Diverse The Loudness war

[Polka]

Morp the cat synes jeg låter helt greit på cd. Men DVD-A utgaven er noe bedre mtp dynamikken, som vist her. Jeg synes også den låter bedre enn cd. Som surround fan, foretrekker jeg også her multichannel miksen Disse platene har jeg hørt en del på, og det er jo greit at analysen bekrefter noenlunde det man hører. Men jeg synes dog at noen drar dette alt for langt, og det virker som at det for enkelte er umulig å høre på musikk som er komprimert. Jeg har flere plater som jeg synes låter helt supert, og som er ganske sterkt komprimert.

 

[Dazed]

Overraskende bra!

Rammstein - Live Aus Berlin






Resten av katalogen deres ser nemlig ikke sånn ut.

 

[Mr-T]

Jeg vil få trekke fram en glimrede plate her, som faktisk er over 20 år gammel nå (for meg er dette en "ny" plate).
Lenny Kravitz - Let Love Rule.

 

[kenneth1979]

Skjønner ikke et kvidder av de målingene...

 

[Mr-T]

Forklaring finnes her:

http://www.lts.a.se/lts/manual

 

[Mr-T]

Og så noe interessant - en SACD RIP av LINN "Super Audio Surround Sampler Vol 3", konvertert til 44.1/16 for analyse (dette endrer jo ikke dynamikken, bare så det er sagt).

Generelt ser det greit ut, men legg mer til spor 2,3 og 5 som er veldig tydelig klippet. Er dette virkelig audiofil lyd verdt å gi ut på SACD ?

 

[mana]

Her er side opp og side ned skrevet om komprimering og gud vet hva,så da er det kanskje på sin plass og opplyse om et lyspunkt i hverdagen ;D
Calzada er et lokalt band fra Sandnes regionen som har gått i studio og spillt inn fire knallsterke låter.Innspillt analogt og live,kan det bli bedre 8)
Klikk på linken og nyt musikken. http://www.nrk.no/urort/Artist/calzada1/default.aspx

 

[RojohII]

Oh, bliss! Nylig ankommet i 82-tapping - mulig å skaffe enda via amazon:

En liten highlight:

 

[Polka]

Central Park låter meget bra ja. Har også dvd plata. Garfunkel ser helt fjern ut, og tar fokuset litt vekk fra musikken. Begynner å le når jeg ser den vanvittig komiske frisyren hans og det fårete ansiktsutrykket.

 

[RojohII]

Central Park låter meget bra ja. Har også dvd plata. Garfunkel ser helt fjern ut, og tar fokuset litt vekk fra musikken. Begynner å le når jeg ser den vanvittig komiske frisyren hans og det fårete ansiktsutrykket.

Hehe; no problem på gammaldags cd.

 

[thedeadmongrels]

Som musikker blir jeg litt skremt når jeg ser alle disse målingene og grafene ???, får litt på følesen at folk glemmer å høre på musikken og budskapet musikkerene formidler.
virker som de heller konsentrerer seg om at alt av utstyr og utsende skal være såå perfekt at de glemmer hele musikken, eller er det noe jeg føler?

 

[Mr-T]

Ikke enig. Poenget er at denne "loudness war" faktisk dreper musikken og lyttegleden, og slike målinger kan gi oss svaret på hvorfor så mange plater spilles en gang og deretter samler støv... fordi de er slitsomme å høre på.

Bob Dylan sa det treffende:

"LOS ANGELES (Reuters) - Bob Dylan says the quality of modern recordings is "atrocious," and even the songs on his new album sounded much better in the studio than on disc.

"I don't know anybody who's made a record that sounds decent in the past 20 years, really," the 65-year-old rocker said in an interview with Rolling Stone magazine.

Dylan, who released eight studio albums in the past two decades, returns with his first recording in five years, "Modern Times," next Tuesday.

Noting the music industry's complaints that illegal downloading means people are getting their music for free, he said, "Well, why not? It ain't worth nothing anyway."



"You listen to these modern records, they're atrocious, they have sound all over them," he added. "There's no definition of nothing, no vocal, no nothing, just like ... static."

Dylan said he does his best to fight technology, but it's a losing battle.

