Hehehe. Alt går i grisen. Gjelder spesielt gamle griser.
OK, la noruego tegne og forklare sin aversjon.
Tenk deg at Heineken var skreddersøm for 150 år siden men ved murens fall hadde blitt Europas største manufaktur av herreklær ved at de hadde tilsatt stadig mer terylen i vevingen.
Gjennom lobbyvirksomhet fikk de EU til å godkjenne at deres klær kunne markedsføres som vevet i henhold til den tyske renhetsloven om ull/bomull, hvor den tillatte andel terylen tilfeldigvis var innenfor det Heineken alt hadde.
Heineken kjøpte opp tusenvis av gamle skredderfirma til bunnpris, særlig øst for muren, firma som hadde vært en like stor kilde til lokal stolthet og identitet som fotballaget. Langt de fleste ble lagt ned, de største ble bevart men måtte gradvis veve inn terylen for å nærme seg Heineken, slik at det kunne markedsføres som et nasjonalt målsømprodukt sammen med Heineken.
Heineken skjønte fort at dette ikke var nok, de måtte sørge for at vilkårlige kunder på flyplasser, handlesentre og hoteller kunne velge hvilke klær de ville kjøpe, så sant det enten var sydd eller kontrollert av Heineken. Gitt at produksjonskostnadene for den bedritne terylenmanufakturen var så små, så var det en liten pris å betale for eksklusiv eksponering og markedsføring mot at de kunne ta seg betalt for hva ekte skreddersøm av en dress hadde kostet, men for et par terylen drosjebukser hvor one size fits none. Og attpåtil få ignoramusene til å tro at de betalte seriøse spesidalere for noe kult.
Glad i øl som jeg er, men enda mer glad i lokal ølkultur, så var dette et lite forsøk på å forklare hvorfor jeg har et smått patologisk forhold til Heineken.
