Diverse The Loudness war

[JK]

I siste nr av Fidelity er skiva How To Become Clairvoyant til Robbie Robertson omtalt som et album med kvalitet utover det vanlige, og det nevnes vel at den forventes å bli en gjenganger på HiFi messer etc pga sin gode lydkvalitet. Blir også sagt at det ikke er mulig å få albumet til å låte dårlig uansett avspillings utstyr. Jeg har selv ikke hørt albumet ennå, men slik ser nå MasVis analysen ut, dvs ikke veldig imponerende:

Ja det er dønn trist! Opplever det samme med mye av det som blir anmeldt av musikk i HIFI+ også. Kjøper det på grunnlag av tester der, men når en lytter på CDene så er mangen av dei helt ødelagt og mastret ihjel. Begynner å lure på om dei er hørselskadd hele gjengen.....

 

[Hedde]

Denne tråden er veldig viktig og det, går mere og mere opp for meg. Takk til alle som bruker tid og krefter på den.

 

[Asbjørn]

Jeg forstår heller ikke at hifi-blader ikke tar hensyn til dette i sine plateanmeldelser. Jeg har også kjøpt flere plater etter anbefalinger i Fidelity, for så å oppdage at de er skrudd helt i taket. Et nærliggende eksempel er Narum, "Samma hen du fær". Oppskrytt i Fidelity og diverse aviser da det kom ut, men produsert som om det skulle vært Metallica. Passer ikke til den musikkformen i det hele tatt. Ett av sporene har så mye forvrengning fra digital klipping at jeg anser det som "unlistenable".



En forsterker som gjorde noe sånt med opptaket ville med rette blitt ansett som ubrukelig.

 

[vredensgnag]

Som jeg var innom tidligere i tråden er det mye underholdning å hente i anbefalingene fra hifi-blad som skriver side opp og ned om betydningen av å være i stand til å hente ut mikrominisupersmå detaljer ved å satse på ekstremkomponenter i kjeden - og som deretter anbefaler musikk uten slike detaljer. Det er for mange eksempler i bladet som er nevnt til at det egentlig er noe annet enn tankevekkende.

Men her er noe mer positivt. Gruppen Jacques Loussier Trio er jeg stor fan av, og de har skjønt det. Se bare på dette coveret, det forplikter:

Tre mann. Piano, kontrabass og trommer - og sistemann bruker effekter så duse og smålåtne at du virkelig må ha et såkalt høyoppløst og godt anlegg for å få med deg alt. Det som følger er fra deres tolkning av Händel (En annen innspilling en den i coveret over).



Detaljer:

 

[vredensgnag]

Og det er liten tvil om hvorfor Philippe Herreweghe har en skare entusiaster som følger hans utgivelser religiøst. Han får ting fra kor som lyder ekstatisk godt i anlegget, og igjen liten grunn til å stusse på hvorfor.
Fem tilfeldig valgte spor fra hans Schütz "Geistliche Chormusik."

 

[Barbaresco]

Jeg forstår heller ikke at hifi-blader ikke tar hensyn til dette i sine plateanmeldelser. Jeg har også kjøpt flere plater etter anbefalinger i Fidelity, for så å oppdage at de er skrudd helt i taket. Et nærliggende eksempel er Narum, "Samma hen du fær". Oppskrytt i Fidelity og diverse aviser da det kom ut, men produsert som om det skulle vært Metallica. Passer ikke til den musikkformen i det hele tatt. Ett av sporene har så mye forvrengning fra digital klipping at jeg anser det som "unlistenable".

......
En forsterker som gjorde noe sånt med opptaket ville med rette blitt ansett som ubrukelig.

Hvorfor er det ingen som oier seg over hva målemafiaen nå har funnet på, og velger "å stole på ørene sine"? Her er det almenn velsignelse over hvor bra verktøy dette er for å vurdere musikk (ironimodus på Musikk skal da ikke måles ?

(ironimodus av Jeg er interessert i beslutningsstøttesystemer, og dette er noe av det beste jeg har sett på lenge.