"Even these songs probably sounded ten times better in the studio when we recorded 'em. CDs are small. There's no stature to it."

 

[Gjestemedlem]

Som musikker blir jeg litt skremt når jeg ser alle disse målingene og grafene ???, får litt på følesen at folk glemmer å høre på musikken og budskapet musikkerene formidler.
virker som de heller konsentrerer seg om at alt av utstyr og utsende skal være såå perfekt at de glemmer hele musikken, eller er det noe jeg føler?

Jeg tror det er et litt feil inntrykk. Dette handler jo overhode ikke om utstyr og utseende men nettopp om musikken. Grafene er vel kun et verktøy for å kunne illustrerer hva det er som er gjort med musikken. I mange tilfelle er jo god musikk blitt fullstendig ødelagt og bortimot så slitsomt å høre på grunnet dårlig mastring og herping at det blir en lidelse å høre på. Spesielt ille er det når gamle og gode utgivelser slipper på nytt i ødelagt versjon.

Det er jo fordi man er glad i og opptatt av musikken at dette er et viktig tema. Så det handler jo ikke om å lete se frem til musikken med de peneste grafene eller noe slikt, fordi de skal spilles på superduperanleggene.

Det handler om å avsløre vandalisme mot musikken. (Og også trekke frem gode eksempler på hvordan det heller bør gjøres).

 

[ottone]

Som musikker blir jeg litt skremt når jeg ser alle disse målingene og grafene ???, får litt på følesen at folk glemmer å høre på musikken og budskapet musikkerene formidler.
virker som de heller konsentrerer seg om at alt av utstyr og utsende skal være såå perfekt at de glemmer hele musikken, eller er det noe jeg føler?

Med all respekt, jeg tror ikke du har forstått hovedpoenget.
De fleste kan nyte både musikk, innhold og budskap på ganske lav kvalitet, det være seg bilradio eller mp3-spiller, men på dette forumet handler det tross alt om hifi.
Disse grafene er ikke kompliserte målinger og beregninger, de plotter bare signalene slik de er levert på platene.
Da avsløres lett hvor mye den naturlige lyden har blitt ødelagt, besvisste reduksjoner bort fra det optimale, potensialet som ligger i formatet og master-opptak. Det provoserer mange av oss at industrien gjør dette bevisst.

Mange her inne er aktive musikere, både profesjonelle og amatører, og folk med studio-erfaring, og jeg vil heller snu det litt:
Som platekjøper blir jeg litt skremt når jeg ser at musikere ikke forstår problemet og tilsynelatende ikke bryr seg.

I beste mening

Jørgen

 

[vredensgnag]

Som musikker blir jeg litt skremt når jeg ser alle disse målingene og grafene ???, får litt på følesen at folk glemmer å høre på musikken og budskapet musikkerene formidler.
virker som de heller konsentrerer seg om at alt av utstyr og utsende skal være såå perfekt at de glemmer hele musikken, eller er det noe jeg føler?

Absolutt ikke enig. Dette handler ikke om "målinger og grafer", men om hva ørene forteller oss.

Jeg henviser til følgende innlegg skrevet av Michael Fremer i 1985 - et innlegg han skrev utfra hva ørene fortalte ham, og hvis innhold ga ham jobben han fikk i The Absolute Sound.

Dette handler om at moderne opptaksteknikk har innført løsninger som ødelegger musikkopplevelsen du mener vi skal være opptatt av.

Fremer gjør en feilslutning i sitt innlegg - han tror det er CD-mediet som har skylden, og glemmer å vurdere hva som skjer ved nær-mic opptak, og ved at man fjerner det naturlige rommet fra opptakene. Det er nemlig dette han hører i tidligere analoge opptak, og som er blitt borte for ham i opptakene utover 80- og 90-årene.

Fremer nevner i tillegg noe viktig - nemlig at lydteknikere begynte å konkurrere om hvordan de rattet lyden av instrumenter. Enten ved å imitere andre teknikere de hadde som idol, eller ved å eksperimentere seg frem til en egen sound.
Gjennomgående er resultatet at instrumentene blir kjønnsløse og karaktérløse.

