Diverse The Loudness war

[Polka]

Kjøpte Thriller albumet av Michael Jackson nylig. Står at utgivelsen er fra 1982, men kan det være en remiks?

Du har en eller annen nyere utgave, kanskje US. Her er Japan 1 pressing (låter veldig flott ), en US utgave og til slutt 25th anniversary. Den siste er jo katastrofal.

 

[Polka]

Her er det nok snakk om smak og behag, eller så har du elendige PC høyttalere. Har sjekket disse låtene i Adobe Audition, og ingen av de du nevner som ille er spesielt hardt komprimert. Synes det låter bra jeg på mine Fostex monitorer, og sjekket kjapt med hovedanlegget og inntrykket her er at det låter helt ok. Låt 8 låter klart dårligere her enn de låtene fra Machine Head. Dette er forresten musikk jeg kjenner relativt godt, men ikke fra den 2CD boksen da. Så meningene mine hadde nok vært de samme uten "røntgen" på dem

Du må enten være hørselskadd eller sitte på originalutgivelsene og ikke denne 2cd-boksen jeg har. Der har de komprimert til de grader, og låtene jeg nevner som jævlige har kun en crest på 11 og 12 i følge Masvis, og ser ut som en lang svart sladd i hele ruta. Som jeg skrev låter det til og med crappy på mine billige pc-høyttalere!, og i hovedanlegget låter det veldig mye værre fordi det er såpass transparent at det ikke kamuflerer galskapen slik bilstøy tildels kan gjøre.
[/quote]

Absolutt ikke hørselskadd og jeg har akkurat samme utgivelse, I know for a fact Da er vi bare uenige, og Adobe Audition viser ikke veldig hard komprimering. Det kan man også høre, det er bare å sammenligne hvor høyt du må skru opp lyden i forhold til mer eller mindre komprimerte plater. Angående Machine Head, har jeg denne i flere 16/44 utgaver, en DVD-Audio og en SACD. Sacd'en er overlegent den mest musikalske, spesielt 6 kanals miksen. Jeg har hørt og "sett" så mye komprimert lyd at jeg vet sikkert at nevnte låter er langt fra de verste eksemplene. Men liker du ikke lyden, liker du ikke lyden, uansett hvordan den er mastret og produsert.

 

[ayaboh]

Ettersom RojohII og vredensgnag er innom Marillion, - her er det et par morsomme eksempler.

Den første er tittelsporet fra "Script for a Jester's Tear" på EMIs orginalutgivelse fra -83. Den andre er samme spor fra en BBC Transcription Disc av en konsert i Goldiggers Club, Chippenham, England i mars -84, og som BBC sendt ut på FM samme år. Det interessante her er at verken EMI eller BBC dengang fant det nødvendig å komprimere eller blåse opp resultatet, selv ikke på denne typen musikk. Radiolytteren fikk nøyaktig det som ble spilt inn. Hvordan ville dette sett ut i dag?

Orginal EMI





BBC FM

 

[vredensgnag]

At man legger på seg med årene er da normalt ... Men Billie Jean burde prøvd å holde på formene.



En av grunnene til at Michael Jackson solgte slik han gjorde, var at det skjedde veldig rike ting i musikken, spesielt da han samarbeidet med Quincey Jones, det opplever man altså kun dersom man går på jakt i bruktsjapper og på eBay? (Akkurat Billie Jean ville faktisk Jones ikke ha med på Thriller, men det er en annen historie.)

Merkelig bransje, den musikkbransjen. Blir som om en restaurant serverte maten druknet i ketchup, og så var det opp til gjesten å prøve å finne maten som ligger nedi.

 

[Asbjørn]

Her er et sånt "god musikk, fæl lyd"-dilemma: Fleet Foxes' kritikerbejublede debutalbum fra tre år tilbake. Jeg hadde lest anmeldelsene, kjøpte plata, og likte den ikke fordi den har denne metalliske bi-lyden av overdreven kompresjon og klipping. Nå kjørte jeg den gjennom MasVis, og det ser selvsagt ut som det låter:



Mastret som en Metallica-plate, er hva den er. Tror jeg har spilt den to ganger på tre år, så ille synes jeg den låter. Nå er Fleet Foxes ute med ny plate, og nok en gang mener kritikerne at dette er gjenfødelsen av Gram Parsons (eller noe i den retningen). Jeg tror likevel jeg venter litt med å kjøpe den der. Som amerikanerne sier: "Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me."

