Diverse The Loudness war

[Mr-T]

Ja. Det er IKKE teknikerne som har skylda for Loudness War. Det er i første omgang plateselskapene, produsentene og til dels artistene. Teknikerne gjør som oftest som kundene vil, siden de jo må ha penger å leve av.

 

[NADKRAFT]

Ja. Det er IKKE teknikerne som har skylda for Loudness War. Det er i første omgang plateselskapene, produsentene og til dels artistene. Teknikerne gjør som oftest som kundene vil, siden de jo må ha penger å leve av.

Holder en knapp på plateselskapene, men det har vel også noe si om du heter Britney Spears eller David Gilmour, ulik tankegang sikkert.

 

[ePi]

Vårsøg:

 

[Mr-T]

Holder en knapp på plateselskapene, men det har vel også noe si om du heter Britney Spears eller David Gilmour, ulik tankegang sikkert.

Britney og David er vel forskjellen på ingen og ganske mye tankegang.... hehe

 

[Asbjørn]

Er det noen som har gode forklaringer av verdiene MasVis gir? Jeg tenker da mest på Crest og RMS, men også hvordan lese de forskjellige diagrammene.

Har lest gjennom forklaringen på "Understanding the analyses, men hvis noen sitter inne med kompetansen og samtidig har litt skrivelyst så hadde det vært fint med en bedre forklaring.

Kan ikke motså en pedagogisk utfordring som dette, vettu. Ber på forhånd om unnskyldning for at dette blir et litt langt innlegg.

Først det helt grunnleggende: En CD eller tilsvarende lydfil består av to kanaler med en nivåmåling 44,1 tusen ganger pr sekund i hver kanal. Det gir en løpende måling av bølgeformen i signalet og er tilstrekkelig til å gjengi alle frekvenser i signalet opp til 22,05 kHz ved avspilling, altså hele det hørbare området. Hver nivåmåling har 16 bits som alle kan være 0 eller 1. Ettersom signalet svinger med både positive og negative verdier, bruker vi en bit til fortegn og står igjen med 2^15 = 32768 mulige nivåer for hvert målepunkt. Disse har verdier fra 000000000000000 til 111111111111111 i binære tall. Det svakeste signalet som kan gjengis er et som svinger med bare en bit på hver side av null, altså mellom -000000000000001 og +000000000000001. Det er 1/32768 av det sterkest mulige signalet.

Som vi ser, er det ikke spesielt hendig å regne med sånne tall, så vi bruker en logaritmisk desibelskala i stedet. For å forvirre folk maksimalt definerer vi nullpunktet på skalaen som et signal som svinger mellom +111111111111111 og -111111111111111. Vi kaller dette signalnivået 0 dBFS, hvor "FS" står for "full scale". De andre verdiene som kan gjengis er nødvendigvis mindre enn dette, sånn at forholdet mellom en slik verdi og full utstyring blir en negativ dB-verdi, beregnet som 20 log (v/v0). For eksempel blir det svakest mulige signalet -90,3 dBFS, eller 1/32768-del av full utstyring. Dette definerer dynamikkspennet på en CD, altså 90,3 dB dynamisk spenn fra svakeste til sterkeste signal. Det er hva dette dataformatet 16 bits/44,1 kHz er i stand til å gjengi, hvis vi for enkelhet skyld ser bort fra begreper som "dither" og "noise shaping". (Alt dette visste du selvsagt fra før, men hold ut litt til, eller bare hopp til ordet "Nå" fem avsnitt nedover hvis du allerede er blitt utålmodig etter å få svar på spørsmålet.)

Signalet som skal gjengis er en komplisert bølgeform som summerer svingninger ved mange forskjellige frekvenser og med mange forskjellige nivåer. Innspillingsvolumet bestemmer hvor mye plass denne bølgeformen trenger av det som er tilgjengelig i dataformatet. MasVis-begrepene "Peak" og "RMS" beskriver denne plassbruken. "Peak" er helt enkelt hvor høyt det sterkeste punktet i signalet er. Hvis det er 0 dBFS ligger signalet helt i topp og er så sterkt som overhodet mulig, eller kanskje det er skrudd enda høyere enn det, sånn at en del av bølgeformen har gått tapt. Innspillingen kan jo ikke representere sterkere signal enn 0 dBFS, så alt som ville vært sterkere enn det blir helt enkelt klippet bort. "RMS" står for "Root Mean Square", som er en måte å beregne gjennomsnittlig signalnivå på med lik vekting av positiv og negativ side av signalet. "Crest" eller "crest factor" er forholdet mellom Peak og RMS. Det blir da et uttrykk for hvor mye signalet svinger omkring middelverdien. Crest oppgis i dB, ikke dBFS, fordi dette er forholdet mellom Peak og RMS, heller enn forholdet mellom et signalnivå og full utstyring (FS).

For en helt ren, konstant sinusbølge er Peak = 1,4 x RMS. Det følger av formen på sinuskurven. Dette gir en crest factor på 1,4 = 3 dB for en helt jevn pipetone uten antydning til nivåvariasjon. Musikk er jo ikke sånn. Der svinger nivået ganske mye over tid, sånn at "crest factor" for levende, håndspilt musikk kan være et sted fra 18 - 26 dB. Ukomprimerte opptak av trommer og perkusjon kan ligge enda mye høyere enn det. Det mest "dynamiske" musikkstykket jeg har er en perkusjonssolo med Marilyn Mazur. Det har en crest factor på nesten 38 dB. Samtidig er "peak" -2,5 dB, så det er fortsatt mye å gå på før innspillingen går i digital klipping.

På den andre siden kan hardt komprimert musikk ha mye mindre crest faktor enn levende musikk, ettersom toppene er klemt ned mot gjennomsnittsnivået. Noen av de verste skrekkeksemplene mine har en crest factor på bare 8-9 dB. Det nærmer seg en jevn during uten noen nivåvariasjon i det hele tatt. Derimot er det ingen spesiell verdi i å ha en "Peak" som er langt under 0 dBFS. Så lenge den holder seg unna klipping er det bra nok, men da kan det være lurt å se et album som en helhet, ettersom det kanskje er meningen at noen spor skal låte svakere enn andre.

Dette er vel og bra, men det er to ting med ørets virkemåte, en ting med vår iboende latskap, og en ting med hvordan det tekniske dataformatet fungerer som nå setter oss opp for "loudness war": Det ene er at musikk som spilles litt høyere også vil låte litt fyldigere og bedre. Det andre er at inntrykket av hvor høyt noe spilles blir satt av gjennomsnittsnivået, ikke toppene (RMS, ikke peak). Og det tredje er at vi er for late til å sjekke hva som er riktig avspillingsnivå på en CD og justere volumkontrollen deretter, vi bare putter den inn og trykker "play". Da er det en uimotståelig fristelse for artister og plateselskaper å snike seg til å spille inn sin plate litt høyere enn konkurrentene, sånn at den skal låte litt bedre og forhåpentligvis selge litt mer. Men teknikken tillater ikke sterkere signal enn 0 dBFS, så eneste måte å gjøre dette på er å klemme sammen forskjellen på sterke og svake partier for å kunne skru gjennomsnittsnivået litt høyere - og velkommen til lydstyrkekrigen, og farvel til naturtro musikkgjengivelse.

Nå vet vi nok om det grunnleggende til å kunne forklare oversiktsvinduet i MasVis: De svart-blå-røde kladasene er selve bølgeformen. Blått er venstre kanal, rødt høyre, og svart begge kanaler på en gang. Mye luft omkring bølgeformen er bra, en tykk svart strek som fyller hele ruten er ikke bra. Til høyre for hvert spor står "Crest" - som er et mål på hvor mye nivåvariasjon det er i signalet - og "Peak" - som sier hvor toppen av signalet ligger i forhold til det sterkeste signalet en CD kan gjengi. Crest > 18 dB tyder på naturlig gjengivelse, Peak = 0,0 dBFS tyder på at noe kanskje har blitt klippet bort. Fra disse to kan du også regne ut RMS = Peak - Crest.



Den detaljerte analysen er, naturlig nok, mer detaljert. De første to grafene viser bølgeformen i venstre og høyre kanal på samme måte som i oversiktsbildet, men nå hver for seg og med en litt større skala. Den vertikale skalaen her er lineær, så merkene "0,5" og "-0,5" viser halvt utsving. Det er det samme som -6 dBFS, sånn at en bølgeform som akkurat når opp til 0,5-merket vil ha Peak = -6 dBFS. Teksten med Crest, RMS og Peak betyr det samme som tidligere.



Den tredje grafen er et utsnitt av bølgeformen rundt tidspunktet med sterkest signal i sporet. Fargen viser om det er høyre (rød) eller venstre (blå) kanal.Den prikkede loddrette streken i grafen over viser hvor utsnittet er tatt. Det du ser etter her er tegn på at bølgeformen er klippet. Noe som ser ut som en sinusbølge med flate topper er ikke bra. Det betyr sannsynligvis at signalet er klippet, noe som igjen fører med seg en mengde oddetalls forvrengningskomponenter og generelt "hard lyd".



Deretter blir det litt mer komplisert. Neste graf på venstre side, "Normalized average spectrum", viser frekvensinnholdet i hver kanal. Den horisontale aksen er frekvens, gjengitt på en logaritmisk skala som gjør at avstanden mellom 10 Hz og 100 Hz er like stor som avstanden fra 1 kHz til 10 kHz. Naturlig lyd har energiinnhold som faller med frekvens omtrent som 1/f. Det er de heltrukne skrå linjene på figuren. Rød og blå kurve er frekvensinnholdet i høyre og venstre kanal. De kurvene vil være ganske rufsete og sagtakkete, men hvis de har store buler opp eller ned sammenlignet med de svarte skråstrekene, så tyder det på at opptaket kan ha blitt EQ'et på en eller annen måte for å fremheve noen frekvenser, eller kanskje det bare domineres av instrumenter som stort sett spiller ved bestemte frekvenser.

Grafen på høyre side, "Allpassed crest factor", sier noe om hvor mye dynamikk det er ved ulike frekvenser. Komplisert å forklare hvordan det beregnes, men lett å tolke: Flat rød og blå strek er bra og tyder på naturlig, uprosessert lyd. En stor kul mellom 0,1 kHz og 1 kHz tyder derimot på at det er tuklet ganske mye med dynamikken.



Neste graf på venstre side er et histogram som viser hvor ofte signal med et visst nivå forekommer på opptaket. Jeg synes formen på den kurven sier ganske mye om hvaslags produksjon dette er. En kurve som begynner smalt ovenfra og holder seg smal nesten helt ned, før den går fort utover nederst (omtrent samme form som munningen på en trompet som peker ned) tyder på ukomprimert, naturlig lyd. En mer bredskuldret form som går tidligere utover (f eks som en kirkeklokke) tyder på at kompresjon er en viktig del av det lydbildet. Tagger som stikker opp ytterst i histogrammet tyder på klipping eller brutal "brickwall limiting".

Grafen til høyre, "Peak vs RMS level", deler opp sporet i mange korte biter og plotter RMS og peak for hver bit. Her vil du helst se en ganske stor sky av punkter som bruker stor plass i diagrammet. Det er et dårlig tegn hvis alle punktene nærmest ligger oppå hverandre, ettersom det tyder på nokså ensformig lyd. I verste fall trenger punktene seg opp mot taket i diagrammet, hvor RMS kanskje varierer fra øyeblikk til øyeblikk, men Peak er flat på full utstyring. Flat topp i dette diagrammet er ikke en god ting.



Det siste diagrammet viser hvordan crest factor endrer seg fra sekund til sekund gjennom sporet. Brutal kompresjon vil vise seg ved at sterke partier i musikken har lav crest factor, mens svakere partier har høyere crest factor. Det viser i så fall at en kompressor står og jobber med å klemme ned alt som prøver å stikke opp det lille hodet sitt.



Eksemplet over viser forøvrig et spor med noen tegn på dynamisk kompresjon, men som faller godt innenfor troverdig gjengivelse av et musikalsk uttrykk. Kanskje det er en kompressor som effektpedal fra gitarene, eller kanskje det helt enkelt er båndkompresjon på mastertapen fra 1975. Likevel helt OK.

Som illustrasjon på alt dette: Fem spor fra min samling, fra ekstrem dynamikk (Marilyn Mazur), via tre eksempler på "normal" dynamikk (Muddy Waters, Grateful Dead og Nils Lofgren), til et skrekkeksempel på hvor ille det kan bli (Gary Moore). Det eneste positive ved det sporet er at det ikke går helt i digital klipping ved 0 dBFS, men er "brickwalled" 0,1 dB unna, uten at det gjør saken så veldig mye bedre.

Det siste eksemplet har ingen ting med naturtro lydgjengivelse å gjøre i det hele tatt. En forsterker eller høyttaler som forvandler det nest siste eksemplet til noe slikt som det siste vil med rette bli ansett som defekt, men dette er nøyaktig det som har skjedd med mange av de remastringene som har blitt gjort de siste årene. Hvilket forklarer hvorfor en del av oss er litt forbannet om dagen, og hvorfor vi tar oss tid til å forklare dette i detalj nok en gang for å gjøre enda fler lyd- og musikkinteresserte oppmerksom på hva som foregår.

 

[Dr Dong]

^Takk (Jeg elsker pedagoger med innsikt!)

 

[Dazed]

Det svakeste signalet som kan gjengis er et som svinger med bare en bit på hver side av null, altså mellom -000000000000001 og +000000000000001.

Er dette helt korrekt? Hver sample skal ha informasjon om både frekvens og amplitude, så hele signalets båndbredde kan vel ikke brukes til å definere volumet (amplituden)?

...Selvsagt godt mulig jeg ikke har tenkt godt nok gjennom dette.

 

[Asbjørn]

Det svakeste signalet som kan gjengis er et som svinger med bare en bit på hver side av null, altså mellom -000000000000001 og +000000000000001.

Er dette helt korrekt? Hver sample skal ha informasjon om både frekvens og amplitude, så hele signalets båndbredde kan vel ikke brukes til å definere volumet (amplituden)?

...Selvsagt godt mulig jeg ikke har tenkt godt nok gjennom dette.

Ja, dette er korrekt. Nei, hvert sample er bare amplitude i det aktuelle øyeblikket. Jeg sa ingen ting om frekvens her. Det kan være tusen +1 etterfulgt av tusen -1, eller annenhver +1 og -1. Ja, hele bitdybden brukes til å kode amplitude, mens det er forløpet over tid som gjengir frekvensinnhold, og dermed er det også samplingfrekvensen som setter grensen for hvor høye frekvenser som kan gjengis - tenk på pixels langs en graf. Nei, du har ikke tenkt godt nok gjennom dette.

 

[Dazed]

Det svakeste signalet som kan gjengis er et som svinger med bare en bit på hver side av null, altså mellom -000000000000001 og +000000000000001.

Er dette helt korrekt? Hver sample skal ha informasjon om både frekvens og amplitude, så hele signalets båndbredde kan vel ikke brukes til å definere volumet (amplituden)?

...Selvsagt godt mulig jeg ikke har tenkt godt nok gjennom dette.

Ja, dette er korrekt. Nei, hvert sample er bare amplitude i det aktuelle øyeblikket. Ja, hele bitdybden brukes til å kode amplitude, mens det er forløpet over tid som gjengir frekvensinnhold - tenk på pixels langs en graf. Nei, du har ikke tenkt godt nok gjennom dette.

Åpenbart ikke. Forløpet over tid? Jammen: Når en cd "leverer" 44100 samples i sekundet til dac-en; er ikke dette 44100 små "lydbiter" med gitt frekvens og amplitude? ...Jeg kan iofs. forstå at hvis hver sample kun definerer amplitude, vil alle samplene etter hverandre definere en lydbølge. Greit nok. Edit: ARGH. Selvsagt! :-[

Da skjønner jeg likevel ikke helt hvordan en cd (eller en LP for den saks skyld der den samme "lydbølgen" leses av mekanisk og forsterkes) kan gjengi flere "lyder og frekvenser" samtidig. Åpenbare mangler i min digitalteknikk her, altså. Her må jeg grave meg litt ned og pønske litt, kjenner jeg. Skjønt: Det jeg ikke skjønner er kanskje ikke digitalbiten, men hvordan en bølgeform på en plate kan inneholde en mengde forskjellige stemmer, lyder og instrumenter. Mye mer elementære huller i kunnskapen, altså.

 

[Asbjørn]

Start f eks her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Red_Book_(CD_standard)
http://en.wikipedia.org/wiki/Linear_pulse_code_modulation
Fortsett her hvis du vil sovne fort til natten:
http://en.wikipedia.org/wiki/Sampling_theorem

 

[Dazed]

Start f eks her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Red_Book_(CD_standard)
http://en.wikipedia.org/wiki/Linear_pulse_code_modulation

Takk. Den poletten falt egentlig ned for litt siden. :-[ Det jeg egentlig ikke skjønner er mye enklere enn som så. jeg redigerte slutten på mitt forrige innlegg for å forklare det.

 

[Mr-T]

Vil anbefale å studere bølgeformer også, det er temmelig interessant. Last ned Audacity og se på lydfiler der.

Se denne også:
http://en.wikipedia.org/wiki/Musical_acoustics

 

[Lyttegnomen]

Tusen takk, Asbjørn, for et superbra og godt forklart svar..

 

[Dazed]

Vil anbefale å studere bølgeformer også, det er temmelig interessant. Last ned Audacity og se på lydfiler der.

Takk. Ja, jeg har den allerede.

Se denne også:
http://en.wikipedia.org/wiki/Musical_acoustics

Det ser ut som det jeg trenger. Takk.

 

[Asbjørn]

Start f eks her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Red_Book_(CD_standard)
http://en.wikipedia.org/wiki/Linear_pulse_code_modulation

Takk. Den poletten falt egentlig ned for litt siden. :-[ Det jeg egentlig ikke skjønner er mye enklere enn som så. jeg redigerte slutten på mitt forrige innlegg for å forklare det.

Da kan du jo fundere litt over det faktum at signalet som når frem til trommehinnen din er en serie trykkvariasjoner i luften. Én dimensjon, lufttrykk, som varierer over tid. Det er det eneste øret ditt registrerer, med mindre det er veldig kaldt i luften og du i tillegg fryser på ørebrusken, men det er jo noe helt annet.

 

[Dazed]

Start f eks her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Red_Book_(CD_standard)
http://en.wikipedia.org/wiki/Linear_pulse_code_modulation

Takk. Den poletten falt egentlig ned for litt siden. :-[ Det jeg egentlig ikke skjønner er mye enklere enn som så. jeg redigerte slutten på mitt forrige innlegg for å forklare det.

Da kan du jo fundere litt over det faktum at signalet som når frem til trommehinnen din er en serie trykkvariasjoner i luften. Én dimensjon, lufttrykk, som varierer over tid. Det er det eneste øret ditt registrerer, med mindre det er veldig kaldt i luften og du i tillegg fryser på ørebrusken, men det er jo noe helt annet.

Den tanken var jeg faktisk inne på. Er mer på nett nå. Godt å endelig ha skjønt det også.

 

[pedal]

Kan ikke motså en pedagogisk utfordring som dette, vettu.

Kjempebra dette her, Asbjørn!

 

[Lyttegnomen]

Nok et skrekkeksempel, desverre. Nyinnkjøpt CD som går rett i bøtta.... Joe Bonamassa, Dust Bowl

 

[larkus]

24/192 vinyl-rip av Muddy Waters "At Newport" 1960 (Speakers Corner 180g LP), overført til CD.
Pent

Mvh
Kabelsatan

 

[trex]

Å gå glipp av så mye god musikk fordi man ikke liker komprimeringen er, som jeg har mast om før, helt utrolig merkelig i mine øyne (ører).

Men hver sin smak.
Det går jo bare utover den som praktiserer å la være å høre på alt som lukter av limiter.

 

[vredensgnag]

Å gå glipp av så mye god musikk fordi man ikke liker komprimeringen er, som jeg har mast om før, helt utrolig merkelig i mine øyne (ører).

Men hver sin smak.
Det går jo bare utover den som praktiserer å la være å høre på alt som lukter av limiter.

Men om man simpelthen ikke liker hvordan instrumenter og stemmer blir lydende, da? Om man rent faktisk misliker det så sterkt at man ikke orker å høre på det? Er det lov? Eller forståelig?

Musikk er mer enn å trampe takten.

 

[trex]

Å gå glipp av så mye god musikk fordi man ikke liker komprimeringen er, som jeg har mast om før, helt utrolig merkelig i mine øyne (ører).

Men hver sin smak.
Det går jo bare utover den som praktiserer å la være å høre på alt som lukter av limiter.

Men om man simpelthen ikke liker hvordan instrumenter og stemmer blir lydende, da? Om man rent faktisk misliker det så sterkt at man ikke orker å høre på det? Er det lov? Eller forståelig?

Musikk er mer enn å trampe takten.

Lov ja, forståelig, om man liker musikken godt? ikke for meg. Siden jeg spiller noen instrumenter selv, så har jeg en viss forståelse for litt mer enn å trampe takten til musikk. Men jeg har ingen forståelse for at lyden i seg selv ødelegger en god låt.

Men som sagt, hver sin smak. Går ikke utover meg .

 

[Mr-T]

Å gå glipp av så mye god musikk fordi man ikke liker komprimeringen er, som jeg har mast om før, helt utrolig merkelig i mine øyne (ører).

Men hver sin smak.
Det går jo bare utover den som praktiserer å la være å høre på alt som lukter av limiter.

Synes du svartmaler litt her nå. Det handler om hvordan limiter og kompressorer brukes. "Alt med måte" er det noe som heter, og dessverre brukes disse tingene over stokk og stein, over evne og over vett og forstand for tiden.

Hva om man drukner alt i plateklang ala svensktoppar? Det er lov å mislike det også. Jeg gjør i hvertfall det.

 

[trex]

Misforstå meg ikke. Jeg liker det ikke.

Hverken svensktoppklang eller overkomprimering.
Men det hindrer meg ikke i å nyte en god låt.

 

[Mr-T]

For å dra en parallell til. Klassisk-publikum (den kritiske delen), OG utøverne klager på akustikken i Oslo Konserthus. Hvis musikken ikke var skadelidende av dårlig lyd (som Trex tilsynelatende hevder), så kunne alle ha like stor glede av en konsert utendørs eller i en hangar på Gardermoen. Beethoven er og blir Beethoven selv om akustikken er elendig eller hur? Men slik er det ikke; lydkvalitet er en viktig del av totalopplevelsen.

 

[trex]

Lydkvalitet er helt klart en viktig del av LIVE-opplevelsen ja. Da kan man velge arena og dag til en viss grad.
Og er også prisgitt en del forutsetninger man ikke rår over.


Men innspilt lyd er som den er, og hvis musikken er bra, og det er eneste innspillingen, hindrer det meg ikke i å høre på den.
Selv om jeg ikke liker lyden noe spesielt.

 

[vredensgnag]

Plateklang er en god illustrasjon - en effekt fra helvete. Den typen musikk jeg liker å lytte til mister uttrykkskraft når man reduserer dynamikk og tweaker så man ikke kan skjelne strykere, blåsere, o.a. Så i stor utstrekning har den gått fri for disse manipulasjonene. Men når man lytter primært til slikt, så blir også overgangen stor når man snubler på skitståk - som kunne vært finståk.

En forklaring er at man ikke har råd til å bruke ekte instrumenter, og kamuflerer bruken av kunstig innsats vha effektene; ditto at man trenger verktøyene for å endre en såvidt sangbar røst til noe det går å lytte til.

En annen forklaring er at man er ute etter bestemte effekter, og det er vel helt i orden? Det hender jeg lytter til ting der det er skrudd heftig, og der det ikke er dynamikken som er viktig. Senest i går fant jeg en NM vinyl av Squeeze Singles 45's and Under, og nøt å lytte til den, til tross for at de hadde gått løs på miksepulten med gusto under produksjonen av de ulike singlene. Og når jeg går inn i The The kirken vet jeg at vi snakker DR på ca 10, rund baut, men det er stort å lytte til - fordi uttrykket er der.

Jeg syns du dømmer kjapt, trex. Folk har veldig ulik musikksmak, og gidder kanskje ikke vie Bonamassa like mye oppmerksomhet som det han får fra andre.

La oss bruke Spotify som et mål på hva som finnes av tilgjengelig musikk. Om jeg lyttet til hvert spor én gang, så ville jeg trengt 76 år på å komme gjennom dem, dersom snittlengden var fire minutter. (Og mange verk der er betydelig lenger). Og då måtte jeg lyttet 24 timer i døgnet.
Jeg gidder ikke tvinge meg selv til å like ting, når det er mengder av musikk der ute som jeg vet vil legge seg herlig på plass i ørene mine.

Men digget altså Lily Allen da datteren la henne i anlegget, selv om instrumentene hørtes forjævlige ut.

 

[trex]

For å dra en parallell til. Klassisk-publikum (den kritiske delen), OG utøverne klager på akustikken i Oslo Konserthus. Hvis musikken ikke var skadelidende av dårlig lyd (som Trex tilsynelatende hevder), så kunne alle ha like stor glede av en konsert utendørs eller i en hangar på Gardermoen. Beethoven er og blir Beethoven selv om akustikken er elendig eller hur? Men slik er det ikke; lydkvalitet er en viktig del av totalopplevelsen.

Jeg hevder aldeles ikke at musikk ikke er skadelidende av dårlig lyd. Tvertimot.
God lyd og bra låt er maks uttelling.
God lyd og dårlig låt er uinteressant.
Dårlig lyd og bra låt, er fortsatt bra låt, men ikke så bra å høre på som alt. 1.


edit:

Og du har selvfølgelig rett, vredensgnag, i at det er såpass mye å høre på at hvis man finner nok musikk i kategori 1, god lyd og god musikk,
trenger man ikke mer.



Det er ikke enten eller. Ikke for meg ihvertfall

 

[vredensgnag]

Her er et mulig spor:

1. Det er mange som har spilt inn klassisk musikk i Norge, men få klassiske innspillinger som har truffet utenlands.

2. Så kom 2L, som gikk inn for å fange mest mulig av musikken og formidle denne urørt til lytterne. De har fått et stort internasjonalt publikum på kort tid.

Kanskje tid for å revurdere hvilken kokebok man skal bruke? Den med masse bruk av mikro og dilldall, eller den som satser på enkel tilberedelse av ekte ingredienser?

 

[Bartesam]

Lyder det ikke bra, så driter jeg i å kjøpe det. Kjøper ikke musikk jeg bare kommer til å irritere meg over. Hater møkkalyd

 

[trex]

Her er et mulig spor:

1. Det er mange som har spilt inn klassisk musikk i Norge, men få klassiske innspillinger som har truffet utenlands.

2. Så kom 2L, som gikk inn for å fange mest mulig av musikken og formidle denne urørt til lytterne. De har fått et stort internasjonalt publikum på kort tid.

Kanskje tid for å revurdere hvilken kokebok man skal bruke? Den med masse bruk av mikro og dilldall, eller den som satser på enkel tilberedelse av ekte ingredienser?

Så bra, bra musikk og bra lyd. Det er maks uttelling. Sikkert derfor de treffer bedre. Tror ikke noen er uenig i det.
Hovedproblemet med dette i dag er at det koster mye penger, så få er villige til å satse.

Fantastisk av 2L å satse på slikt, både lydmessig og musikkmessig.


Hvilken innspillingsmetode de bruker er neppe av interesse, så lenge de fanger det folk ønsker å høre i høy kvalitet.

 

[vredensgnag]

Som i matlaging er det mye å hente på å betone de ulike ingrediensene, fremfor å satse på at det blir lapskaus uansett hva man gjør.

 

[trex]

Som i matlaging er det mye å hente på å betone de ulike ingrediensene, fremfor å satse på at det blir lapskaus uansett hva man gjør.

Har du evig rett i. Samtidig så var det jaggu på tide å varme opp tråden litt også ;D.

Er jo bare fakta her, ingen synsing.

 

[Karma]

Mye interessant og nyttig i denne tråden.

Jeg undrer meg dog på om det er noen som først studerer MasVis, før de bestemmer seg for om de skal like en plate..?

 

[vredensgnag]

Mye interessant og nyttig i denne tråden.

Jeg undrer meg dog på om det er noen som først studerer MasVis, før de bestemmer seg for om de skal like en plate..?

Kan svare for min egen del. Aldri - ville jo være sinnsvakt. Men om man syns noe lyder underlig, spesielt om man mener å ha hørt samme utgivelse bedre før, så kan det være en nyttig bekreftelse å kikke på hva MasVis sier. (Og husk at programmet er utviklet av Sveriges fremste audiofile klubb, som et nyttig gratisverktøy for medlemmene).

 

[Asbjørn]

Jeg undrer meg dog på om det er noen som først studerer MasVis, før de bestemmer seg for om de skal like en plate..?

Kan ikke svare for andre, men jeg gjør ikke det. Tror jeg, da, for kognitiv bias kan være en underlig ting.

Derimot har jeg fått ganske mange aha-opplevelser med plater jeg har hatt lenge og enten likt eller ikke likt. Det viser seg ganske ofte at det var en grunn til det, enten den ene eller andre veien. Det finnes noen unntak, men stort sett er det slik at de platene jeg liker har akseptabel dynamikk; mens plater jeg gjerne vil like, kanskje fordi det er en ny innspilling fra en gammel favoritt, men som likevel blir stående i hylla og samle støv etter en eller to spillinger, de er gjerne ihjelkomprimert og/eller brickwalled. Med nok empiri på det der, så bruker jeg gjerne andres Masvis-grafer til å bestemme meg for om jeg har tenkt å kjøpe en plate eller ikke. De innspillingene med Joe Bonamassa som nettopp ble vist har jeg nok ført opp på "styr unna"-listen, ja. Ikke aktuelt å bruke penger på noe sånt, når jeg er mer enn 95 % sikker på at det der vil jeg ikke utstå lyden av.

Dessuten har jeg lært en del om hva som er naturlig lyd og hva som ikke er det. En del "audiofile" innspillinger som forsåvidt låter bra, men veldig "nært", er avslørt. Omtrent som å spotte Gastromat-boks og ketchup-flaske på gourmetkjøkkenet. Det gjør det hele mye mer konkret enn generell synsing om "god lyd" vs "dårlig lyd".

 

[Karma]

re vredensgnag og Asbjørn:

Men dere ser kanskje faren som et verktøy som dette kan representere hos noen sjeler som kanskje ikke er like bevisste på alle sider av problematikken som dere? Altså hvordan dette verktøyet kan bidra til å drepe den ekte, spontane og litt "barnlige" glede over musikk?

 

[trex]

Ser at standpunktene ikke er så langt fra hverandre som det kan synes.

Jeg forstår at MasVis kan være et ypperlig verktøy, spesielt hvis man innehar mange versjoner/innspillinger av f.eks. klassiske stykker (her kan vel også fremførelse og tolkning være særs viktig) og diverse mastringer/innspillinger av samme musikk.

Og musikksmak i seg selv er jo et emne uten noen fasit.


Men Karma nevner essensen i det. Ikke overanalyser i første omgang. Er det musikk som gleder og fenger, så ikke la målinger og tvil om dynamisk headroom felle musikken i første runde. Noe både vredensgnag og Asbjørn sier de IKKE gjør, og det er bra!

Men som tidligere nevnt, dette blir jo bare hva jeg personlig synes. Det er selvfølgelig opp til enhver å gjøre, analysere, lytte, kjøpe, la være å kjøpe eller hva man nå har for agenda for sin musikkinteresse. Kanskje man har mest interesse for lyden i seg selv. Ingenting galt i det heller .

 

[vredensgnag]

re vredensgnag og Asbjørn:

Men dere ser kanskje faren som et verktøy som dette kan representere hos noen sjeler som kanskje ikke er like bevisste på alle sider av problematikken som dere? Altså hvordan dette verktøyet kan bidra til å drepe den ekte, spontane og litt "barnlige" glede over musikk?

Nei.

 

[Asbjørn]

re vredensgnag og Asbjørn:

Men dere ser kanskje faren som et verktøy som dette kan representere hos noen sjeler som kanskje ikke er like bevisste på alle sider av problematikken som dere? Altså hvordan dette verktøyet kan bidra til å drepe den ekte, spontane og litt "barnlige" glede over musikk?

Ikke egentlig. Folk kan glede seg over mye rart, men når de blir lurt til å betale dyrt for noe som er "newly remastered in glorious 24-bit!", men som viser seg å gi lyttetrøtthet og generell avsmak etter en gjennomlytting eller to, så tror jeg den gleden gir seg ganske fort uansett. Da er det kanskje OK å sette fingeren på eksakt hva som har gått galt, heller enn å ta nok en runde på faktafri diskusjoner om f eks vinyl vs digitale medier.