Legg så til Loudness War, og musikkbransjen har forklaringen den trenger på hvorfor folk ikke gidder betale for musikk lenger - opplevelsen er blitt borte.

Fremers "We'll Get it Wrong in the Mix": http://www.musicangle.com/feat.php?id=155

 

[Steinar_Lund]

Som musikker blir jeg litt skremt når jeg ser alle disse målingene og grafene ???, får litt på følesen at folk glemmer å høre på musikken og budskapet musikkerene formidler.
virker som de heller konsentrerer seg om at alt av utstyr og utsende skal være såå perfekt at de glemmer hele musikken, eller er det noe jeg føler?

Med all respekt, jeg tror ikke du har forstått hovedpoenget.
De fleste kan nyte både musikk, innhold og budskap på ganske lav kvalitet, det være seg bilradio eller mp3-spiller, men på dette forumet hhandler det tross alt om hifi. Og musikk. Ref HFS-logoen
Disse grafene er ikke kompliserte målinger og beregninger, de plotter bare signalene slik de er levert på platene.
Da avsløres lett hvor mye den naturlige lyden har blitt ødelagt, besvisste reduksjoner bort fra det optimale potensialet som ligger i formatet og master-opptak. Det provosere mange av oss at industrien gjør dette bevisst.

Mange her inne er aktive musikere, både profesjonelle og amatører, og folk med studio-erfaring, og jeg vil heller snu det litt:
Som platekjøper blir jeg litt skremt når jeg ser at musikere ikke forstår problemet og tilsynelatende ikke bryr seg.

I beste mening

Jørgen

 

[vredensgnag]

Her har vi Ian McDonald i sin bok om The Beatles, omkring samme tema:

Ian MacDonald's Revolution in the Head:
The driving force behind the modern recording ethos is automation - of signal processing, sequencing, mixing, and instrument-linking (by MIDI, or Musical Instrument Digital Interface). These functions, while convenient, tend to distance artists from the integrity of the material they are building (as does the prolonged, additive nature of the whole recording procedure). It's hard to infuse real feeling into music so synthetically constructed, and correspondingly easy to lose a sense of proportion during a process less akin to traditional live recording than to what's known in the cinema world as 'post-production'. In the absence of technical limits on dynamics and timbre, senses soon become sated and the law of diminishing returns ensures that the medium devours the message. There is a deadly parallel between the post-Star Wars genre of the 'special effects movie', with its bombastic premium on sensory impact, and the onset, in audio production, of the 'big drum sound' during the Eighties, when the faders on channels to drum microphones rose higher every year, habituating listeners to an ever more gargantuan sound-image. Much the same has happened to the sound of the electric guitar, nowadays routinely smothered under a barrage of blazing distortion through which it can be difficult to identify the chords being played. This, in turn, has eliminated the need for anything more than a generalised strum technique, the instrumental craft-skills of yesteryear displaced by a detached knob-twiddling efficiency in the manipulation of samplers and effects units. (pp. 386-387).

 

[vredensgnag]

Og her har vi skribenten R.L. i Gramophone, så tidlig som i 1974, som beklager seg over de etterhvert mer og mer flate perspektivene på stereo-opptak (en funksjon av at man eliminerte naturlig romklang).

R.L. i Gramophone, i 1974, beklager seg over den mer og mer utstrakte bruken av å sette mikrofoner tett på instrumentgrupper, på bekostning av den opprinnelige stereogjengivelsens perspektiver.

Bransjen valgte å fortsette med nær-mic ... men i senere tid opplever vi at flere produsenter er på vei tilbake til metodene som ble utviklet på slutten av 50-tallet og anvendt til begynnelsen av 60-tallet. 2L er en av de ledende eksponentene, men er ikke alene om dette.

Og bra er det - på tide å få troverdig perspektiv på musikken igjen!