 

[Asbjørn]

Som jeg var innom tidligere i tråden er det mye underholdning å hente i anbefalingene fra hifi-blad som skriver side opp og ned om betydningen av å være i stand til å hente ut mikrominisupersmå detaljer ved å satse på ekstremkomponenter i kjeden - og som deretter anbefaler musikk uten slike detaljer. Det er for mange eksempler i bladet som er nevnt til at det egentlig er noe annet enn tankevekkende.

Hvis vi skal tillate oss å nevne navn her, så har Håkon Rognlien en varm anbefaling av "revitaliserte" "Rampant" av Nazareth i Fidelity #50. Den kommer jeg ikke til å kjøpe, for jeg har kjøpt de to tidligere "revitaliseringene" fra Salvo, "Razamanaz" og "Hair of the Dog". Det holder for meg. Grafene nedenfor viser sporet Razamanaz fra en gammel kopi av "Greatest Hits" og et annet gammelt samlealbum, og så den "revitaliserte" 2010-versjonen.

Hvis Rognlien faktisk mener at denne "revitaliseringen" er en forbedring av lydkvaliteten, så vil jeg bla raskt forbi alle utstyrsanmeldelser med hans signatur på. F..nskapet klipper jo signalet 6 dB under toppene i musikken. Det, og en EQ-profil med 5-6 dB ekstra ved 50 Hz og en dB eller to ved 8-10 kHz, så har du hele "revitaliseringen".

 

[Asbjørn]

Hvorfor er det ingen som oier seg over hva målemafiaen nå har funnet på, og velger "å stole på ørene sine"? Her er det almenn velsignelse over hvor bra verktøy dette er for å vurdere musikk (ironimodus på Musikk skal da ikke måles ?

(ironimodus av Jeg er interessert i beslutningsstøttesystemer, og dette er noe av det beste jeg har sett på lenge.

Takk for det! For min del forklarer dette mye av det jeg har hørt og irritert meg over, men som jeg ikke har vært i stand til å sette fingeren på. Som for eksempel at remastrede og nyutgitte CD'er blir spilt en gang eller i høyden to, og deretter bare samler støv. Forklaringene finnes oppover i tråden.

 

[tkr]

Tiltredes.

Jeg har prøvd å finne en definisjon på den lyden man finner på disse "loudness war" ofrene, og det nærmeste jeg kommer er at det høres ut som om artisten står på tå hev og skriker inn i øret ditt. Fryktelig ubehagelig.

mvh

 

[vredensgnag]

Det var flaks at mitt første møte med Carla Bley var innspillingen Social Studies. Jeg skjems nesten over hvor mange ganger jeg har spilt Copyright Royalties fra den. Men hele albumet er lytteverdig.
Dog - det er noe med Copyright Royalties. Det utrolig livfulle opptaket av et batteri "hønn" går bare rett inn, i tillegg girer de om på tampen, og tar deg på sengen med hva de har på lager. Først nå jeg måler denne innspillingen, og jeg overraskes ikke av at Copyright ruver i pakket.

Hadde flaks her om dagen og fant en fortsatt forseglet LP av utgivelsen fra 1983, så jeg gleder meg til å spille den når den ankommer. Men CDen anbefales sterkt.

 

[coolbiz]

Men her er noe mer positivt. Gruppen Jacques Loussier Trio er jeg stor fan av, og de har skjønt det.

Tilfredes!

Her er fra JLT's "The Bach Book - 40th Anniversary" (1999):

Så fikk jeg svar på hvorfor spor #7 ikke helt har falt like godt i smak som resten..

 

[ayaboh]

Hvorfor er det ingen som oier seg over hva målemafiaen nå har funnet på, og velger "å stole på ørene sine"? Her er det almenn velsignelse over hvor bra verktøy dette er for å vurdere musikk (ironimodus på Musikk skal da ikke måles ?

(ironimodus av Jeg er interessert i beslutningsstøttesystemer, og dette er noe av det beste jeg har sett på lenge.