 

[Asbjørn]

At man legger på seg med årene er da normalt ... Men Billie Jean burde prøvd å holde på formene.

Apropos den Thriller-remasteren fra 2001. Noen av oss har gått rundt og småskrytt i årevis av at Bruce Swedien insisterte på å bruke Electrocompaniet-forsterkere da han mikset "Thriller". Det er tilogmed en Electrocompaniet-logo i innstikksfolderen. Når vi ser litt nærmere på hvordan Bernie Grundman remastret den plata i 2001, kan man undres på om de ikke heller burde brukt en billig reiseradio for å slippe å høre hvordan resultatet ble. Husk, flate topper og firkantbølger betyr store mengder oddetallsharmonisk forvrengning med ganske høy orden:

 

[RojohII]

Jeg liker anbefalingene dine, RojohII. James Taylor (Live) og Marillon Real to Reel lå i posthylla da jeg kom hjem i kveld, sammen med noen bruktkjøp fra den andre siden av Atlanteren. Har ikke rukket å høre på dem ennå, men jeg har allerede notert meg Script for a Jester's Tear som mulig kandidat for neste elektroniske loppemarked-raid.

Apropos diskusjonen om hvorvidt vi ville la være å kjøpe en CD hvis vi liker musikken, men avskyr lydkvaliteten: Jeg tenker også litt sånn at det å la være å kjøpe produktet er et lite signal til produsenten. Hvis ingen vil ha de verste skrekkeksemplene, så må produsentene endre praksis etter hvert som det går opp for dem at disse tingene ikke selger. Men hvis alle kjøper det, glade og fornøyde, så er vel produktet bra nok, da. Jeg vil gjerne ha en endring i denne praksisen. I den lille grad jeg kan avgi stemme med lommeboken så vil jeg gjerne gjøre det. Derfor har det hendt, og vil hende flere ganger, at jeg avstår fra å kjøpe en ihjelkomprimert CD av almenpreventive hensyn, selv om det kanskje gjemmer seg god musikk bak kompresjonshelvetet.

Forøvrig hadde jeg en interessant email-utveksling med chief engineer hos Mobile Fidelity denne uken. Han forsikret meg om at de fortsatt mastrer til "gamle idealer" uten dynamisk kompresjon og peak limiting, og så definitivt uten digital klipping. Jeg har ikke kjøpt noe derfra på ganske mange år. men nå tar jeg sjansen på å bestille et par nyutgivelser derfra, så får vi se om han fortsatt har ordene i behold etter at jeg har brukt lupe på innholdet.

Bare hyggelig å peke på enkelte lys(lyd)glimt i en ellers nokså helsort tråd. Selv føler jeg nå mer glede over å jakte på gamle, gode plater med bra lyd, enn å bruke de samme kronene på nyere skramlelyd. Nå gleder jeg meg til Marillion/Fugazi-84 kommer i postkassen.

 

[trigger]

Jeg liker anbefalingene dine, RojohII. James Taylor (Live) og Marillon Real to Reel lå i posthylla da jeg kom hjem i kveld, sammen med noen bruktkjøp fra den andre siden av Atlanteren. Har ikke rukket å høre på dem ennå, men jeg har allerede notert meg Script for a Jester's Tear som mulig kandidat for neste elektroniske loppemarked-raid.

Apropos diskusjonen om hvorvidt vi ville la være å kjøpe en CD hvis vi liker musikken, men avskyr lydkvaliteten: Jeg tenker også litt sånn at det å la være å kjøpe produktet er et lite signal til produsenten. Hvis ingen vil ha de verste skrekkeksemplene, så må produsentene endre praksis etter hvert som det går opp for dem at disse tingene ikke selger. Men hvis alle kjøper det, glade og fornøyde, så er vel produktet bra nok, da. Jeg vil gjerne ha en endring i denne praksisen. I den lille grad jeg kan avgi stemme med lommeboken så vil jeg gjerne gjøre det. Derfor har det hendt, og vil hende flere ganger, at jeg avstår fra å kjøpe en ihjelkomprimert CD av almenpreventive hensyn, selv om det kanskje gjemmer seg god musikk bak kompresjonshelvetet.