""Those who dislike close woodwind balance should steer well clear" wrote EG at the time of the appearance of the original set, though to be perfectly honest, given this particular balance, the Decca engineers have shown good musical judgement for we are spared 'zoom-lens' close-ups in the Brahms. What seems to me such a pity with this technique is that it undermines all the gains stereo offers us. Instead of the breadth and amplitude that was so striking in early stereo, one is given a flat, larger-than-life two dimensional sound that is little better than mono. One loses the sense of depth and perspective that was so apparent at the advent of stereo, and the sense of sound being able to open out. Another disturbing facet of the present recording is also the product of close microphone techniques: since the sound does not really expand it tends to discolour and the overall result particularly in thickly scored passages is a certain coarseness of quality."

 

[Mr-T]

Som vår venn Bob sa så treffende: "... static" (i betydningen STØY). Det gjelder både musikken og lyden i disse dager.

 

[vredensgnag]

For den som måtte ønske en demonstrasjon av hvor fantastisk stereo kan lyde; hva stor dynamikk er; hvordan dyp, bredde og høyde kan tegnes, så er dette en meget god innspilling: Jordas versjon av De Fallas Hatt med tre hjørner.



Opptaket er spesielt - det ble gjort på 35mm tape med spesialbygde tapemaskiner, og full konsentrasjon ble lagt på å skape hysterisk god gjengivelse av orkesterets spennvidde.

Jeg har original-LPen, og spilte den forleden etter å ha hørt en del annet. Man blir sittende og måpe over hva som kan komme ut av anlegget. Men dette er en meget god re-issue, der man gikk tilbake til originalmaterialet, og renoverte en playback-maskin som Grundman koblet direkte til kutteren.
Vi kan ikke forvente at alle opptak gjøres på denne måten. Det var paradisiske forhold for god stereo på slutten av 50-tallet og til begynnelsen av 70-tallet, fordi de ulike plateselskapene konkurrerte i å skape spesielle opplevelser hjemme i folks stuer (fjernsynet tok deretter over folks tidsforbruk).

Noen detaljer om opptaket:

About DeFalla: The Three Cornered Hat by Enrique Jorda conducting The London Symphony Orchestra:
The Goosen's / London Symphony recordings from 1959 feature Joseph Fuchs as the soloist on these Bert Whyte recordings at Walthamstow Assembly Hall in London - the same hall used extensively by the Decca and Kenneth Wilkinson. The performance is electrifying and wonderfully complemented by the 35mm sound which has a textural richness that is more realistic than any other tape format. The LP was cut DIRECTLY FROM THE 35mm MAGNETIC FILM using a vintage Westrex 1551 tape machine, with specially built playback electronics that are vastly superior to any others used on these machines to playback the original 35mm tapes. The Len Horowitz / History of Recorded Sound specially modified 1551, fitted with brand new playback heads matched to the revolutionary playback electronics was stationed at Bernie Grundman Mastering in Hollywood. With Len Horowitz running the playback machine and Bernie Grundman mastering from the three track 35mm tapes, Classic Records has been able to cut the legendary sound and performances DIRECTLY FROM THE 35mm MAGNETIC FILM through Classic's ALL TUBE tape playback system and cutting system at Bernie Grundman Mastering in Hollywood. The LP's are pressed on Classic's 200g Super Vinyl Profile making it possible to get ever nuance out of the non-distorted grooves that make SVP sound superior to all other records on the market today.

 

[Mr-T]

De brukte enkle mikrofonteknikker før i tida, og for å få ting til å låte bra rett på tape var de simpelthen nødt til å jobbe med akustikken i rommet og plasseringen. Det høres for å si det sånn! Det er fullt mulig å gjøre dette i dag også. Det gjøres faktisk, men litt for skjelden dessverre. Jeg har hørt rykter om at ECM skal begynne med 2-mic opptak av jazz. La oss håpe de ryktene er noe mer enn bare rykter.

 

[baluba]

ECM har alltid vært preget av en brei men flat lyd, veldig multitrack. Når det gjelder klassisk så er nærmikrofoni av typen DGG begynte med da de fikk 64 spor tilgjengelig helt ute til lunch for meg, men jeg kan høre det hvis prestasjonene er store. Det riktige må være å behandle grupper, ikke enkeltmedlemmer, av et orkester. Overhead og ambience-mikrofoner sørger for ekte romklang, og støttemikrofoner sørger for at balansen mellom instrumentgrupper ivaretas.