Dette er ikke noe "målemafiaen" har funnet på. Dette problemet har eksistert i minst 15 år. Jeg har ikke vært videre plaget av dette selv, mest pga av at den musikken jeg vanligvis hører på ikke er egnet for "the loadness war", og det jeg hører på av "populærmusikk" har jeg gjerne på vinyl eller CDer fra 80-tallet.

Det er ikke dermed sagt at all musikk som er komprimert låter dårlig. Mye av det kan faktisk låte riktig så bra. Det som er mest betenkelig, og som denne tråden dokumenterer, er at det bare blir værre og værre.

 

[vredensgnag]

Jeg tror Barbaresco hadde ironifilteret på, ayaboh.

Her er en kvartett strykere, en av verdens beste besetninger - Quatuor Mosaïques - som spiller Beethoven. Dette er musikere som har ypperlige instrumenter, som har tilbragt tiår i arbeid med instrumentet, og som har lyttet til egen og andres musisering med et kritisk øre som overgår det meste.
Når disse går i innspilling forventer de å høre en tilnærming til det de hører i virkeligheten, og den begynner med korrekt dynamikk.

Joda, som ayaboh skriver kan man også få god musikk som er komprimert, men slik musikk stiller langt mindre krav til anlegget. Har du styr på bassen så er du hjemme, for det er som oftest ingenting i innspillingen som krever et anlegg med høyoppløst og godt balansert midt og topp.

Det er noe annet når fire strykere skal veve sarte nyanser, komme med klagende rop og stampe omkring i musikken, mens de sender fletter av tonerekker seg imellom.
Eller når Pink Floyd reiser ned til Jacques Loussiers private studio for å gjøre opptak av noen spor til The Wall, fordi de trenger hans ytterst følsomme ører og teknikkforståelse til akkurat denne delen av verket. Det ville vært synd om de nyansene ikke lå i musikken, etter at den var blitt "ny og forbedret."

 

[Barbaresco]

;D

 

[trigger]

Her noe som ble kompilert og utgitt på CD i '91, men det finnes også en 2001 utgave som jeg ikke har.
Britisk "neo-prog" rock som Marillion har jeg alltid likt, samt at jeg i hin hårde dager spilte LP'er med Twelfth Night og Pallas, alle i samme sjangeren.
Dessverre har de vært vanskelige å finne på CD, og det er (og vil forbli ) min hovedkilde.
Så foreløpig er denne samle-utgaven den eneste jeg har av Twelfth Night, men noe brukt er på vei inn over kanalen.

Denne låter fortreffelig, en blanding av live og studio-opptak og den er fra før krigen. ;D

Om det er noen som har 2001-utgaven skulle jeg vært interessert i å se en sammenligning..

Mvh,
Tor-Helge

 

[vidarje]

Noen som har testet Jack Johnson - Brushfire Fairytales Remastered mot den originale CD?

VidarJ

 

[nma]

Waveformen er nesten lik. Remasteren er litt lavere i nivå, som tilsier litt mindre kompresjon/limiting.
skikkelig fin bakgrunnsmusikk

 

[Liotheles]

Vet ikke om denne har vært vist i tråden her tidligere, men legger den inn uansett da den forklarer veldig godt hva dette handler om.

http://www.youtube.com/watch?v=3Gmex_4hreQ

 

[JK]

Fikk "Smart flesh" av "The low anthem" i posten i dag. Har aldri hørt om bandet før, men kjøpte den p.g.a sterk anbefaling i HIFI+ 79 der den fikk full pott på både lyd og musikalsk kvalitet og "løp å kjøp" oppfordring!
CDen er nesten uspillelig! En ting er at opptaket høres ut at det er tatt opp på en "boomblaster", greitt nok, men lyden er mastret ihjel. Alt går i vreng når musikerene drar på.
Begynner virkelig å tvile på hørselen til en del av disse skribentene i hifiblekkene......

 

[lydbjørn]

Det står mange sider om loudness war i det siste nummeret av Lyd og Bilde!

 

[Gjestemedlem]

Fikk "Smart flesh" av "The low anthem" i posten i dag. Har aldri hørt om bandet før, men kjøpte den p.g.a sterk anbefaling i HIFI+ 79 der den fikk full pott på både lyd og musikalsk kvalitet og "løp å kjøp" oppfordring!
CDen er nesten uspillelig! En ting er at opptaket høres ut at det er tatt opp på en "boomblaster", greitt nok, men lyden er mastret ihjel. Alt går i vreng når musikerene drar på.
Begynner virkelig å tvile på hørselen til en del av disse skribentene i hifiblekkene......

Ikke så godt å se på forhånd. Masvis avslører ikke dette ved et øyekast i alle fall. Vokalen låter sprukket til tider, som om den er avspilt i en sprengt høyttaler. Hey, All You Hippies! låter helt forferdelig. Platen får ingen spilletid her.

 

[trex]

Mulig jeg misforsto, men så en video på youtube som prøvde å forklare at det blir borte masse lyd (peaker) når man bruker en limiter.
Da forstår man dårlig hvordan en slik sak virker. Det kan bli borte hvis man klipper peakene med viten og vilje, men ikke ved vanlig limiting (maks 0 dbFS ut) innstillinger.

Denne kan forklare endel:
http://audio.tutsplus.com/tutorials/mixing-mastering/a-beginners-introduction-to-limiters/


Her en artikkel av en meget kjent tekniker og produsent (og musiker) JJ Blair, som sier noe om hvorfor TLW er som det er og litt mer.
http://www.eqmag.com/article/brickwall-limiting/Feb-07/25512

 

[Asbjørn]

Apropos peak limiting, her er Eric Bibb med "Friends" (2004). Trist sak, fordi lyden av akustiske gitarer kjennetegnes av en ganske markert transient i anslaget. Her klemmes den ned mot midten sånn at anslaget forsvinner. Resten av lydbildet er også ganske hardt komprimert. Det låter ikke direkte ille, men det er bare å glemme enhver ambisjon om å få dette til å låte som om musikerne er tilstede i stua hos deg.

 

[vredensgnag]

Jeg skynder meg å vise hvordan det skal se ut når man tar borti en gitarstreng - her arbeider gitaren sammen med orkester. En CD jeg har fra 1995, der de Lucia tolker Manuel de Fallas musikk.

 

[espege]

Mulig jeg misforsto, men så en video på youtube som prøvde å forklare at det blir borte masse lyd (peaker) når man bruker en limiter.
Da forstår man dårlig hvordan en slik sak virker. Det kan bli borte hvis man klipper peakene med viten og vilje, men ikke ved vanlig limiting (maks 0 dbFS ut) innstillinger.

Denne kan forklare endel:
http://audio.tutsplus.com/tutorials/mixing-mastering/a-beginners-introduction-to-limiters/


Her en artikkel av en meget kjent tekniker og produsent (og musiker) JJ Blair, som sier noe om hvorfor TLW er som det er og litt mer.
http://www.eqmag.com/article/brickwall-limiting/Feb-07/25512

Lyden blir ikke "borte", men jeg tror mange forvirres av at den visuelle fremstillingen av lyd i et moderne studio er blitt et så fremtredende element i musikkproduksjon, og på mange måter overskygger det man hører... ikke ulikt problemstillingen – potensielt – ved å overtolke masvis filer (he-he).

Alt med måte osv. osv.

mvh e

 

[Asbjørn]

http://www.doctorproaudio.com/doctor/temas/dynamics-processors-compressors_en.shtml

For the compressor to work as a limiter, we will adjust the compression ratio to 20:1. Unlike compression, limiting is utilized as a brick wall that avoids signal peaks causing damage to speakers or overloading amplifiers (or recording devices), so limiters should only activate occasionally. Otherwise the effect will be very audible and sound quality will suffer.

 

[Asbjørn]

Jeg nasket denne CD'en fra skrivebordet til min yngste datter som en stikkprøve av musikken kidsa hører på. Taylor Swift, "Speak Now", 2010. Det er visstnok country. ReplayGain vil skru den ned med 10,52 dB, på nivå med svartmetallen til junior og midt mellom Kvelertak og Kaizers. Yikes.





