Bra Grumpy!Grumpy skrev:Qvizz: Litt på gjetten så minner strekene på Heep-coveret mye om den samme cover-art tegneren som prydet de fleste av Yes-coverne; Roger Dean, men trolig er du ute etter Paul Wakefield.
Heep minner meg brått på svetten fra David Byron som rant ned på undertegnede som stod altfor tett innpå scenekanten engang på Jordal Amfi for altfor mange år tilbake. For ikke å snakke om alle de øvrige skivene dine som med stor sannsynlighet fantes i nesten ethvert hjem fra vår generasjon.
Vi tåler flere neverending stories.
Jan P.
Ja men Ludde er i høyeste grad til stede i ovennevnte samling!Valentino skrev:Kan du ikke heller spørre meg om Beethovenkvartetter, pedal? 8)
Queen albumet har coverbilde fotografert av Mick Rock, som var hoffotograf for dem og Bowie på den tiden. Fotograferte også noen gripende bilder av kompisen Syd Barret. Noen andre covere mange vil kjenne igjen:pedal skrev:QUIZ:
Blant disse 12 albumene, er det (minst) 3 som har coverart av spesielt kjente kunstnere/opphavsmenn. HVILKE?
Nettopp!berxter skrev:"Roll over Beethoven" er på Beatlesalbumet...
B
pedal skrev:Riktig! (Storebroren til kompisen min hadde en Lenco platespiller, men jeg syntes allerede den gang at de så litt "gammeldags" ut). Da jeg skulle ut og kjøpe min første platespiller så ble det en noe mer fancy sak. De karakteristiske touch lampene kommer fra en Philips platespiller GA212, senere oppdatert til GA312. Var dette Philips sitt forsøk på å lage sin (eneste?) entusiastspiller mon tro? Den var i hvertfall helt manuell og hadde et flytende oppheng. Det flotte kabinettet og de fancy touch knappene med innebygd lys gjorde den nokså attraktiv. Kostet en drøy tusenlapp på midten av 70-tallet. Den hadde et veldig mykt oppheng som klarte seg gjennom de villeste fester.
---------------
Mitt inntrykk er at Philips ingeniørene var veldig kreative. De hadde meget stor bredde fra billige ungdomsmodeller til kostbare prestisjemodeller, og stadig nye serier og designoppgraderinger. Husker bl.a. at jeg siklet på denne kassettspilleren N2408 med unik skiftemekanisme (1974-76).
Philips dominerte bransjen dengang og visste å utnytte/holde på sitt hegemoni. Her er et interessant intervju som beskriver hvordan Philips og Tandberg holdt radio og tv-forhandlerne i et jerngrep.
Ahh, du har gjennoppdaget Quadrofoni? ;Dpedal skrev:Ja, jeg hadde også 312. Husker at den var litt mer"plastic" enn 212. Leste et annet sted at Philips hevdet at overgangen fra metall til plast i enkelte deler (tonearmen?) gav bedre resonansekontroll og derav bedre lyd. Artig at du mener den står seg bra lydmessig den dag i dag!
-----------------
SENSASJON - STOPP PRESSEN:
Etter å ha scannet mine små grå for musikkminner fra 70-tallet, har jeg gjort en gjenoppdagelse av historiske dimensjoner. I disse Google og Wikipedia tider, hvor selv den minste fjert blir balsamert i cyberia til evig tid, så har jeg gravd fram en hendelse som historiens støv forlengst hadde dekket til.
NESTE: HISTORIEN MÅ SKRIVES OM!
Takk i like måte! Hyggelig å treffe deg og høre mye ny musikk. Den Eroica innspillingen gjorde varig inntrykk.Valentino skrev:Det finnes ingen erstatning for membranareal. Om det ikke er å skrive om historien så er der iallefall en sannhet.
Aldri før har jeg hørt noe i stand til å spille så høyt med så lite forvrengning, og aldri har jeg sett et så digert stereoanlegg som gjør så lite av seg.
Jaggu gikk det an å spille Bachkantater også.
Takk for at jeg fikk komme og høre, pedal. Hvitlakkerte høyttalere er det eneste som duger. Q.E.D.
Nei, jeg ville ikke lagt mesteparten av pengene i platespiller, men akkurat den Garrarden syntes jeg den gang på 70-tallet at var for mye Samvirkelags-proletær. Filosofien var at alle transducere er verd å bruke penger på, altså de enheter som gjør om fra svingninger til elektrisk- og tilbake igjen. I dag vil jeg bruke penger på høyttalere, og la svingningene komme elektrisk-digitalt fra harddisk.pedal skrev:Hmmm. Barbaresco foreslår en Ivor Tiefenbrun løsning med å legge pengene i platespilleren, mens Nailhead foreslår å prioritere høyttalerne. En av dere fikk rett. Her er et nærbilde av noen LED knapper som skulle sette nostalgien i sving hos en del entusiaster:
Noen som drar kjensel på denne nesten-klassikeren fra 70-tallet?
Eller som amerikanerne sier (om Harley og høyttalere) : There's no replacement for displacement. Da er også slaglengden multiplisert inn. Men det er nok en fordel mht dynamisk kompresjon å jobbe med moderate utving og stort areal. Dette blir bra!Valentino skrev:Det finnes ingen erstatning for membranareal.
Skal jeg synse (villt), så kanskje det er noe heimebrygg etter ideer av Torsten Loecsh.Valentino skrev:Hva er det for slags vidunderDAC du har fått deg, Pedal?
Er den "nye" bakveggen på plass, forresten? (Ikke at jeg skal mase, som ikke har klart å mekke frontveggmodifikatorer en gang.)
Det har nok PD og jeg felles jaLMC skrev:TL sine greier er jo som regel rørbasert!.....hos PD ha-ha! 8)
imo
Mvh
Leif
Takk for besøket Espen. Hyggelig å treffe deg. Dessverre ble det litt "forretningsmessig" med mye spilling og lite prat i løpet av kvelden, men prate kan man jo gjøre hver dag på HiFi-sentralen. ;DEspen R skrev:Da har jeg nettopp fått oppleve Pedalkraft.
Dette er med meget god margin det beste HiFi-systemet jeg noengang har lagt øre til. En utrolig kombinasjon av støyfrihet, oppløsning, homogenitet, båndbredde, med uhørt kraft og dynamikk. Samtlige instrumenter ble gjengitt med en absolutt troverdighet. Dette har jeg aldri tidligere hørt før fra HiFi. Det låt hverken transistor eller rør, det låt bare svært homogent og riktig med null elektronikkfnidder. Lyttetretthet er ikke-eksisterende selv ved høyt volum.
Jeg tror meget kommer til å bli sagt og skrevet om Petters system, ikke minst høyttalerne.
Tusen takk for en trivelig kveld!
-espen