Forøvrig hadde jeg en interessant email-utveksling med chief engineer hos Mobile Fidelity denne uken. Han forsikret meg om at de fortsatt mastrer til "gamle idealer" uten dynamisk kompresjon og peak limiting, og så definitivt uten digital klipping. Jeg har ikke kjøpt noe derfra på ganske mange år. men nå tar jeg sjansen på å bestille et par nyutgivelser derfra, så får vi se om han fortsatt har ordene i behold etter at jeg har brukt lupe på innholdet.

Bare hyggelig å peke på enkelte lys(lyd)glimt i en ellers nokså helsort tråd. Selv føler jeg nå mer glede over å jakte på gamle, gode plater med bra lyd, enn å bruke de samme kronene på nyere skramlelyd. Nå gleder jeg meg til Marillion/Fugazi-84 kommer i postkassen.

Marillion Fugazi, en av mine absolutte favoritt-cd'er.
Slik ser den ut i masvis, og høres herlig ut

Mvh,
Tor-Helge

 

[RojohII]

Da har vi noe å glede oss til. Jeg fikk også Seasons End her forleden. Dog uten Fish på vokal. Prog-faktoren er noe tonet ned til fordel for en bitteliten toch poprock, men likevel en fin plate som fortsatt låter Marillion. Utgitt -89.



Perfekt musikk sånn midt på dagen. Låter passe lett og luftig. Det klinger ut og veksler. Mixearbeidet er upåklagelig, og det låter helstøpt. Kvalitetsrock.

 

[Kvålsvoll]

Jeg har mange, mange trasige eksempler som jeg kunne lagt til her.
Flere av dem er nok allerede postet av andre.

Nå nøyer jeg meg med å lage en slags tidskavalkade - samme artist, forskjellige album, fra 1985 til 2007.
Som en ser, så ville det vært lave odds for å gjette plassering hvis man stokker om på rekkefølgen.

Jeg husker skuffelsen over Dire Straits Making Movies på CD.
Den ble i hvertfall aldri spilt noe særlig, fordi det alltid var en nedtur i forhold til gamle dagers dynamiske, kraftfulle lyd på denne platen.
Nede i hjørnet på coveret finnes løsningen på mysteriet:
REMASTER.

Platebransjen må være en av få som presterer å gi ut ødelagte versjoner av gamle ting, og samtidig fremstille den defekte varen som en forbedring.


1985 - 2007:

 

[ronnytt]

Pink Floyds live-album Delicate Sound of Thunder fra 1988 låter temmelig bra, og har som en ser her bra dynamikk:



Noen som vet hvordan det står til med øvrige utgivelser, hvilke låter bra? Ser f.eks at Dark side of the Moon har fått en 30th anniversary utgivelse, er denne komprimert som et helvete eller låter den like bra / bedre enn den gamle utgivelsen (som også ser ut til å fortsatt være i salg, uvisst om det likevel har vært komprimert ekstra på nyere opplag av disse?)

 

[KJ]

DSOTM hhv MFSL og 30-årsutgaven:





mvh
KJ

 

[KJ]

Meddle anno 1992/1994:





mvh
KJ

 

[Bjørn ("Orso")]

Kjøpte Thriller albumet av Michael Jackson nylig. Står at utgivelsen er fra 1982, men kan det være en remiks?

Du har en eller annen nyere utgave, kanskje US. Her er Japan 1 pressing (låter veldig flott ), en US utgave og til slutt 25th anniversary. Den siste er jo katastrofal.

Utrolig irriterende. Jeg kjøpte den hos play.com og det var umulig å vite at det var en remiks. Står heller ingenting på selve CD platen eller coveret at det er en remiks. Står bare 1982 Sony Music Entertainment. Hvordan i huleste skal man finne ut hva som er orginalt når man skal kjøpe? ???
http://www.play.com/Music/CD/4-/2433318/Thriller/Product.html?searchtype=musicall&searchsource=0&searchstring=thriller&urlrefer=search&strefer=musicall&searchfilters=s{thriller}%2bc{34}%2b

Siden jeg her har fått katta i sekken, så hadde det vært kjempe om noen kunne brenne en god utgave av Thriller til meg. Betaler selvsagt omkostnadene. Send meg i så fall en pm.