Jeg hørte også årets MGP-håp "Haba Haba" på radio tidligere i uken. Den er så hardt komprimert at bassrytmen (synth?) slår hull i resten av lydbildet. Resten av lydsporet fader ned et lite øyeblikk for hvert anslag i bassrytmen og fader opp igjen umiddelbart etterpå, fordi alt skal være ved full utstyring hele tiden. Det er ikke nødvendig å mate den gjennom MasVis, det holder å høre den på en bilradio så vet jeg hvordan de grafene vil se ut. Noen som har den og tør innrømme det, om ikke annet for å vise at jeg tar feil?

 

[trex]

http://www.doctorproaudio.com/doctor/temas/dynamics-processors-compressors_en.shtml

For the compressor to work as a limiter, we will adjust the compression ratio to 20:1. Unlike compression, limiting is utilized as a brick wall that avoids signal peaks causing damage to speakers or overloading amplifiers (or recording devices), so limiters should only activate occasionally. Otherwise the effect will be very audible and sound quality will suffer.

Nå vil jeg påstå at det er litt forskjell i å stille en kompressor på full pupp for å oppnå "beskyttelse av anlegget" og å bruke en mastering limiter med kyndighet.
Dette er veldig komplekst, og man må skjønne at hver låt trenger sin egen innstilling. Dette er ikke det samme som å slå på "clip limiter" på PA-forsterkeren.

Derimot den siste linjen er korrekt. Blir det gjort feil, vil lydkvaliteten lide. Som vi jo hører på mange skiver. Man må bare ikke tro at alt som ikke ser ut som Jotunheimen eller Himalaya er feil. Dog er det gunstig å unngå at ting likner på Sahara for mye.

Og er helt enig med espege, blir, som jeg har nevnt før, mye grafikk og lite musikk innimellom. Selv om MasVis er et aldri så fint verktøy.

 

[Asbjørn]

Jo, jeg er forsåvidt enig. Jeg hører jo også ganske stor forskjell på ulike CD'er som kommer ut med omtrent samme tall i ReplayGain eller MasVis, og jeg har faktisk lært meg hva de forskjellige knottene på en compressor/limiter-pedal til el-gitar gjør. Det er åpenbart mer og mindre irriterende måter å gjøre dette på.

Mitt hovedpoeng er likevel at denne galskapen nå har gått så langt at mange innspillinger som kunne vært OK å høre på låter riktig, riktig ille. Et par kroneksempler er Lisa Ekdahls "En Samling Sånger" og Odetta's "The Tradition Masters". Det er ingen aktverdig grunn til å skru Odetta opp til samme lydstyrke som Metallica for så å utsette den kraftfulle mezzosopran-stemmen hennes for massiv peak limiting og kompresjon for å få plass til resultatet på en CD. Sånt er hærverk.

Derfor er jeg villig til å ta i litt ekstra for å gjøre folk oppmerksomme på dette, med risiko for litt "collateral damage" i form av å skjelle ut en og annen innspilling som er hardt komprimert som et bevisst kunstnerisk uttrykk. Det kunstneriske uttrykket er oppbrukt av alle neanderthalerne som setter busskompresjon og steinhard peak limiting på innspillinger hvor det ikke har noe å gjøre, enten det er for å låte "louder than everything else" eller det er for å låte "moderne". Det låter bare dritt, og nå er det på tide at vi sier det høyt.

 

[Asbjørn]

Det står mange sider om loudness war i det siste nummeret av Lyd og Bilde!

Det var et godt tips. Den artikkelen er riktig, riktig god. Skrevet av Geir Gråbein Nordby og inneholder intervjuer med flere artister og produsenter i forskjellige musikkstiler. De er ikke noe mildere i språkbruken enn hva vi har vært i denne tråden: "lydkvalitetens skandaløse forfall", "knuser alt til dritt og helvete." Forhåpentligvis får den litt innflytelse i bransjen ettersom den er skrevet av aktive musikkfolk heller enn gretne hifi-gubber.

Dette er altså i L&B 5/2011. Les den!

Prøvde forresten å høre på Paul Simons nyeste. Trykket på "stop" midtveis i første spor. Kastes.

 

[sinep]

Prøvde forresten å høre på Paul Simons nyeste. Trykket på "stop" midtveis i første spor. Kastes.

Dette du tenker på eller?
http://www.paulsimon.com/music/so-beautiful-or-so-what

Synes det hørtes litt flatt ut på pc-anlegget her.

 

[vredensgnag]

I seneste HiFi News har de tatt for seg såkalte høyoppløsningsfiler, og avslørt en god del fusk der. Ikke nytt for oss, men likevel.
Her inne tar vi for oss dårlig arbeid innenfor rådende formater, der nyansene det brukes hundretusener på å lokke frem vha komponenter ikke er med i musikken.

Konklusjon? Man skal virkelig passe seg for lurendreiere innen musikksalg, for dem kryr det av. Og de utnytter at folk innbiller seg de har utrolig god hørsel langt utover normen, når vi helt klart ikke har det. Og derfor lett kan pekes nese av.
(Fidelity-anmeldelsen av Nazareths seneste fenomenale Remaster er et godt eksempel.)

Så vi føkkes i bånn og vi føkkes i topp, vi får håpe litt musikk overlever midt i. ;D

Jeg siterer in extenso fra admin på itrax.com, som har lest artikkelen i HiFi News. Dette kommer i HiFi News som er på vei ut, og ble omskrevet på itrax i går kveld:

HD Downloads Debacle
http://www.itrax.com/Community/entry.php?3-HD-Downloads-Debacle


by admin on Yesterday at 06:02 PM (17 Views)
Recently, I was alerted to an article published in HiFi News & Record Review, a British audiophile publication that claims to be "the longest serving and most prestigious hi-fi and music magazine in the world". It was written by Keith Howard, an acquaintance of mine from some years back, and entitled, "HD download debacle". The subtext reads, "High sample-rate music downloads are not all they seem". I couldn't agree more and was quite pleased that the publisher of a major magazine on audio has the wherewithal to take the high ground on this issue. My compliments to editor Paul Miller and HFN. Everything that Keith discovered during his investigation maps perfectly with my own research and reporting. The world of HD digital music retailing is not everything that we would like to expect.

I'd like to share a few of the items that Keith included in his report. I think readers will find this very illuminating. Here's his opening paragraph: "When audiophiles buy a hi-res music download, most do so on trust. If they've paid a premium for a 24-bit/88.2, 24/96, 24/176.4 of 24/192 download, they reasonably expect that the enhanced bandwidth offered by the higher sampling rate will be fully exploited, inasmuch as the source material allows. But our investigations show that this trust is sometimes misplaced, and those price premiums are being asked for audio files in which the signal bandwidth has been curtailed."

First, he points out that this is not a new situation. At the introduction of high-resolution or high definition audio formats back in 2000, Paul Miller published an article exposing many of the early DVD-Audio productions as lacking substantial improvements over CDs. The SACD and DVD-Audio formats were specially designed to, "demonstrate the audible superiority of 96 kHz/192 kHz recordings over CD's 44.1/16-bit format [but, in fact] actually sounded worse." My contention has always been that a standard definition recording from the past placed in a container that exceeds its fidelity standards remains a standard definition recording. We might be getting the best possible rendition of that older track but it is not the same thing as having a new recording done with live musicians at 96 kHz/24-bits. And it shouldn't be marketed as such.
Keith's first example of "ham-fisted" upsampling came from High Definition Tape Transfers, which to me is an oxymoron of the most blatant type. Every analog tape recording is standard definition (limited dynamic range and frequency response) thus transferring it to an HD bucket is pointless…unless the company juices the frequency response somehow. There are a couple of very informative graphs showing the "butterfly" effect of this sort of audio foolery. HDTT remade the files and sent them to all of their customers that had purchased the version on steroids.

The next part of the discussion in the article focuses on HDtracks.com, the company headed by David and Norman Chesky. Keith writes, "has never, to my knowledge, released anything so crass (as the HDTT folks) but is has sold, and at the time of writing continues to sell, files which do not have as wide a bandwidth as you might reasonably expect from their sampling rate."

He continues by pointing out, "as an example that's been on sale for a long time is the 24/96 download Peter Frampton's Frampton Comes Alive, the spectrum of which clearly shows the presence of steep low-pass filter just above 20 kHz." The track, he concludes, "this track has been upsampled." To be fair, Mike Lawson of HDtracks did re-label the Frampton title as 48/24 and it is as good as you will ever get from an analog sourced original. My argument is that it should be labeled accurately from the outset. Anything that goes back to the days of analog tape shouldn't be "upsampled" and sold for a premium price.

In a subsequent paragraph, Keith goes on, "HDtracks removed John Coltrane's Lush Life when this was exposed as being filtered. The spectrum of "Like Someone in Love" appears to have been low-pass filtered twice, probably indicating that it was upsampled from 44.1 kHz to 96 kHz. In contrast, the Frampton download remains available at the time of writing this and, moreover is not an isolated case - in fact it has some notable company among HDtracks' classical titles." He downloaded a couple of classical tracks that are available on the HDtracks site and found that they too, were subjected to "steep low-pass filtering just above 20 kHz."
And it gets worse when you think that customers can spend an additional $10 for the 176.4 kHz versions. Keith's conclusion, "the $10 premium for the 176.4 version buys you, effectively, nothing."

The article also targets Linn's high resolution downloads as suffering from the same manipulations. Linn promises to pay closer attention to the quality of their source, the rigor of their procedures and to do a spectral analysis of all new content. Why wasn't this done previously?

The end of the article doesn't instill a lot of confidence in the press and websites that report on our industry, "Unfortunately the hi-fi press - which ought to be taking a leading role - has mostly sat on its hands: hi-res recordings are routinely reviewed without any attempt to confirm their provenance. Web sites that review hi-res recordings are arguably even worse since their coverage typically outstrips that of the hi-fi magazine but their reviews again include no objective assessment of the signal bandwidth supplied. Online audio forums fill the gap to some extent, but aren't to be relied on, in this matter or any other. For instance, in an Audio Circle forum discussing HDtracks' Rolling Stones downloads, ted_b, described as a Facilitator, wrote, 'Spectrum analysis shows lots of energy way above 30 k for these Stones 176.4 k rips, and not just noise-shaping' - which clearly flies in the face of our own results".

I believe that it's time for digital music retailers, high definition record companies and the press (both printed and online) to adopt an open and honest approach to high definition music recordings. The more information that consumers have the better it will be for everyone…the high-end segment of the business will improve and music lovers will know what is possible with real high definition tracks.

 

[pedal]

Fin den artikkelen i Hi-Fi News. Er ute i løssalg nå. Kjøpte mitt eks på Gardermoen forrige uke.
HD Tracks lovte å innskjerpe kontrollrutinene for album de mottar eksternt.

Mens "The Loudness War" er en lost case ovenfor musikkindustriens behandling av CD og mp3, så tror jeg nok at nisjedistributørene slik som HD Tracks framover vil forbedre kvalitetskontrollen.

 

[Barbaresco]

Prøvde forresten å høre på Paul Simons nyeste. Trykket på "stop" midtveis i første spor. Kastes.

Dette du tenker på eller?
http://www.paulsimon.com/music/so-beautiful-or-so-what

Synes det hørtes litt flatt ut på pc-anlegget her.

Men skryt i menighetsbladet (Fidelity) får den

 

[vredensgnag]

Fin den artikkelen i Hi-Fi News. Er ute i løssalg nå. Kjøpte mitt eks på Gardermoen forrige uke.
HD Tracks lovte å innskjerpe kontrollrutinene for album de mottar eksternt.

Mens "The Loudness War" er en lost case ovenfor musikkindustriens behandling av CD og mp3, så tror jeg nok at nisjedistributørene slik som HD Tracks framover vil forbedre kvalitetskontrollen.

Det tror jeg også, men det er synd at det ble fusket så mye. Jeg husker jeg meldte fra til Bruce på Puget Sound da jeg for god tid siden kjøpte Meeting by the River i 24/88, og lurte på hvorfor HD-Tracks pushet det som high-res. For det var det jo ikke. Vi fikk en grei dialog, og jeg skjønte det var best å passe på.

Det er ikke high-res før det er gjort opptak med mikrofoner som kan gå inn i relevante frekvensområder, hvilket betyr at det meste som tilbys av kjente innspillinger "fra før" ikke møter kravet. 2Ls innspillinger er genuin high-res, og ditto for andre som etterhvert er kommet til. Men "kjøper bør ta seg i akt".

 

[Parelius]

Er det ikke litt naivt å tro at dette er et kvalitetskontrollproblem? Men det er kanskje nytale for lurendreieri?

 

[pedal]

Er det ikke litt naivt å tro at dette er et kvalitetskontrollproblem? Men det er kanskje nytale for lurendreieri?

HDT eies av brødrene Chesky, samme som står bak Chesky Records, et såkalt audiofilt plateselskap med flere prisbelønnede utgivelser. For det meste liveinnspillinger av akustisk musikk med stereomikrofon. De har vært i teknologisk front med digitalt opptakssutstyr og purist mikrofonteknikk.
Da de startet opp i det små, så bestod utvalget i nettbutikken hovedsaklig av deres egne utgivelser, hvor de hadde full kontroll på kvalitet og innhold. Jeg har noen (få) av disse. De er virkelig superb, også som CD faktisk.

"Problemet" med Chesky Records sin katalog er et heller smalt reportoire. Det siste året har utvalget imidlertidig eksplodert. Noe har skjedd hos diverse rettighetshavere. Plutselig popper det opp den ene kjente artisten etter den andre. Jeg tipper omsetningen til HD Tracks er 10-doblet siste 24 måneder.

Siden David Chesky i utgangspunktet er ekstremt kvalitetsbevist på sine egne produksjoner, og ellers har høy integritet som seriøse komponist/utøver, så er det nærliggende å tro at de (få) glippene i hans nettbutikk mer er slurv enn overlegg.

---------

-Du har sikkert en god grunn for å kalle virksomheten hans for lurendreieri. Hva er din brukererfaring med HD Tracks?

 

[Parelius]

^Jeg tenkte ikke spesielt på Chesky.

 

[sinep]

Prøvde forresten å høre på Paul Simons nyeste. Trykket på "stop" midtveis i første spor. Kastes.

Dette du tenker på eller?
http://www.paulsimon.com/music/so-beautiful-or-so-what

Synes det hørtes litt flatt ut på pc-anlegget her.

Men skryt i menighetsbladet (Fidelity) får den

Da håper jeg det var musikken de bedømte og ikke innspillinga :|

 

[vredensgnag]

Det blir pinlig når de må trekke en Coltrane-serie, eller Linn må fjerne hele katalogen til en leverandør. I sistnevnte tilfelle var forklaringen at man hadde gjort en feil idet katalogen ble kopiert over på Linns server, men det er gått lang tid nå uten at det er blitt rettet opp.

En nisje med barnesykdommer, som må gå seg til; eller også grunn til å ikke fnyse når det blir 50/50 utfall mellom High-Res og Redbook i en stor test der 600 ulike lytter til musikken?

Kanskje vi ikke er beslektet med flaggermus likevel.

I tillegg er det mye forvirring. Som innehaver av iTrax skriver (han har også mange hundre utgivelser på samvittigheten, og mener det er mange fortrinn ved HighRes innspillinger, og at disse går langt utenpå analog, når det gjøres rett):

Det blir ikke high-res bare fordi man har tatt en innspilling mastret på tape og dumper den over i en ny container; da er det bare gammel oppløsning i en ny container.
Man må gjøre opptak i HighRes, og bearbeide i High-Res, for å få High-Res. Ellers kan man bare fortsette å nyte i gammel tapning.

(Og da har vi selvsagt ikke sagt et ord om alt tullet som begås med disse stakkars filene når de skal "forbedres", som er trådens egentlige tema).

Nyt musikken.