var slik engelske mellomtoner gjerne er, detaljert, tilstedeværende og dynamisk. Bassen i lytterommet til NAT er der men foreløpig sier Morten at han ikke har helt klart å finne den mest optimale oppstillingen, og det er litt lavt under taket. Vokaler lød likevel utstrakt og praktfullt og hele lydbildet har en dybde som gjør opplevelsen realistisk og ufarget. mellombassen, og punchet er der men lytterommet ødelegger littegrann her. Lyden var likefullt mektig og flott, og klangen i vokal og instrumenter virket veldig troverdig all den tid den ble matet med musikk.
Men du verden for et luftig rom og perspektiv twenty5.26 tegner opp. Det solide kabinettet viste ingen tegn til å avgi resonans, slibrilanter i diskanten eller "grøt" i lydbildet eller at noen deler av lydbildet stakk seg ut på bekostning av noe annet. Følelsen av å ville spille musikk i time etter time var deilig, og jeg skulle ønske jeg hadde mer tid med dem enn jeg fikk. Dynamikken, luften, rommet, oppløsningen var fantastisk bra.
Jeg er lite i tvil om at disse høyttalerne er blant de beste høyttalerne i prisklassen under 100K, selv om de ikke er like store og spektakulære som andre konkurrerende modeller kan være. Dessuten, vil jeg tro at de passer inn i flere stuer enn kanskje en del andre høyttalere gjør. Det eneste som gjør meg litt trist er at de koster såpass som de gjør, for dette er skikkelig High-End uten "blinget" som benyttes til å pynte opp det som faktisk er en høyttaler. Tåler ikke partneren det, kan jeg anbefale å prøve ut en annen..!
Men både Morten og jeg måtte komme oss videre, og ferden i retning av et sted å spise med familien ble påbegynt. Men før jeg visste ordet av det satt jeg i en annen butikk et lite stykke unna...
Årene går utrolig fort. Jeg har etterutdannet meg i tillegg til det jeg allerede var tilbake i 2007: Sosiolog. I dag er jeg i tillegg lærer. Og er griseheldig som får jobbe for det offentlige. Der er det nesten "bare" å heve lønna.
Vel, det siste der, "bare" er ikke riktig så enkelt. Mens kollegene mine har stemt nei så det suser til den nye avtalen med KS, med nye arbeidstidsbestemmelser -har mitt forbund sagt "greit nok, lønna skal være et utslag av utdanning". Det blir saktens en interessant høst. Men noe vet jeg jo, og det er at skolehverdagen ikke er så enkel. I de senere år har jeg stått på gulvet i norsk skole og undervist, fulgt opp og erfart dagens skole. Mye er bra. Noe kunne vært gjort mer hensiktsmessig (...for en diplomat jeg er..! Men jeg mener "rasjonelt" når jeg sier fornuftig). Stress og mas er en vesentlig del av hverdagen. Og svært ofte lurer på om ikke ungene tar feil av meg og foreldrene... Og stadig ønsker jeg at jeg kunne konsentrert meg om en ting av gangen. Uten å bli avbrutt. Ikke har jeg eget kontor heller.
Men tilbake til "Huset". Hvor ble det av det? For en tid tilbake ble bygget solgt til nye eiere, og noe stort vil nok skje på tomta der. Bygget er gammelt, ganske nedslitt, og nærmest verneverdig. Men det vil nok erstattes eller renoveres til det ugjenkjennelige om ikke altfor lenge. Når det skjer blir resten minner, og ikke restene av det som er igjen av det som foregikk der for mitt vedkommende. Og selvsagt det som er igjen av etableringslånet jeg sitter igjen med i banken. Om ikke lenge er det også et tilbakelagt stadie. Og kunder og besøkende. Er det ikke merkelig hvor forgjengelig ting er..?
Jeg oppdaget at tråden til Hi-Fi Huset i Tromsø var vanskelig å finne. Etter litt søk dukket den likevel opp. Uansett hvor slitsomt og utmattende det ble, så er det uansett artig å se tilbake på i dag. Det skjedde jo mye på Hi-Fi fronten, man fikk barn, og det kom en finanskrise... Den rev bort en god del pengesterke kunder lokalt, som visste å bruke penger. Men pytt sann, det er slikt som skjer.
Og forresten, en ting til: Logoen var et resultat av mye designarbeid med familien som "arbeidskraft". Dagens logo ble faktisk opprinnelig designet av min "bonussønn", der "F" i Hi-Fi Huset er en note med notehalsen snudd nedover slik det er fra den midterste linja og oppover i notesystemet med fem linjer og fire mellomrom, eksempelvis notene "h" og "c".
I dag sendte Sterofix meg et bilde, og der ser man at bygget der Hi-Fi Husets lokaler lå, er jevnet med jorda. Litt vemodig kanskje, ettersom mye tid og penger ble lagt i lokalet, og da spesielt lytterommet.