 

[KJ]

The Wall ala MFSL







mvh
KJ

 

[Asbjørn]

Jeg kjøpte The Wall på vinyl da den kom ut, men den var på salg på Platekompaniet i fjor, så da kjøpte jeg en CD-versjon også. Eneste dato som er angitt er 1994. Surprise:



Ca 1 dB høyere enn MoFi-versjonen fra 1990, men det gjør ikke så mye i dette tilfellet. Eneste vesentlige forskjell ser ut til å være starten på spor 24 "Stop". ???

 

[Wergeland]

Kjøpte Thriller albumet av Michael Jackson nylig. Står at utgivelsen er fra 1982, men kan det være en remiks?

Du har en eller annen nyere utgave, kanskje US. Her er Japan 1 pressing (låter veldig flott ), en US utgave og til slutt 25th anniversary. Den siste er jo katastrofal.

Utrolig irriterende. Jeg kjøpte den hos play.com og det var umulig å vite at det var en remiks. Står heller ingenting på selve CD platen eller coveret at det er en remiks. Står bare 1982 Sony Music Entertainment. Hvordan i huleste skal man finne ut hva som er orginalt når man skal kjøpe? ???
http://www.play.com/Music/CD/4-/2433318/Thriller/Product.html?searchtype=musicall&searchsource=0&searchstring=thriller&urlrefer=search&strefer=musicall&searchfilters=s{thriller}%2bc{34}%2b

Siden jeg her har fått katta i sekken, så hadde det vært kjempe om noen kunne brenne en god utgave av Thriller til meg. Betaler selvsagt omkostnadene. Send meg i så fall en pm.

Hele Thriller-plata er aldri remikset. Det du har kjøpt er den "vanlige" remasteren fra 2001.

Om du er på jakt etter "førsteutgaver" (første cd-utgave) av cder så må du som regel handle brukt. Men det kan ofte være vanskelig å identifisere hva som er remaster og hva som er en tidligere utgave av en cd.

 

[trigger]

Jeg har alltid vært fan av Pink Floyd, og kjøpte cd'ene med en gang de ble utgitt, synest å erindre at de kom ut ca midt på 80-tallet?
Dark Side originalutgivelse øverst vs en Japan 24K gullutgave fra '89:

 

[trigger]

Meddle originalutgivelse

 

[trigger]

Wish You Were Here originalutgivelse:

 

[trigger]

Animals originalutgivelse:

 

[Kule-Trygve]

Jeg har "Thriller" på SACD. Lenge siden jeg har hørt noe på den, og hadde enklere anlegg da, men syntes lyden sto seg meget bra i forhold til øvrig cd- samling. Ikke noe å utsette på dynamikken heller (på SACD).

Synes også "The Wall" på CD (den man får kjøpt overalt til en billig penge) har ganske bra lyd, også med tanke på at den er en del år gammel.

 

[trigger]

Mer Pink Floyd, The Wall originalutgivelse. En del forskjeller ifra tidligere viste.
Hmm, hvordan resizer man en animert gif?? ??? Min ble for stor for opplasting..

 

[trigger]

Pink Floyds The Final Cut.

 

[E.I.A.]

Hvordan er det med pre-emphasis på disse gamle cd'ene ?
Dette ble jo brukt på en hel del cd'er helt frem til sent på 80 tallet .
Ta en titt her http://wiki.hydrogenaudio.org/index.php?title=Pre-emphasis

 

[vredensgnag]

Jeg satt og lyttet til min first pressing på Parlophone av Sgt. Pepper's i går, og reflekterte over hva jeg hørte. Dette er altså musikken slik den møtte verden aller første gang, da den ble sluppet på markedet. Det er en LP som har vært lite spilt, ser ny ut.

Her eksperimenterer Beatles med ekko, med forvrengning, med panoreringer, med multi-layer lydeffekter, og annet. Men i tillegg bruker de kontrastmulighetene som oppstår, presis fordi de ratter lyden - brått kommer det rene vokaler, eller et finstemt instrument, en lav klang, et a cappella. Det er gjennomført, og ligger helt sikkert omtrent som den nyutslupne Abbey Road gjør i oversiktene under. På den platen eksperimenterer ikke Beatles med duse effekter, og de vil ha mye av det ut med trøkk. Martin Father & Son gjenskapte musikken, men ødela den ikke, da Beatles skulle ut påny.
Noen som har tidligere CD-utgaver og kan sammenligne?

 

[trigger]

Hvordan er det med pre-emphasis på disse gamle cd'ene ?
Dette ble jo brukt på en hel del cd'er helt frem til sent på 80 tallet .
Ta en titt her http://wiki.hydrogenaudio.org/index.php?title=Pre-emphasis

Ingen tegn til pre-emphasis på disse utgivelsene. Tror det var mer vanlig på klassiske utgivelser, men det har jeg fint lite av..

Mvh,
Tor-Helge

 

[Asbjørn]

Pre-emphasis er et lite herk på de få CD'ene som har det. Idéen var å fjerne den EQ-kurven igjen etter D/A-konvertering, altså med et analogt filter. Det er ikke helt enkelt å lage et digitalt filter som fjerner pre-emphasis. Det går an å de-emphasise en rippet fil med sox. Dette burde vært innebygget i rippeprogrammet, men dBpoweramp mangler en slik funksjon. iTunes har det visstnok.

 

[trigger]

Jeg satt og lyttet til min first pressing på Parlophone av Sgt. Pepper's i går, og reflekterte over hva jeg hørte. Dette er altså musikken slik den møtte verden aller første gang, da den ble sluppet på markedet. Det er en LP som har vært lite spilt, ser ny ut.

Her eksperimenterer Beatles med ekko, med forvrengning, med panoreringer, med multi-layer lydeffekter, og annet. Men i tillegg bruker de kontrastmulighetene som oppstår, presis fordi de ratter lyden - brått kommer det rene vokaler, eller et finstemt instrument, en lav klang, et a cappella. Det er gjennomført, og ligger helt sikkert omtrent som den nyutslupne Abbey Road gjør i oversiktene under. På den platen eksperimenterer ikke Beatles med duse effekter, og de vil ha mye av det ut med trøkk. Martin Father & Son gjenskapte musikken, men ødela den ikke, da Beatles skulle ut påny.
Noen som har tidligere CD-utgaver og kan sammenligne?

Dette er Abbey Road fra da de først ble gitt ut på CD, i '87. Sgt Pepper ble gitt ut i samme år også, med ett ekstra papp-omslag og masse styr rundt det slippet. Kunne det være at det ble sluppet på 20-årsdagen av originalen?
Husker det var endel fram og tilbake med Beatles på CD, og de var sene med å bli gitt ut fordi plateselskapet ville ha kontroll med mediet og lyden (eller noe..)

Mvh,
Tor-Helge

 

[trigger]

Og Sgt Pepper's er iallefall ikke ødelagt på noe vis den heller i denne første-utgivelsen.
Men musikken er krevende å lytte til for en som ikke er Beatles-entusiast...

Mvh,
Tor-Helge

 

[ayaboh]

Hvordan er det med pre-emphasis på disse gamle cd'ene ?
Dette ble jo brukt på en hel del cd'er helt frem til sent på 80 tallet .
Ta en titt her http://wiki.hydrogenaudio.org/index.php?title=Pre-emphasis

Mange av Pink Floyds CDer har PE (hvis det var Floyd du tenkte på). Feks har alle Japanske utgivelser av Floyd PE. Dette gjelder også første pressingen av Dark Side of The Moon (Toshiba-EMI CP35-3017, 1983), eller Black Triangle Edition som den også kalles, som regnes for å være den DSOTM utgivelsen som har best lyd. Det er en grundig liste over disse utgivelsene her http://pinkfloydarchives.com/Discog/Japan/DSCD1/JADS1.htm.

Jeg mener jeg har sett en liste over CDer med PE en eller annen plass, men jeg klarer ikke å finne den igjen.

Edit: Det er forresten en oversikt over "Track Peak Levels" for de forskjellige DSOTM mastere her: http://pinkfloydarchives.com/Articles/DSOTMCDM.htm

 

[trigger]

Hvordan er det med pre-emphasis på disse gamle cd'ene ?
Dette ble jo brukt på en hel del cd'er helt frem til sent på 80 tallet .
Ta en titt her http://wiki.hydrogenaudio.org/index.php?title=Pre-emphasis

Mange av Pink Floyds CDer har PE (hvis det var Floyd du tenkte på). Feks har alle Japanske utgivelser av Floyd PE. Dette gjelder også første pressingen av Dark Side of The Moon (Toshiba-EMI CP35-3017, 1983), eller Black Triangle Edition som den også kalles, som regnes for å være den DSOTM utgivelsen som har best lyd. Det er en grundig liste over disse utgivelsene her http://pinkfloydarchives.com/Discog/Japan/DSCD1/JADS1.htm.


Jeg mener jeg har sett en liste over CDer med PE en eller annen plass, men jeg klarer ikke å finne den igjen.

Edit: Det er forresten en oversikt over "Track Peak Levels" for de forskjellige DSOTM mastere her: http://pinkfloydarchives.com/Articles/DSOTMCDM.htm

De jeg har testet av Pink Floyd er export versjoner (med unntak av gull-utgaven fra '89), og de ser ut som ca 1984 utgivelser iht linken, takk
Disse er uten Pre-Emphasis.
Exact Audio Copy leser denne info'en fra CD'en og flagger låtene om det er Pre-Emphasis eller ikke.

Mvh,
Tor-Helge

 

[vredensgnag]

Det er 1956, og Duke Ellingtons orkester er på hell i karrieren når de får invitasjon til Newport. I løpet av en kveld legger de ny vind i seilene og blir en sensasjon på festivalen - flere år med turnéer verden rundt følger.

Det ble ikke gjort stereo-opptak på festivalen. Men det ble gjort to mono-opptak, det ene av Columbia Records, og det andre av radiostasjonen Voice of America. I 1999 blir disse to mono-opptakene satt sammen til en stereoutgivelse.

Si hva man vil om at det ikke er så farlig med dynamikk og "jeg behøver ikke se målinger for å vite hva jeg skal spille." Det er første gang jeg analyserer to spor fra den stereoutgivelsen, noe jeg ikke behøver for jeg vet hva jeg hører.

Dette er i tillegg til å være fantastisk musikk, et godt eksempel på hva som trengs for å få til troverdig musikalsk gjengivelse. I tillegg til kunstnerne bak instrumentene må man ha folk i opptak og etterarbeid som respekterer hva instrumentene kan få til.




To mono-opptak blir til stereo ... akkurat slik det skal lyde, til et album som sitter spikret på 5. plass på All About Jazz sin topp-10 liste.

 

[E.I.A.]

Ganske mange cd'er fra 80 tallet som hadde pre emphasise.
Disse vil fremstå som skarpe/tynne i lyden .
Kanskje noe og tenke på hvis den nyinnkjøpte Toshiba Black Triangle versjonen ikke lever opp til forventningene lydmessig .
Her er en lang laaang tråd som lister opp cd'er med pre emph http://www.stevehoffman.tv/forums/showthread.php?t=121188

Pre emph kan fjernes enkelt med forskjellige software , feks WaveEmph .
Må laste ned "Msvbvm50.dll" fra Microsoft og legge i samme mappe som Waveemph , og kjøre programmet i kompatibilitetsmodus for windows 98 så fungerer det fint .

