Da kan du ikke ha lest historien. Les fra 1.Mosebok kap 22.
På dette tidspunktet flommet verden over av ondskap og ulydighet. Forståelig nok så visste ikke Gud hvem Han kan stole på,det har englene og vi mennesker ettertrykkelig bevist for oss selv fra englene til Adam og til oss idag.
Fritt oversatt så var dette for å se hvor høyt Abraham elsket Gud.Vi kan med ganske stor sikkerhet si at Isak var det kjæreste Abraham hadde.Gud visste at viss Abraham var villig til å lyde denne testen så elsket han Gud over alt annet. Selvsagt var ikke Gud tenkt å la Isak bli drept!!
Hadde Isak blitt drept da hadde ting begynt å rakne for min tro....
Men denne testen gjaldt nok ikke bare Abraham,der står at pga Abrahams lydighet så ville hans slekt for evig bli velsignet. Mange mener at hadde ikke Abraham vert lydig der,så hadde Gud heller ikke akseptert at sin egen Sønn skulle lide for å gi verden den aller største kjærlighetshandling som er gjort.
Johannes 3.16:
For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
1.mosebok kap 22
Gud setter Abraham på prøve
1En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2Da sa han: Ta nå din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg. 3Så sto Abraham tidlig opp om morgenen og lesste på eselet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin sønn. Han kløvde ved til brennofferet, og ga seg så på vei til det stedet Gud hadde sagt ham.
4På den tredje dagen da Abraham så opp, fikk han øye på stedet langt borte. 5Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere. 6Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. 7Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 8Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de videre sammen, de to. 9De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden. 10Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg!
12Da sa han: Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg. 13Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. 14Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se. 15Herrens engel ropte så for andre gang til Abraham fra himmelen,
16og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, 17så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie, 18og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord. 19Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene, og de brøt opp og dro sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende i Be’er-Sjeba.