Villa Ottone

[ottone]

Nydelig tomt og hage. Snakker vi området Byhaugen/Kampen her?

Helt rett på alle punkt

 

[awe]

Skulle ønske jeg var så flink fotograf. En ting er å ha øye for pregnante motiver, men å fange øyeblikkets nærvær og stemning krever langt mer. I disse bildene er tilstedeværelsen påtagelig, både av vakre omgivelser og betrakterens tenksomhet.

 

[awe]

Presto har et staselig SACD-salg gående. Ikke sjokkpriser akkurat, men fristelser for oss som har den slags tilbøyeligheter. Det er et eller annet med dypere og sortere stillhet i piano og pianissimo-partier, særlig i komplekse og dynamiske verker. Som denne:

Ikke den mest høytflyvende dramatiske eller senromantisk intense tolkningen i katalogen, men subtil, søkende og inderlig. Sterk fornemmelse av å lytte uanstrengt innover i verket, etter nettopp stillhet og ettertanke. Annerledes, men produktivt i denne symfonien.

 

[Sluket]

Den var virkelig stille....

 

[ottone]

Takk, awe, den noteres med store bokstaver.

Jeg rangerer ikke Mahlers symfonier, men det er ikke tvil om at den tredje er den jeg har hørt mest på og har det inderligste forholdet til.
Første gang jeg hørte Mahler på konsert var nettopp denne, tilbake på 80-tallet da Aldo Ceccato dirigerte i BFO i Grieghallen.
Flere av musikerne er venner av meg, og betrodde meg at det ble felt tårer på scenen under den framførelsen.
Siden har jeg badet i kjente innspillinger av denne, mest Bernstein med NYP og Solti med Chicago. Hos meg har Bernstein ligget et hode foran, uten spesielt gode argumenter. Solotrompeter Phil Smith i New York spiller offstage kornett som en gud, med en overjordisk verdighet som går rett i margen hos meg.
Ikke så rart kanskje når man vet at Smith er født i England og oppvokst i frelsesarmeens hornorkester, med klang og frasering som barnelærdom.

Jo, Adolph Herseth i Chicago rører ved en nerve han også, og vi har hatt lange diskusjoner her om hvem som regjerer på den tronen.

Mahlers symfonier er SACD-materiale foran alt. Jeg påberoper meg ikke å høre det høyfrekvente ekstra som disse har, men dynamikken og headroom merkes godt på stor orkestermusikk. Samme med Bluray Audio. Dessuten er master vanligvis gjort med gjort med god utnyttelse av nettopp denne dynamikken, bedre enn det som er vanlig på CD. Det er mange som ikke er klar over at dette er hørbart, spesielt folk som ikke spiller klassisk musikk. Eller lytter til klassisk, skrur opp og virkelig lytter.
Derfor er serien med Fischer på Channel veldig attraktiv. Veldig.
Antar at den ikke finnes i boks, men det er fint å senke tempoet litt og samle en etter en.

 

[TrompetN]

Spennende innspilling awe, den skal sjekkes ut. Min referanse med Ildfuglen er spilt av samme kombo.

Enig Ottone, Bernstein med NYC har noe ved seg. Er den versjonen jeg har hørt mest også.

Må jo nesten kommentere trompetsnakket her. Phil Smith er en legendarisk solotrompeter, men Herseth er jo selve trompetguden. Har inntrykk av at de som har hørt messingseksjonene i NYC og Chicago i samme rom med kort mellomrom sier det er klasseforskjell i Chicagos favør selv i nyere tid.
Har dere forresten fått med dere at arvtakeren til Herseth Chrisopher Martin har tatt over Phil Smith sin jobb i NYC?

Legger ved et fint intervju med Phil S

 

[awe]

Smith og Herseth var eksepsjonelle førstetrompetere. Jeg tror de spilte sammen i Chicago under Solti noen år også, og lykkelig er den dirigenten som har slike ressurser å spille på - hvis kjemien ellers stemmer. Joseph Alessis trombonesoli for Bernstein (DG) forener fullstendig kontrollert kraft og lyrisk uttrykksevne som er i samme klasse. I det hele tatt er Bernsteins mentale kapasitet bred og dyp nok til å favne hele reisen fra naturens oppvåkning til engler og mange slags kjærlighet.

 

[awe]

Oops! Der kom TrompetN med et innlegg jeg ikke så i farten. En hjertevarmer av et intervju. Takk for det, og for kommentarene ellers.

 

[otare]

Når vi først er igang med denne absolutte musikken, framført av de aller største.

En av mine favorittinnspillinger av Mozart K361 Gran Partita er med Eugen Jochum og Bayerische Rundfunk på DGG
Den er aldri kommet på CD (forstå det den som kan) så her må man på bruktvinyl.
Min anbefaling hvis dere kommer over den: KJØP!
Vis vedlegget 441945

Den er tilgjengelig i Apple Music (sikkert andre strømmetjenester også) 256 kbps AAC

 

[ottone]

Det er det jeg har sagt lenge. Verden går faktisk framover.
Nå ligger den på Spotify også.
Takk, otare

 

[ottone]

Det er noe med den første kjærligheten. Den ruster aldri

Gå til 49:49 og hør posthorn soloen i tredjesatsens trio
Jeg vet det ikke, men mener å høre at det spilles på kornett.
Dette er ikke innspillingen med Phil Smith, som jeg først trodde, dette er fra 1961, og jeg vet ikke hvem som spiller solo.
Kan det ha vært hans gamle læremester William Vacchiano?

 

[TrompetN]

Den innspillingen ja. Mener jeg har lest at det er John Ware som spilte på den. Brukte visstnok F-trompet.
Synes også det lyder litt kornettaktig. Det er ikke noe fast tradisjon på det så den kan spilles på flygelhorn, kornett, trompet og posthorn, men klangen skal lyde mørkt og mykt som et posthorn.

 

[baluba]

Skulle akkurat skrive at det høres da vitterlig ut som kornett helt til jeg leste Atles oppklaring om at det nok er en F-trompet.

 

[ottone]

Den innspillingen ja. Mener jeg har lest at det er John Ware som spilte på den. Brukte visstnok F-trompet.
Synes også det lyder litt kornettaktig. Det er ikke noe fast tradisjon på det så den kan spilles på flygelhorn, kornett, trompet og posthorn, men klangen skal lyde mørkt og mykt som et posthorn.

Mange fine på lista over NYP trompetere.
Innimellom de nevnte på lista står Gerard Schwarz, som jeg oppdaget gjennom min kjære, som hadde med seg plater hjem etter sitt USA-opphold.
Plater som var anbefalt og skaffet av musikklærere på Peabody Conservatory i Baltimore.
Skal se om jeg finner disse LPene en kveld jeg har god tid.

Gerard Schwarz har senere hatt suksess som dirigent, men han forblir en av favorittene her i huset.
En uforlignelig rik tone med denne fascinerende kombinsajonen av nesten unaturlig kraft og varm følsomhet.

 

[awe]

Har Bernsteins gode, gamle på amerikansk vinyl. Der står det: "John Ware, posthorn solo". Den innspillingen har forresten det beste guttekoret blant de innspillingene jeg kjenner, noe som bidrar til det uforstilt romantiske her og nå-uttrykket Bernstein søkte - og fant - den gangen. Han skriver på coveret at den grunnleggende konflikten eller dualismen idémessig i dette verket er "..the tragic adult and the innocent child." Kanskje det er filosofen Bernstein som klarer å binde de mange emosjonelle toppene sammen til en troverdig helhet. At Mitropoulos døde under prøvene til nettopp Mahlers 3. like før opptakene ble gjort, bidro ganske sikkert også til stemningen.

I det hele tatt er den 3. symfonien et så tematisk mangfoldig verk at det kan tøyes og strekkes i mange retninger. Det tåler ulike tolkninger godt. Det det ikke tåler, er vaklende konsentrasjon eller emosjonell slanke-diett. Det er et stort lerret som skal fylles, og det males uavbrutt i 80 minutter.

Fischer og hans Budapest-orkester har hverken musklene eller superprestasjonene i New York, Wien eller Chicago før eller nå. Likevel, alle musikerne holder virkelig høyt nivå, de er samspilte til tusen og finner en musisk balanse under Fischer som åpner opp partituret klanglig og strukturelt. Og det skjer snarere kammermusikalsk lydhørt enn monumentalt kraftfullt.

 

[TrompetN]

Takk for tipset om Gerard Schwarz Ottone. Det var litt av en trompeter og for en tone. Wow! Skal sjekkes ut og studeres ned til minste detalj fremover.

 

[vidarje]

Ottone, har du noen favoritter med Schwarz? Fant denne på spotify og det virker lovende

http://open.spotify.com/album/15HyEh43WwjRiBAtftUolZ

 

[ottone]

Den kjenner jeg ikke, vidarje, men det virker uhyre spennende.
Egentlig har jeg hørt på Scwarz mest som kornettist, da han har blitt nevnt av flere lærere i messingmiljøet som en referanse å låne øre til.
Kanskje jeg må igang og samle mer av hans trompet-innspillinger.
Det jeg har hørt av ham viser klanglig og dynamisk spekter som er sjelden. Han trøkker til som få/ingen andre der det gjelder, så folk skvetter, uten at det sprekker og ødelegges. Det går heller ikke ut over hans fantastiske tone i svake partier.
Ikke si det til noen, men kapasiteten i tone minner meg om Dokschitzer.

Schwarz er kjent blant (noen) kornettister for et par innspillinger, som lenge var vanskelig å få tak i. Nå kan de kjøpes på CD, og ivhertfall den ene ligger på diverse strømmetjenester
TrompetN, disse må du ha:

 

[baluba]

Fant den første på Tidal, takk for tipset.

 

[awe]

Mye bra messing her nå. Det liker vi. Siden jeg samtidig får stadig mer blod på tann når det gjelder klassiske SACD'er, kan kanskje denne være av interesse:

Fine konsertopplevelser i Filharmonien i Berlin med den karen. Det finnes instruktive mesterklasse-videoer med ham på YouTube også. Ellers hører jeg mye på denne uvanlig smakfulle CD'en:

 

[ottone]

Fant den første på Tidal, takk for tipset.

Den første er nok mer solgt, inneholder mange standard variasjonsverk som messingutøvere elsker å bryne seg på.
Den andre, Turn of The Century Cornet Favorites, er mer historisk interessant. Ensemblet er en rekonstruksjon av en type som var veldig vanlig men ikke finnes lengre. Der er det også komposisjoner av folk som historien ikke har gitt mye oppmerksomhet. Hvem idag vet at det var dyktige komponister i denne sjangeren som var mørkhudet?

 

[baluba]

Fant den første på Tidal, takk for tipset.

Den første er nok mer solgt, inneholder mange standard variasjonsverk som messingutøvere elsker å bryne seg på.
Den andre, Turn of The Century Cornet Favorites, er mer historisk interessant. Ensemblet er en rekonstruksjon av en type som var veldig vanlig men ikke finnes lengre. Der er det også komposisjoner av folk som historien ikke har gitt mye oppmerksomhet. Hvem idag vet at det var dyktige komponister i denne sjangeren som var mørkhudet?

Det visste i alle fall ikke jeg. Men den fant jeg ikke på Tidal eller Spotify.

 

[ottone]

Det ser ut som vi har en lang og hyggelig musikkaften foran oss
https://www.densto.re/#89yIpSJELsSPpivB.97
Justin Bieber i byn. Solgt over 30000 billetter.
Merkelig nok kjenner jeg ingen som har billett, og jeg har bodd her i 25 år.

Ikke fordi jeg har tenkt å gå og høre på.
Mer fordi vi har gleden av å rømme tidlig fra jobb for ikke å bli fanget i kaoset.

Kanskje en rusletur i nærmiljøet, hilse på tidligere naboer?
https://www.byas.no/underholdning/Bieber-bor-hos-Maaseide-pa-Eiganes-7722b.html
samme huset som entreprenøren demonstrerte understøtting og fundamentering for meg før de fikk starte på kjelleren i Villa Ottone.
Joda, jeg godkjente også huset

 

[awe]

Jeg plages stadig mer de gangene jeg eksponeres for dårlig musikk. Som Justin B. Det er ikke en arrogant eller elitær reaksjon, tror jeg. Mer et spontant ubehag over billige effekter og bedragerske, grådige, kyniske aktører. Ja vel, folk vil ha det, det er salgbart i et fritt marked, men det lukter stramt av easy prey og gatesmart kommers.

Så iler jeg vel tilbake til elfenbenstårnet, da, sær og vrang. Til for eksempel denne sjelelige gullgruven, med en dirigent som tenker selv fra bunnen av. Telarc SACD skaper et mylder av lyder i rommet, fra sorte klangorgier til vanvittig livaktige, men akk så angstbefengte kubjeller. Lydbildet er usedvanlig stort i to kanaler, så her må må fem være real horror show.

 

[ottone]

Mahler 6, en verden av sterke erfaringer og inntrykk.
Tipset ditt minner meg om mitt store møte med Boston SO og Nelsons i London, da jeg brukte tid på å lytte meg gjennom nettopp denne symfonien før deres framførelse på The Proms.
Jeg har aldri hørt Zander og hans Mahler, men beskrivelsene virker spennende. Det faktum at beskrivelsene spriker tiltaler meg og gjør meg nysgjerrig.
Det var forsåvidt tilfelle med Norrington og hans tilnærming til Mahler (uten sammenlikning forøvrig), også på Proms, men der endte jeg opp med et negativt spørsmålstegn. Norrington er ingen tosk, men hans MAhler opplevde jeg rett og slett som ukunstnerisk.

Denne uken har jeg tilfeldigvis begynt å kikke gjennom årets Proms program, og det ser forlokkende ut.
Wiener Philharmoniker kommer, Concertgebouw kommer, bla. med Mahler, Barenboim med Staatskapelle Berlin, amerikanske orkestre, Oslo Filharmoniske med Andsnes. Rattle med LSO er der, Gardiner med sitt Monteverdi-kor. Og så videre.
https://www.bbc.co.uk/events/rcrbj5/by/date/2017

Godt at vi ikke har lagt spesifikke ferieplaner enda.
Concertgebouw står øverst på ønskelista, har gjort det lenge, og der er vi nå så heldige å ha en sønn i Amsterdam.
Så framtiden ser lys ut for Ottones

 

[TrompetN]

Den kjenner jeg ikke, vidarje, men det virker uhyre spennende.
Egentlig har jeg hørt på Scwarz mest som kornettist, da han har blitt nevnt av flere lærere i messingmiljøet som en referanse å låne øre til.
Kanskje jeg må igang og samle mer av hans trompet-innspillinger.
Det jeg har hørt av ham viser klanglig og dynamisk spekter som er sjelden. Han trøkker til som få/ingen andre der det gjelder, så folk skvetter, uten at det sprekker og ødelegges. Det går heller ikke ut over hans fantastiske tone i svake partier.
Ikke si det til noen, men kapasiteten i tone minner meg om Dokschitzer.

Schwarz er kjent blant (noen) kornettister for et par innspillinger, som lenge var vanskelig å få tak i. Nå kan de kjøpes på CD, og ivhertfall den ene ligger på diverse strømmetjenester

Er ikke sikkert sammenligningen med Dokschitzer er så dum, eller etter mitt skjønn er den ganske åpenbar.
Har gravd litt. Den type sound hører man ikke så ofte, men min gamle lærer på konservatoriet hadde dette idealet. Derfor var det relativt enkelt å finne linken. Linken tror jeg heter Max Schlossberg som var en av de første store trompetstjernene og en legendarisk lærer. Min lærer videreførte Max Schlossberg sin metode.
Schlossberg studerte i Moskva rundt 1890 tallet og tjenestegjorde i den russiske armeen etter at han hadde turnert Europa rundt med trompeten. (Dokshitzer studerte i Moskva i 1930) Så kommer det spennende, Max flyttet til New York der han som lærer produserte flere gode orkestertrompetere, deriblant William Vacchiano som var 1 trompetist i NYP i mange år. Vacchiano læreren til Gerard Schwartz. Tipper at den like sounden ikke er noe tilfeldighet.

 

[vidarje]

Var noe kjnt med det navnet

 

[TrompetN]

Oissan. Det er et kvalitetsstempel bare å vite om den boka der.

 

[ottone]

Vidarje, jøss!
Det er ikke sånn at du faktisk har det heftet?

Og TrompetN, det var fin link mellom disse trompeterne. Helt ukjent for meg til nå. Artig.

 

[vidarje]

Jeg har den, men den er noen hakk over mitt nivå på mitt beste!

 

[TrompetN]

Hadde ikke du den boka i trompetkassa di vidarje?
Hvis det er noen trøst så tror jeg aldri man blir ferdig med den og nivået ligger for høyt for de aller fleste.
Fint foredrag fra en som har forsket på Schlossberg-metoden her forresten. Er vel innom New york trompetister også.

 

[Sluket]

Jeg vil ha mer Sackbutt her Lei av trompet, drikker 4-5 l. kullsyret vann pr. dag....

 

[awe]

Ohoi, for et innholdsrikt innlegg, ottone. En fest å lese!

Proms overgår det meste i bredde, mangfold og kvalitet. London har så visst ikke tenkt å abdisere som Europas musikk-hovedstad uten å bite godt fra seg. Ikke noe May Day som i politikken, der i gården. Fristende blir nesten et for svakt ord om årets program. Når det er sagt, kan en oppleve enda tettere program en lett utvidet weekend i Amsterdam - hvis den åndelige fordøyelsen ellers makter det. Oh, it's bliss.

Mahlers 6. er et knutepunkt i mitt estetiske sentralnervesystem, og har vært det siden Karajans tolkning på 70-tallet. Den innspillingen traff som en slegge, og siden har jeg vært på sporet av enhver mulighet til å forstå og oppleve mer av denne symfonien. Et av de mest kompromissløse musikkverk noen gang, fullstendig ærlig og ladet med eksistensielle spørsmål fra første til siste takt. Noen kunstverk lar seg uttømme på et tidspunkt - enten det nå er begrensninger i selve verket eller en selv, mens Mahlers 6. vokser med "the slings and arrows of outrageous fortune".

Dermed blir det ikke plass til eksperimenter a la Norrington eller andre norringtons. Med slike som Bernstein, Abbado (Berlin), Maazel (Philharmonia), Boulez i hyllene, og mange andre svært givende hakk i hæl - blant dem trolig Zander (jeg må leve med dem en stund før jeg vet slikt nå til dags), har vi alle muligheter.

Jo, jeg istemmer forventningen om gode opplevelser som venter på oss. La oss gripe dem.

 

[ottone]

Sommeren sniker seg langsomt innpå.
Det gjør noen av sommergjestene også

Dyreste klatrerosene er eneste de gidder å smake på. God smak, det skal de ha.
Jeg klarer ikke annet enn å tenke på mat når jeg ser dem.

 

[ottone]

Da får jeg sitte rosevakt

Saueskinn, svensk bærbar oljeovn, øl, kveldssol. Klager ikke.
God fredag!

 

[Figge]

Da får jeg sitte rosevakt
Vis vedlegget 445384
Saueskinn, svensk bærbar oljeovn, øl, kveldssol. Klager ikke.
God fredag!

Och Ikeabord.

 

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

Ikke på Mods nei...

Det er et privelegium å ha slike dyr i hagen. Bra for den mentale tilstanden. Roser kan plantes på nytt.

 

[ottone]

Mods, hva er det?
Er det der de flokkes de som lurer på om de en gang var interessert i musikk?

 

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

Ja si det, har hørt om dette i hele dag på radioen, tror ikke at det er musikken som er viktigst, det er å ha vært der...tror jeg..

Kjenner deg kun fra HFS men basert på inntrykk herfra så regnet jeg heller ikke med at du var der for å si det sånn...

 

[ottone]

Jo, hovedinntrykket går nok i en viss retning her.
Mods var ok de, lokale middelmådighet som det kryr av rundt omkring. Jeg er istand til å nyte denslags, men er bevisst på at det finnes så mye annet å bruke penger og tid på.
Jeg fikk med meg Opeth sist de var her, og vi har hatt Dylan, Elton John, Roger Waters. Kunne betalt heftig for å få med meg disse. Men ikke prøv å antyde at Mods har noe i den sammenheng å gjøre.