Mange av minnene er fortsatt gode, i alle fall var det mange gode stunder i lokalet med film, musikk og ikke minst sosialt med kunder, venner og bekjente som kom innom.
Tross alt, har man kommet fra det med skinnet i behold og er ferdig med etableringslånet. Utdannelse lønner seg og jeg har en jobb jeg trives med og grei lønn. Hi-Fi bransjen er et tøft sted å jobbe, og konkurranse-betingelsene endrer seg stadig. Det var umulig å forutse i 1999 da jeg og André begynte å leke med tanken om butikk her oppe.
Og tida flyr. Men av en eller annen grunn ser det ut som at jeg stadig har planer. Hi-Fi planer. Men de er foreløpig på et, la oss si nokså jordnært nivå. Hørte jeg noen si "hodetelefoner"..?
Nå finnes det ikke lengre noe "Hi-Fi Huset". Ting endrer seg jo, og i dragsuget forsvant også hovedaksjonærens moderskip. Søker man etter hifihuset.no - så kommer man fram til en nettside der man finner dette jeg har tatt en skjermdump av:
Men noen kanskje husker at den gamle trauste og kjedelige logoen til Hi-Fi Huset ble endret. Den ble designet in-house i Tromsø av et av mine barn her, der følgende detalj ses som en rød note som representerer en "i" i logoen "HiFi Huset":
Det skal sies at min gamle kompanjong fortsetter med drift i et nytt firma med nytt navn og ny logo. Noe som er blitt videreført til den nye logoen er den røde noten som representerer en "i" i logoen "Audio Centeret".
Selv har jeg kommet meg ut av uføret og jobber med det jeg er utdannet med kompetanse i, og trives med det. Jeg er fortsatt audiofil, men en lettere kurert audioholiker. En ting jeg lærte da, og også i ettertid, er hvor forandret denne bransjen har blitt og hvor stor rolle internet har fått. Nye produkter kommer til, og tradisjonell Hi-Fi lever kanskje i en presset tilværelse. Likevel liker jeg mye av utviklingen innen lyd og bilde, som gir nye muligheter til å høre musikk og gode filmopplevelser. Men skal man være kritisk spørs det om kvalitet er det viktigste for de fleste. Bruker vennlighet får i alle fall mye oppmerksomhet og det er en positivt i alle fall.
Men at det nå er rundt tyve år siden det noe sagnomsuste "rotehuset" til André ble startet, skulle ingen tro. Uansett hva man måtte mene, så er det jo litt vemodig å ta et tilbakeblikk på det forgangne.
Mens man roter i bilder og gamle dokumenter finner man jo et og annet av interesse. F.eks. Monitor Audio GS60 i en farge som noen fant fantastisk og andre igjen ikke hadde sansen for. Men oppmerksomhet fikk de. Lyden var stor, med stort bass fundament.
Men det var denne som kom ut som "vinneren" for de fleste, GS20 var en høyttaler som nesten hadde alt det GS60 hadde, bare i en litt mindre innpakning og til en mer oppnåelig pris. Ved siden av RS6 og senere Silver 6 var dette bestselgerne den gang da. Men også RS8 og stativutgaven RS1 solgte godt.
Monitor var langt enklere å selge enn Focal og "spilte musikk" på en måte som fikk kundene til å feste seg ved dem. Det skal sies, at jeg selv sitter inne med en av bestselgerne fremdeles..!
Var eier av en Classé CA-300 i 1998, som var en ganske massiv og kraftig forsterker. Den ble byttet inn til fordel for en Chord SPM 1200B samme år. Men det skal sies, CA-300 var ingen veik liten faen. Og å flytte på den krevde en viss mengde muskler også. Den fikk NHT 2.9 jeg på den tiden hadde i stua til å slå hardt fra seg, men var sammenliknet med Chord mer tilbakelent i oppover tonalt og litt voluminøs i bassen.
Bildet har jeg lånt på internettet, da jeg ikke har noen bilder liggende av min forsterker.
Etter å ha ligget nedpakket siden i vinter, har min kjære SBT havnet på bruktbørsen. Den har vært helt suveren som avspiller, men er avløst av BlueSound Vault 2. Er det forskjell? Nja, la oss ikke starte opp en MQA diskusjon her nå...
Da er "Stereophile's Products of 2017" annonsert. Årets produkter har priser har stort sett hinsides det normale arbeidsfolk kan ta seg råd til. Mitt perspektiv på dette er at High End industrien med høye prislapper nesten fullstendig får dominere, og for folk flest blir det kanskje mindre interessant og stadig vanskeligere å rettferdigjøre. Da blir nettbutikkenes tilbud på "nymotens" lyddingser stadig mer interessante. Amazon blir den store vinneren.
men er vel bare å selge alt å kjøpe ls50wl 
Sist redigert:
