Diverse The Loudness war

[baluba]

Husk nå å ikke se dere blinde på tallene. Mastringene fra 86 og 95 er foretatt med forskjellig mastringsutstyr. Selv om tallene teoretisk ser marginalt bedre ut på den originale fra F-Beat, så er den likevel dårligere fordi minst en av komponentene brukt i prosessen (kompressor, limiter og EQ) var av dårligere kvalitet eller stand i 1986 enn 1995. Så enkelt er det. Jeg har jo mastret noen CD og vinylutgivelser selv, og sålenge alle parametre ikke måles så forteller ikke de DR-målingene fra Foobar eller Masvis hvilken versjon som i praksis er den beste.

Det er som å trimme en Lada med 1600 kubikk motor til å yte like mye som en Alfa Romeo med like stor motor. Det gjør ikke Lada-en like kjapp og god å kjøre som en Alfa Romeo. I denne tråden om loudness war er det mye bra, men innimellom er det også endel feiloppfatninger som oppstår fordi mange ikke selv har mastret en eneste plate i sitt liv. Vi som faktisk har gjort det vet utmerket godt at du ikke kan måle to vidt forskjellige utgivelser og bruke de tallene som fasit hvis ikke forskjellen er dramatisk stor. For ingen av disse målingene forteller for eksempel om et rør i kompressoren var litt for slitt i det ene tilfellet, bare for på å ta et eksempel. Du kan likefullt skru slik at dynamikken er eksemplarisk, men hva hjelper det når lyden bryter opp i mikrodetaljene?

 

[lars_erik]

Husk nå å ikke se dere blinde på tallene. Mastringene fra 86 og 95 er foretatt med forskjellig mastringsutstyr. Selv om tallene teoretisk ser marginalt bedre ut på den originale fra F-Beat, så er den likevel dårligere fordi minst en av komponentene brukt i prosessen (kompressor, limiter og EQ) var av dårligere kvalitet eller stand i 1986 enn 1995. Så enkelt er det. Jeg har jo mastret noen CD og vinylutgivelser selv, og sålenge alle parametre ikke måles så forteller ikke de DR-målingene fra Foobar eller Masvis hvilken versjon som i praksis er den beste.

Det er som å trimme en Lada med 1600 kubikk motor til å yte like mye som en Alfa Romeo med like stor motor. Det gjør ikke Lada-en like kjapp og god å kjøre som en Alfa Romeo. I denne tråden om loudness war er det mye bra, men innimellom er det også endel feiloppfatninger som oppstår fordi mange ikke selv har mastret en eneste plate i sitt liv. Vi som faktisk har gjort det vet utmerket godt at du ikke kan måle to vidt forskjellige utgivelser og bruke de tallene som fasit hvis ikke forskjellen er dramatisk stor. For ingen av disse målingene forteller for eksempel om et rør i kompressoren var litt for slitt i det ene tilfellet, bare for på å ta et eksempel. Du kan likefullt skru slik at dynamikken er eksemplarisk, men hva hjelper det når lyden bryter opp i mikrodetaljene?

Les siste innlegg på forrige side

Der viser jeg at det er to utgaver fra Demon Records; en fra 86, og en fra 95.

 

[baluba]

Og uansett så vet vi ikke noe om det er slurvet i detaljopplysningene når de har laget skjemaene. De kan ha rotet rundt med opplysningene. Det er tross alt ikke offisielle skjemaer fra plateselskapene som ble publisert med utgivelsen. Ikke tro alt du leser, det skal så lite til før en bitteliten forglemmelse eller overseelse forandrer hele saken.

 

[lars_erik]

Du skriver så kjapt at du ikke rekker lese, mann

Sitat fra Lars Erik; Der tar du nok feil, baluba

Det er to utgivelser på Demon Records; en fra 86- Fiend ZD 78, og en fra 95 - DPAM 11

http://www.discogs.com/Costello-Show...a/master/42965

 

[baluba]

Du skriver så kjapt at du ikke rekker lese, mann

Sitat fra Lars Erik; Der tar du nok feil, baluba

Det er to utgivelser på Demon Records; en fra 86- Fiend ZD 78, og en fra 95 - DPAM 11

http://www.discogs.com/Costello-Show...a/master/42965

Nei, jeg hadde lest akkurat den. Men som jeg skrev er ikke de to målingene du viser til fra offisielle kilder, så de kan ha blandet sammen 86 og 95 ved publisering av skjemaene.

 

[nma]

inspirert av deres nerdete nattaprat, skal jeg nå sammenligne Rykodisk mot originalen (Columbia).

 

[lars_erik]

Da gjenstår spørsmålet fortsatt; hvilken av disse ulike 86-mastringene er ikke bra?

 

[lars_erik]

inspirert av deres nerdete nattaprat, skal jeg nå sammenligne Rykodisk mot originalen (Columbia).

På tide!

 

[baluba]

Hvis jeg tar feil, så vil jeg anta at det er Demon som har forvrengning. Det er fordi sannsynligvis hadde både jeg og anmelderen i TAS den originale UK-utgivelsen.

 

[baluba]

Uansett så låter Rykodisc fra 95 eksemplarisk, og er klart å foretrekke på grunn av det fantastiske bonusmaterialet. Spesielt de to Coward Brothers-låtene som stammer fra en obskur 7" spilt inn i 1985.

 

[lars_erik]

Uansett så låter Rykodisc fra 95 eksemplarisk, og er klart å foretrekke på grunn av det fantastiske bonusmaterialet. Spesielt de to Coward Brothers-låtene som stammer fra en obskur 7" spilt inn i 1985.

Hvem har mastret den?

 

[baluba]

Uansett så låter Rykodisc fra 95 eksemplarisk, og er klart å foretrekke på grunn av det fantastiske bonusmaterialet. Spesielt de to Coward Brothers-låtene som stammer fra en obskur 7" spilt inn i 1985.

Hvem har mastret den?

Du mener hvilken person? Det har jeg ingen anelse om. Men det er fullt mulig at den pressingen vår venn har funnet på eBay er en uten den berømmelige vrengen, for ørene hans har jeg aldri tidligere oppdaget noe galt med. Men den forvrengningen var ikke så ille at den fikk meg til å sky platen, noe dagens mastring kanskje ville ført til.

Men, den saken til side. Det jeg skrev om det å lese seg blind på målinger av DR er faktisk av en viss viktighet. Hvis det er et tilfelle der forskjellene er grove, slik som med de fleste remastringer fra vårt århundre, så er det ikke mulig å lese seg blind. Da er det forskjellen på skitt og kanel slik du kan lese det ut fra tallene. Men hvis forskjellene er små så er det helt andre faktorer som kan avgjøre forskjellen. Er det foretatt to vidt forskjellige mastringer så er de gjort på forskjellig utstyr, og da kan helt andre faktorer enn DR avgjøre hvilken som er best.

Og det gjelder spesielt når vi diskuterer en plate av en artist opp mot en plate av en annen artist. Selv om Ola Dunk sin plate Drit i Helvete måler bedre mht DR enn Kari Nordbo sin plate Knull i Himmelen så betyr det overhodet ikke at den låter bedre. For det avhenger av så mange andre parametre enn de som kommer fram av den ene målingen. En plate som har en crestfaktor på 13 kan låte supert, og en med crestfaktor 17 kan låte verre enn Spotify uten premium.

 

[lars_erik]

Det har du rett i. Men selv bruker jeg dette til å sammenligne førstepressinger kontra remastringer.

 

[baluba]

Det har du rett i. Men selv bruker jeg dette til å sammenligne førstepressinger kontra remastringer.

Det er en litt farlig metode hvis ikke forskjellene er radikale. For kvaliteten på de tre komponentene som brukes i en mastring vil jo også avgjøre mye. Den fra 1986 kan være foretatt med en middelmådig transistorkompressor, mens den nyere og bittelitt hardere komprimerte remasteren kan være foretatt med en nydelig rørkompressor som koster 30 ganger så mye. I tillegg kommer kabling og mikseren som har koblet hele greia sammen.

Og dreier det seg om heldigitale utgivelser kan den gamle være foretatt med analog kabling av middelmådig kvalitet, i verste fall med en middelmådig mikser som binder apparatene sammen, mens en ny remaster kan være nensomt utført 100% i det digitale domenet. Eller en master fra 1998 kan være foretatt med programvare som lurte teknikeren litt fordi teknologien var så nye at alt var overveldende. Husker selv da jeg skiftet fra en populær integrert løsning til en løsning bestående av frittstående Waves-plugger som RCL. Det siste låt bedre uansett hvordan jeg snur og vender på det sålenge jeg gjorde så god jeg kunne.

Det vil uansett til slutt være et resultat av kvaliteten på verktøyet og hvor smakfull teknikeren er i sitt arbeid. Noe som ut fra teoretiske målinger skal være bedre kan likevel være dårligere på grunn av oppløsning og forskjeller i kodingen. Det er en grunn til at de fleste foretrekker Waves. De pluggene låter rett og slett bedre enn de fleste. Teoretisk skal det ikke være forskjell på samme måte som elektrikere fortalte oss i 1984 at alle CD-spillere kommer til å låte helt identisk, så kjøp den du liker utseende og prisen på.

Men i praksis har du som oftest helt rett i bruke slike vurderinger, for ofte er resultatet så ekstremt forskjellig på grunn av loudness war at selv med middelmådig utstyr i 1990 vil det låte bedre enn absolutt high end-utstyr i 2010.

Akkurat på området med mastring har det skjedd enorme forandringer. På åttitallet sendte produsenten fra seg en stereomiks/råmaster på DAT eller spolebånd til videre mastring. Da jeg begynte å jobbe i studio i 1998 hadde vi selv CD-brennere i studio slik at vi sendte ferdige glassmastere til pressen, uten at den var innom en dedikert mastringslab. Men det har selvsagt ikke noe med remastringer å gjøre, for der er det allerede penger nok med i spillet til at jobben settes bort til spesialiserte proffer som får armene vridd bakover av evneveike A&R-folk eventuelt døve musikere (les: f.eks. Metallica, som ifølge alle vitnebeskrivelser er de som er synderne i deres tilfelle).

 

[nma]

Rykodisk 1995 vs columbia 1986. Vel, det høres ut som det er 2 forskjellige artister som synger. Rykodisk har et mer moderne sound hvor spesielt diskanten er svært fremtredende, dog ikke på en spesielt ubehagelig måte. Men kan muligens tipper over med feil forsterker/høyttaler. Litt typisk som de fleste rykodisk remastere jeg har vært borti, litt mer boost, omph og et lite piff på toppen uten at det bikker over., bortsett fra det har bikket litt over med eq i dette tilfellet Uansett, her må jeg foretrekke originalen med stor margin, spesielt mellomtone og fundamentet i stemmen er blitt borte i rykodisk - det er noe fundamental ambience i grunnområdet for stemmen som forsvinner med eq'en/prosesseringen til rykodisk. Og stemmen er såpass prosessert og separat fra resten av lydbildet i forhold til originalen hvor stemmen er en naturlig del av lydbildet. Dette gjør også at stemmen virker mindre på Rykodisk. Tør ikke tenke på hvordan 2006 remaster låter.

 

[baluba]

Rykodisk 1995 vs columbia 1986. Vel, det høres ut som det er 2 forskjellige artister som synger. Rykodisk har et mer moderne sound hvor spesielt diskanten er svært fremtredende, dog ikke på en spesielt ubehagelig måte. Men kan muligens tipper over med feil forsterker/høyttaler. Litt typisk som de fleste rykodisk remastere jeg har vært borti, litt mer boost, omph og et lite piff på toppen uten at det bikker over., bortsett fra det har bikket litt over med eq i dette tilfellet Uansett, her må jeg foretrekke originalen med stor margin, spesielt mellomtone og fundamentet i stemmen er blitt borte i rykodisk - det er noe fundamental ambience i grunnområdet for stemmen som forsvinner med eq'en/prosesseringen til rykodisk. Og stemmen er såpass prosessert og separat fra resten av lydbildet i forhold til originalen hvor stemmen er en naturlig del av lydbildet. Dette gjør også at stemmen virker mindre på Rykodisk. Tør ikke tenke på hvordan 2006 remaster låter.

Interessant. Jeg har siden åttitallet ikke foretrukket analytiske anlegg, så den klangbalansen remasteren fra 95 har har passet godt til min smak. Da jeg kjøpte den spilte jeg på en kombinasjon av Sansui og Celestion SL6, og jeg opplevde det som en helt klar forbedring. Kanskje spesielt fordi vrengen var borte, men også fordi den friskheten du beskriver ikke gikk utover autoriteten på den måten du opplever det.

Det er da også noe jeg har opplevd når jeg har hørt referanseplater på forskjellige anlegg. I noen kombinasjoner har en plate som låter fantastisk på et topp anlegg gitt et helt annet resultat på et annet. Det er også et fenomen jeg har sett behandlet i en artikkel i Stereophile.

 

[TerryGib]

^ For de som kjøpte denne ca 96-97 i Norge er nok utgaven fra Demon Records - DPAM 11 den vanligste.
Og så er kanskje spøsmålet om den er bortimot lik US utgivelsen fra Rykodisc?

Slik ser den ut^

 

[baluba]

Jeg skal være ærlig og ydmyk, og faktisk gi meg på min påstand om hvilke som er best. Litt for mye synsing sent på nattestid etter adskillige glass single malt og øl er det lett å bli påståelig, men det viser seg at jeg ikke har den oversikten over de forskjellige utgavene som jeg trodde jeg hadde sist natt. Jeg synes faktisk at alle utgivelsene låter totalt anstendig, med unntak av den versjonen jeg hadde med vreng (i likhet med TAS' anmelder i 1995/6). Sannsynligvis har ikke den utgaven som Asbjørn sitter på den feilen. La meg legge til at jeg ikke har hørt 2005/6-utgaven, så jeg kan ikke uttale meg om den.

Den som du har her ser ut til å være nok en versjon av Rykodisc anno 1995. Jeg har ikke satt meg ned og lyttet aktivt til albumet på flere år. Hvordan synes du at den låter? Vi fikk jo en ganske god beskrivelse av hvordan den låter hjemme hos Man sent på natten. Mine minner stemmer ikke så dårlig med det, men klangbalansen i de anleggene jeg har hatt siden den ble kjøpt kler produksjonen så godt at min konklusjon blir litt annerledes.

Edit: Det er faktisk meget mulig at det er akkurat denne utgaven jeg har. Årsaken til at jeg beskriver min nåværende utgave som Ryko er at artikkelen i Wikipedia fortalte meg at det er den. Men Wiki skal vi ikke stole altfor mye på, det skal vi ikke med noen uoffisielle kilder. Siden den fysiske platen befinner seg i Bergen og jeg befinner meg på Karmøy kan jeg dessverre ikke sjekke det nå.

 

[Asbjørn]

Jeg har ikke hørt de andre utgavene, men min er CK 40173/DIDP 70030, (P) 1986 CBS Inc. Jeg synes fortsatt at den låter helt utmerket. Diskusjonen på Hoffman-forumet kan tyde på at det var Rykodisc-utgaven fra 1995 som hadde et slør av forvrengning: Elvis Costello "King of America" * | Steve Hoffman Music Forums

Hyggelig å ha deg tilbake, baluba!

 

[baluba]

Jeg har ikke hørt de andre utgavene, men min er CK 40173/DIDP 70030, (P) 1986 CBS Inc. Jeg synes fortsatt at den låter helt utmerket. Diskusjonen på Hoffman-forumet kan tyde på at det var Rykodisc-utgaven fra 1995 som hadde et slør av forvrengning: Elvis Costello "King of America" * | Steve Hoffman Music Forums

Hyggelig å ha deg tilbake, baluba!

Ja, jeg har også fått med meg at et par har ytret frampå om vreng (i en kanal?) på Ryko-utgaven, men det stemmer i alle fall ikke med hverken min eller anmeldereksemplaret TAS mottok i sin tid. Men vi må huske på at det også har vært mange eksempler på f.eks. feil sentrering av CD-eksemplarer, så det kan være dårlige batcher av enhver utgivelsen

Takk for vene ord.

 

[bambadoo]

Bryan Ferry's siste - "Avonmore"

Ikke så værst i Masvis. Jeg likte ikke "sounden" av den.

 

[baluba]

Nei, det trenger ikke låte bra fordi om det måler anstendig. Og det trenger ikke låte dårlig selv om det måler middelmådig.

 

[PKG]

Hva med Blu-Ray? F.eks konserter? Hvordan er dynamikken på 2 ch PCM sporet i forhold til HD surround formatene? Er HD surround formatene basert på 2 ch PCM sporet, bare at de er kodet for å spare plass til flere kanaler, eller er det forskjellige mastere?

Mvh

PKG

 

[Syncrolux]

Jeg har ikke mange musikkfilmer, men inntrykket er at det er like ille der.
Eksempler:
Shine a Light - Rolling Stones
Led Zeppelin - Celebration Day
Jeff Beck - At Ronnie Scotts

Alle disse har tilnærmet null dynamikk og generelt fæl lyd.

 

[alfalfa]

Hva med Blu-Ray? F.eks konserter? Hvordan er dynamikken på 2 ch PCM sporet i forhold til HD surround formatene? Er HD surround formatene basert på 2 ch PCM sporet, bare at de er kodet for å spare plass til flere kanaler, eller er det forskjellige mastere?

Mvh

PKG

Synes det er mye lettere og finne DVD og Bluray konserter jeg er fornøyd med.

 

[Bartesam]

Kjøpte vinylen jeg, og synes den lyder godt

Bryan Ferry's siste - "Avonmore"

Ikke så værst i Masvis. Jeg likte ikke "sounden" av den.
Vis vedlegget 292740

 

[baluba]

Hva med Blu-Ray? F.eks konserter? Hvordan er dynamikken på 2 ch PCM sporet i forhold til HD surround formatene? Er HD surround formatene basert på 2 ch PCM sporet, bare at de er kodet for å spare plass til flere kanaler, eller er det forskjellige mastere?

Mvh

PKG

Synes det er mye lettere og finne DVD og Bluray konserter jeg er fornøyd med.

Godt spørsmål med interessant svar. Katz mener at 24 bit i seg selv løser endel av problemene med loudness war, for på grunn av høyere støygulv vil ikke behovet for løftet føles så sterkt. Jeg tror det er en kombinasjon av det og den backlashen bransjen opplever som svar på trenden. Når det gjelder musikkfilmer på DVD og BD er det mulig at de generelt er lettere på labben fordi publikum i større grad kommer til å spille det av på store høyttalere eller seriøse hjemmekinoer, og da er ikke ønsket om å nå fram til unge folk med iPhoneplugger i ørene.

Ren gjetting, altså. Men vi ser jo generelt at loudness war er på retur. Altfor sakte, men likefullt på retur.

 

[PKG]

Så Quebec Magnetic av Metallica i går. Mange skryter av lyden på denne. Relativt saftig lyd med tyngde og punch i bassen, men den har alt for høyt volum. Er høyere på ett gitt volum enn f.eks Nine Inch Nials "With Teeth" og "Year Zero" albumene som er ekstremt komprimert. Publikum er til tider nesten like høyt i volum som James Hetfield. 2 ch PCM sporet.

Nine Inch Nails "Beside You In Time" og U2 "Live At Rose Bowl" har klart bedre lyd.

Tåler Blu-Ray høyere volum enn cd før lyden går i metning?

Mvh

PKG

 

[Hardingfele]

Big fucking surprise.

http://mmusicmag.com/m/2010/09/al-schmitt/

How did you come to work on Melody Gardot’s My One and Only Thrill?
I got a call from Steve Macklam, who is Diana Krall’s manager and also manages Melody. He explained that she was unhappy with the mixes of her latest album and asked me to take a shot at mixing a few songs as a favor to him. We went into the studio, and as soon as we loaded the data from her hard drives it became apparent what the problem was: There were a million plug-ins being used all over the place. There were two or three EQs on every track, filters, compressors, de-essers, you name it. There was more crap on everything than I’ve ever seen in my life—and as a result it really sounded weird. They had also mixed in the box [mixing inside recording software], which I still am not convinced is the way to go. So I started by taking everything off every track and began mixing it like I would a normal album—breaking out the tracks to an analog desk and using only analog outboard gear. Suddenly it started sounding just fine, because the original engineer—a guy by the name of Helik Hadar, who I’ve never met—actually did a pretty good job recording the instruments and vocals. At that point, Melody, who was sitting right next to me the whole time, began totally freaking out about how good it was. At 6 the next morning she called asking me to mix the rest of the album. Then I brought it to Doug Sax for mastering, who did his usual impeccable job. I have to say as good as it ended up sounding, I was really surprised it was nominated by the Grammy people for Best Engineered Album [Non-Classical]. From my point of view, it was really just a matter of taking all the crap off and putting it back to where everything sounded natural again. The problem with those original mixes was simply that things didn’t sound real—not even her voice, and Melody has a beautiful singing voice.

 

[Asbjørn]

The Legendary Pink Dots' "Plutonium Blonde" (2008 ):

Den ble nevnt i en høyttaleranmeldelse, men var et nytt bekjentskap for meg. Lett psykedelisk/eksperimentell musikk med like deler folk og ambient elektronika i resepten. Lydstyrkekrigen har de hoppet totalt over. Befriende.

 

[Torry]

Hvor mye bryderi ville det være for plateselskapene å gi ut vinyl-master for digital nedasting, dvs en versjon med mindre dynamisk komprimering? De ville nok ikke selge forholdsvis mange kopier, men om det ikke er for mye arbeid ville det likevel kunne være god butikk. Jeg ville tro det fantes insentiver for å gjøre dette, så sant ikke mye arbeid kreves.

 

[Kvålsvoll]

Hvis de har en bedre vinyl-master, og det er ikke sikkert.
I noen tilfeller har de kanskje det, i andre tilfeller er det kanskje bare gjort tilpasninger som å filtrere noe lav bass, slik at det er mulig å få den inn på platen.

 

[lars_erik]

Hvor mye bryderi ville det være for plateselskapene å gi ut vinyl-master for digital nedasting, dvs en versjon med mindre dynamisk komprimering? De ville nok ikke selge forholdsvis mange kopier, men om det ikke er for mye arbeid ville det likevel kunne være god butikk. Jeg ville tro det fantes insentiver for å gjøre dette, så sant ikke mye arbeid kreves.

Enda bedre burde være å gi ut audiofile, ukomprimerte, ufiltrerte osv. CD-mastringer for enten kjøp av fysiske skiver eller nedlasting. Da slipper man problemstillingen som Kvålsvoll nevner over her.

 

[Kvålsvoll]

Hvor mye bryderi ville det være for plateselskapene å gi ut vinyl-master for digital nedasting, dvs en versjon med mindre dynamisk komprimering? De ville nok ikke selge forholdsvis mange kopier, men om det ikke er for mye arbeid ville det likevel kunne være god butikk. Jeg ville tro det fantes insentiver for å gjøre dette, så sant ikke mye arbeid kreves.

Enda bedre burde være å gi ut audiofile, ukomprimerte, ufiltrerte osv. CD-mastringer for enten kjøp av fysiske skiver eller nedlasting. Da slipper man problemstillingen som Kvålsvoll nevner over her.

Ja, dette er jo selvsagt idealet.
Men det ville jo bli travelt for mediabransjen når salget øker, pengene renner inn igjen og interessen for musikk og god lyd tar seg opp.

 

[Torry]

Hvor mye bryderi ville det være for plateselskapene å gi ut vinyl-master for digital nedasting, dvs en versjon med mindre dynamisk komprimering? De ville nok ikke selge forholdsvis mange kopier, men om det ikke er for mye arbeid ville det likevel kunne være god butikk. Jeg ville tro det fantes insentiver for å gjøre dette, så sant ikke mye arbeid kreves.

Enda bedre burde være å gi ut audiofile, ukomprimerte, ufiltrerte osv. CD-mastringer for enten kjøp av fysiske skiver eller nedlasting. Da slipper man problemstillingen som Kvålsvoll nevner over her.

Ja, dette er jo selvsagt idealet.
Men det ville jo bli travelt for mediabransjen når salget øker, pengene renner inn igjen og interessen for musikk og god lyd tar seg opp.

Har man det for travelt så har man det for travelt...

Det er ikke gitt at man har en bedre mastering tilgjengelig, men i de tilfellene man skulle ha det, er det ikke da en lav terskel for å legge disse ut for digitalt salg? Jeg er jo ingen ekspert, men jeg ser med mine legmannsøyne kun insentiv for å gjøre dette, uten særlige bakdeler. Apropos travelt; det må vel finnes plateselskaper som ikke selger i bøtter og spann, og som hadde hatt godt av å tappe et ekstra marked?

Hadde jeg jobbet i markedsavdelingen i et plateselskap og øynet muligheter i et nytt marked vil jeg funnet dette interessant. Hadde jeg i tillegg fått nyss om at medlemmene i dette markedet betaler flerfoldige tusen for 'enkle' ting som strømkabler, hadde jeg ikke ventet lenge. Hva er det jeg ikke ser? Hva ville dette vært om ikke enkle penger?

 

[lars_erik]

^Det du ikke ser, er at disse som driver og skrur, mikser, komprimerer osv. mener at dette er den ideelle lyd. Full pinne hele tiden. Denne bransjen lider sterkt under mangel på fagpersonell innen musikk og hva som er bra lyd.

Musikk uten dynamikk (forskjell på sterkt og svakt) er intet annet enn støy, og veldig slitsomt å høre på i lengden.

 

[Kvålsvoll]

Men det finnes utgivelser med flere versjoner:
201Y | Negative pH

Denne fins i en flat og uspillbar, og en med mere dynamikk og mindre flat-limiting.
Forskjellen mellom x og y versjonen er stor.
Dette indikerer forsåvidt at de er klar over hva som er bedre, og vet hvordan det skal gjøres.

 

[Torry]

Jeg kan ikke tro at bransjen ikke vet at det finnes en gruppe personer som ønsker en versjon uten for mye komprimering. Skulle det være mulig å stille med et produkt til denne gruppen med god inntjeningsfaktor, hvorfor blir ikke dette gjort? Man vil jo tjene penger?

En grunn jeg kan komme på i farten er at en slik versjon kan vise hvor dårlig originalversjonen er, og siden bransjen har sett seg tjent med å gi ut overkomprimert musikk ønsker de ikke å få stillt spørsmål rundt denne overkomprimerte versjonen. Sikkert usannsynlig, men jeg skjønner som sagt ikke hvorfor en bedre versjon ikke blir gjort tilgjengelig, det er like usannsynlig for meg.

Vent litt, nå banker noen menn med sort dress og solbriller på døra her...

^Det du ikke ser, er at disse som driver og skrur, mikser, komprimerer osv. mener at dette er den ideelle lyd. Full pinne hele tiden. Denne bransjen lider sterkt under mangel på fagpersonell innen musikk og hva som er bra lyd.

Musikk uten dynamikk (forskjell på sterkt og svakt) er intet annet enn støy, og veldig slitsomt å høre på i lengden.

 

[Kvålsvoll]

...
Vent litt, nå banker noen menn med sort dress og solbriller på døra her...
..

Se der, ja.
Og det er neppe Blues-Brothers..

Problemet har nå blitt skikkelig seriøst for film, til de grader at restriksjoner i form av lovverk er rett rundt hjørnet, fordi folk riskerer å skade hørselen i kinosalen.
Bransjen har et seriøst problem her, denne trenden må snus, jo før jo bedre.

Jeg greier av og til å narre noen hit for å se og oppleve ting, jeg er spesielt opptatt av hvordan folk oppfatter lyd - hva er bra, hva liker de, hva liker de ikke.
Det jeg merker meg er at ingen liker for høy lyd, mens dynamikk og kraft oppfattes positivt, gjerne med ønske om MER.
Peaknivå over 120dB går helt fint, mens for høy dialog og for høyt lydnivå generelt oppfattes som plagsomt og ikke noe de vil ha mer av.
Hvordan det tydeligvis har gått dem hus forbi at dette ikke får flere inn i kinosalen skjønner jeg ikke.

 

[Syncrolux]

Det er en loudness war på gang innen film også dessverre. Jeg har merket meg at lyden på mange nyere filmer på blu-ray er vesentlig høyere enn den skal være.
Sist jeg var på kino var lyden plagsomt høyt for min del. Nå går jeg heldigvis skjelden på kino, da både lyd og bilde er langt bedre i hjemmekinoen.