Slik er/var det Chandos jobber/jobbet. Var tilstede med Brian Coussins under en innspilling i Grieghallen. Han fortalte meg at i den konsertsalen måtte han ha støttemikrofoner for percussion. Ellers var det vanlig stereomikking og ambience. Han brukte vel seks mikrofoner på det opptaket. Det er den gyldne middelvei, og forklarer hvorfor jeg alltid har likt lyden til Chandos. Det er noe snusfornuftig over det, men er det så galt å være en snusfornuftig tekniker?

Det er ikke noen god idé å la seg henge opp i en av de to ekstremitetene her. Hverken multimikking eller tokanals er det optimale. For å få et homogent lydbilde av et stort orkester må man i alle fall koste på seg en sentermikrofon, slik som RCA og Mercury på femti og sekstitallet.

 

[Mr-T]

Der var vel Decca som "fant opp" sentermikken, aka "Decca tree".

Jeg kjøper ikke helt den der med at man må ha støttemikker på perkusjonen. De står jo bakerst, og det bør høres sånn ut også kanskje?

Veldig store oppsett skjønner jeg kan bli vanskelig, f.eks når det er både kor og orkester.

 

[baluba]

Der var vel Decca som "fant opp" sentermikken, aka "Decca tree".

Jeg kjøper ikke helt den der med at man må ha støttemikker på perkusjonen. De står jo bakerst, og det bør høres sånn ut også kanskje?

Veldig store oppsett skjønner jeg kan bli vanskelig, f.eks når det er både kor og orkester.

Dette var vel en symfoni, og perkusjonen kom litt for langt i bakgrunnen på opptaket uten støtte. Mikrofoner oppfatter ting litt annerledes en ørene, og det må de ta hensyn til. Uten ekstra støtte over perkusjonen ville det blitt litt lite punch i den ifølge sjefen sjøl. Jeg stoler på det han fortalte meg den dagen.

For en utrolig imøtekommende og respektfull mann det var. Han holdt seg i bakgrunnen hele tiden, og plaget maestroen minst mulig. Og så var han så åpen å prate med. Vi diskuterte blant annet brass, som han jo var en ekspert på. Han hadde god forståelse for at jeg med min messinginteresse var veldig glad i Celestion SL6.

Poenget mitt er at fornuftige folk som den familien velger ikke mer enn nødvendig, men er ikke minimalister av den typen som lar teoriene sine styre alt. Seks mikrofoner holder, men heller ikke mindre ifølge ham. Det gjaldt Grieghallen i alle fall. Klarer du å plukke ut mikrofonene på en Chandos-plate? Opplever du at de har en unaturlig romfølelse? Tror ikke det, for jeg har aldri hørt noen mene noe slik før. Det er jo en indikasjon på at Chandos har gjort riktige valg.

Men dette er totalt OT, og har ingenting med Loudness War å gjøre.

 

[Mr-T]

Jeg har ikke tenkt spesielt over lyden på noen Chandos plate jeg har, så da må det låte bra tror jeg!

Heldigvis har denne idiotiske krigen ikke rammet klassisk musikk i spesielt stor grad....

og så sett me attende til tema!

 

[baluba]

Jeg har ikke tenkt spesielt over lyden på noen Chandos plate jeg har, så da må det låte bra tror jeg!

Heldigvis har denne idiotiske krigen ikke rammet klassisk musikk i spesielt stor grad....

og så sett me attende til tema!

AMEN!

 

[Mr-T]

Og når vi er på topic igjen, er det på tide med et par nye grafer. Her litt for å illustrere at ting går gærne veien.
1. Tom Waits - Swordfishtrombones (1983). Låter kanonbra. Super dynamikk som vi ser.
2. Tom Waits - Orphans disc 1 (2006). Låter ikke uspiselig dårlig, men akk så mye bedre den kunne vært med 10 dB mer dynamikk....

 

[vredensgnag]

Logistikkhensyn, utløpt av økonomi, fikk en meget uheldig innvirkning på sluttresultatet: musikken.
For hvert rasjonelle ønske, født av besparelseshensyn, dukket det opp ulike tekniske "løsninger".

Det er dyrt å leie et akustisk godt, autentisk opptakslokale. Ingrn problemer, vi kan gjenskape lyden i studio.

Vi klarer ikke å samle ønsket besetning på samme tid og sted. Ingen problemer, vi kan gjøre separatopptak.

Vi har ikke tid til å lete etter den akustisk beste totallyden, orkesteret er for dyrt og overtid er uaktuelt. Ingen problemer, vi deler orkesteret opp i seksjoner, vha en skog mikrofoner, og så skaper vi balansen vi er ute etter i miks.

Osv. - og fordi man er ute etter besparelsen, lytter man med et halvt øre til resultatet. Det man hører blir bedre fordi man har spart penger, ikke fordi det virkelig er bedre.

Klassisk har sluppet unna i noen utstrekning, men det er ironisk at vi først nå har sett følgene av denne teknikk-blindveien. Men det skaper muligheter for selskap som 2L. Det er morsomt å lese hvor ofte anmeldere nå bruker 2Ls opptak som referanse, i mange ulike genrer. Det de har forelsket seg i er naturligheten i gjengivelsen, mer enn den musikalske kvaliteten. Misforstå meg rett - det er gode musikere, men slike kryr det av. Tyve millioner kinesere studerer klassisk piano.

Men det er veldig få virkelig gode opptak.

 

[Mr-T]

Hadde vi kunne bringe de beste musikerne sammen med f.eks 2L så hadde det jo virkelig blitt interessant. Det er synd for 2L sin del at de ikke har tilgang på de beste utøverne, og omvendt.

 

[vredensgnag]

Hadde vi kunne bringe de beste musikerne sammen med f.eks 2L så hadde det jo virkelig blitt interessant. Det er synd for 2L sin del at de ikke har tilgang på de beste utøverne, og omvendt.

Det er give&take. Mange av dem vi i dag regner som de førende ble dette pga samarbeid med en produsent og lydteknikere. Trondheimsolistene, Engegårdskvartetten o.a. er i ferd med å bli internasjonale navn pga samarbeidet med 2L.

Men de største har ikke tid til å gjøre suverene opptak, de er så etterspurte. De vil inn og ut av studio. Jeg ble meget overrasket da jeg så at Ashkenazy hadde brukt 2L, men så har han sikkert også skjønt hva det kunne gi ham.

Jeg ser at den Jorda/de Falla innspillingen jeg nevner over er på HD-Tracks som 24/96. Jeg har bestilt Classic Records versjonen - så snart blir det multiversjonsammenligning.

 

[Mr-T]

Jeg hører mest på barokkmusikk jeg og vil ha Herreweghe, Suzuki, Gardiner, Jacobs.... men disse store "kanonene" er jo tilknyttet store labels.

Nå er vi visst OT igjen.

 

[vredensgnag]

Jeg hører mest på barokkmusikk jeg og vil ha Herreweghe, Suzuki, Gardiner, Jacobs.... men disse store "kanonene" er jo tilknyttet store labels.

Nå er vi visst OT igjen.

Du lytter mao mest til korverk og det kan ha sin enkle forklaring i at det er umulig å gjøre gode koropptak i et studio. For det første kan man ikke klippe i korsang, det må tas opp integrert, i sekvenser. Og så er sangerne helt avhengige av å høre klangen de skaper - det er den de former fortløpende, gjennom hva som kommer ut av munnen på dem.
Så man må "på plass" i et dertil egnet fremføringslokale.

Korsang bruker klassiske opptaksteknikker.

 

[Mr-T]

Å ... det er fullt mulig å klippe i kormusikk. Jeg har selv "laget" et klassisk acapella stykke av nesten 100 forskjellige biter, tatt opp på mange takes. Til og med i forskjellig pitch!! (som ble korrigert)

Låt det troverdig? Ja, faktisk.. hvis man ikke vet det er juks vel å merke.

Men som oftest gjøres koropptak under gode akustiske forhold, heldigvis.

 

[baluba]

Jeg hører mest på barokkmusikk jeg og vil ha Herreweghe, Suzuki, Gardiner, Jacobs.... men disse store "kanonene" er jo tilknyttet store labels.

Nå er vi visst OT igjen.