Her er en annen tråd om pre emph på Steve Hoffman forumet http://www.stevehoffman.tv/forums/archive/index.php/t-236133.html

Dette er gjerne litt utenfor hva denne tråden handler om , men jeg tenkte det måtte nevnes , siden denne tråden vil inspirere mange til og søke opp gamle cd'er (med dynamikk)

 

[ayaboh]

Ganske mange cd'er fra 80 tallet som hadde pre emphasise.
Disse vil fremstå som skarpe/tynne i lyden .
Kanskje noe og tenke på hvis den nyinnkjøpte Toshiba Black Triangle versjonen ikke lever opp til forventningene lydmessig .
Her er en lang laaang tråd som lister opp cd'er med pre emph http://www.stevehoffman.tv/forums/showthread.php?t=121188

Pre emph kan fjernes enkelt med forskjellige software , feks WaveEmph .
Må laste ned "Msvbvm50.dll" fra Microsoft og legge i samme mappe som Waveemph , og kjøre programmet i kompatibilitetsmodus for windows 98 så fungerer det fint .

Her er en annen tråd om pre emph på Steve Hoffman forumet http://www.stevehoffman.tv/forums/archive/index.php/t-236133.html

Dette er gjerne litt utenfor hva denne tråden handler om , men jeg tenkte det måtte nevnes , siden denne tråden vil inspirere mange til og søke opp gamle cd'er (med dynamikk)

PE er ikke noe problem så lenge filene ligger på CDen. De fleste CD-spillere har en funksjon for å detektere og justere for dette. Hvis du ripper CDen til HD blir det noe annet. Bruker du feks EAC og genererer et cue-sheet, vil PE flagget settes ("FLAGS PRE") i TOC slik som dette (Michael Jackson, Thriller):

REM GENRE R&B
REM DATE 1982
REM DISCID 6D09FB09
REM COMMENT "ExactAudioCopy v0.99pb5"
PERFORMER "Michael Jackson"
TITLE "Thriller"
FILE "Michael Jackson - Thriller (1st Japan Press 35-8P-11).wv" WAVE
TRACK 01 AUDIO
TITLE "Wanna Be Startin' Somethin'"
PERFORMER "Michael Jackson"
FLAGS PRE
INDEX 01 00:00:00
TRACK 02 AUDIO
TITLE "Baby Be Mine"
PERFORMER "Michael Jackson"
FLAGS PRE
INDEX 01 06:04:25

Det kommer da an på hva du gjør med disse filene senere. Brenner du dem til en ny CD med EAC vil PE bli videreført til den nye kopien. Henter du dem inn i iTunes skal iTunes også ta hensyn til dette, selv om jeg er litt usikker på om dette faktisk skjer. Hvordan andre avspillingsprogram håndterer dette vet jeg ikke.

Er du på Mac kan du bruke et program som heter xACT (x audio compression toolkit) http://xact.scottcbrown.org/ for å fjerne PE før du henter filene inn i avspillingsprogrammet. Husk at dette er en permanent forandring (EQ) av filene så du vil ikke kunne sette PE for disse filene på nytt og tro at du kan få tilbake orginalen.

 

[Asbjørn]

Nyanskaffede Townes Van Zandt, "For the Sake of the Song" (1968), nyutgitt på Fat Possum Records i 2007. Heldigvis ikke ødelagt:

 

[vredensgnag]

En illustrerende kommentar fra bladet Gramophone. Deccas Siegfried er nettopp sluppet når anmeldelsen skrives, anmelderen bruker mange sider på den, og avslutter slik på et verk som går over ti LP-sider:

The opera begins with a very soft drum-roll and if this is just audible the volume control will be right for the entire work. AR (Alec Robertson)

 

[Asbjørn]

En til fra bunken av nyanskaffelser: Townes Van Zandt "Live at The Old Quarter, Houston, Texas". Innspilt i juli 1973, første gang utgitt på plate i 1977, her i CD-versjon fra 2008 på Fat Possum Records. Dette er en "må ha"-utgivelse. It's alive!!!

 

[janly]

I siste nr av Fidelity er skiva How To Become Clairvoyant til Robbie Robertson omtalt som et album med kvalitet utover det vanlige, og det nevnes vel at den forventes å bli en gjenganger på HiFi messer etc pga sin gode lydkvalitet. Blir også sagt at det ikke er mulig å få albumet til å låte dårlig uansett avspillings utstyr. Jeg har selv ikke hørt albumet ennå, men slik ser nå MasVis analysen ut, dvs ikke veldig imponerende:

 

[bambadoo]

Det låter ikke så bra heller.
Kanskje et par av låtene kan brukes?