De siste noen og tyve årene er det barokk som har vært hovedkosten, noe som gjør at det mest er klassisisme som har vært mest i fokus de siste par årene. Det har avstedkommet noen erfaringer. Det er merkbart enklere å finne gode opptak av barokk, hvis det er originalinstrumenter som står på menyen. Selskaper som Harmonia Mundi og Hyperion regnes vel som store inne barokk, og de lager ypperlige opptak. Barokk er såpass crisp i lyden at det er enkelt å få det til å låte bra, pluss at et barokkorkester er mye mindre enn en filharmoni eller et symfoniorkester. Slik gjør det også enklere å få lyden til. Kammermusikk låter ofte mer realistisk over hifi enn symfonier.

Btw: Swordfishtrombones måler som forventet, mens Orphans skuffer. Har ikke fått meg til å sette meg skikkelig ned med Orphans. Kanskje dette er grunnen? Det blir litt for mye, rett og slett.

 

[vredensgnag]

Ikke enig i at det er lett å klippe i korsang - joda, man kan pitche ...

Og kan forklaringen på Orphans være så enkel at mange nyanser i Waits sære stemme blir slitsomme å lytte til, i stedet for innholdsrike?

 

[Mr-T]

Jeg sa ikke at redigering av korsang var lett... men det går. Er man heldig og har talent for redigering kan man klippe midt i fraser, til og med midt i ord i teksten. Det redigeres mye mer i klassisk musikk enn vi helst vil vite tror jeg....

Tom Waits - Orphans går nå an å lytte til synes jeg, trikset er kanskje å dra ned volumet litt.

 

[vredensgnag]

Jeg sa ikke at redigering av korsang var lett... men det går. Er man heldig og har talent for redigering kan man klippe midt i fraser, til og med midt i ord i teksten. Det redigeres mye mer i klassisk musikk enn vi helst vil vite tror jeg....

Det redigeres ad ville helvete. Karajan hadde i snitt opp til 700 klipp på seneste runde med Beethoven symfonier, pr. symfoni.

Men korsang er litt spesielt. Man kunne ikke klippe fysisk i korsang-opptak, selv bittesmå pitch-endringer var lette å avsløre, fordi det er så mye informasjon i et korstykke.

En av årsakene til at vi liker Herreweghes versjoner av barokkmusikk er at han tviholder på "integrale" opptak, fordi han øyeblikkelig hører når det er blitt manipulert, og regner med at hans fans også hører det. Men han har nok bedre ører enn de fleste for denne typen sang.

 

[baluba]

Karajan og DGG er nok mer troenes til å "jukse" enn Christie og Harmonia Mundi, tror jeg.

 

[Mr-T]

Det tror jeg også... men det er faktisk hørbare klipp i en del Bach greier jeg har på Harmonia Mundi. Det er helst på eldre opptak der de måtte fysisk klippe i tapen. Med redigering på DAW så er det mye lettere å lage uhørbare klipp.

 

[mana]

Som musikker blir jeg litt skremt når jeg ser alle disse målingene og grafene ???, får litt på følesen at folk glemmer å høre på musikken og budskapet musikkerene formidler.
virker som de heller konsentrerer seg om at alt av utstyr og utsende skal være såå perfekt at de glemmer hele musikken, eller er det noe jeg føler?

Er enig her. Jeg kan på en måte forstå interressen for å måle en plate hva som er gjort med den,men uansett så er plata det endelige resultatet som ikke kan endres på og det man opplever under avspilling oppleves enten negativt eller positivt.

Jeg har noen slike fantasi innspillinger med såkalt pornolyd og det er jo helt klart at ved første inntrykk så høres dette utrolig bra ut men i mange tilfeller oppleves musikken temmelig død ut selv om det oppleves perfekt sånn umiddelbart.Jeg opplever f.eks. en Thin Lizzy innspilling fra 70 tallet som langt mer musikalsk gjengitt enn disse såkalte perfekte innspillingene.Uansett må jo vi som kjøper musikken til slutt akseptere det som er på plata både på godt og vondt. Jeg gir ikke avkall på god musikk fordi en eller annen her vifter med en dårlig måling.