MITT WHISKY KOMPLEKS
Jeg er et Cognac menneske. Cognac, den naturlige avslutningen på et vinøst måltid. Eller bare for å drikke seg full på en misforstått fin måte, en miljøskade fra oppveksten i distriktsnorge.
Jeg har tenkt litt på dette her. Cognac lages som kjent av druer. Søte druer. Selv om rent druebrennevin river, så er der en søt undertone. Også om man ser bort fra de mørke karameliserte variantene. Det samme gjelder forsåvidt Calvados. Jeg er en søtmons, så kanskje jeg er disponert for druebrennevin? Et Cognacbarn?
Men man er jo også nysgjerrig på Whisky. All Whiskyreklamen i Playboy i tenårene medførte litt prøving og feiling, men det var stort sett Blended Scotch. Mye senere har denne Single Malt bølgen kommet for fullt, og jeg skjønner at dette er noe helt annet og en mer spennende verden av smaker enn Blended.
Litt har jeg prøvd, plukket med fra taxfree eller fått servert. Jeg er på glid. Har etterhvert fått litt sansen for en god Single Malt med noen dråper vann i glasset.
Er nå nesten ferdig med en flaske Glenmorangie Quinta Ruban. Har kost meg med den i lengre tid. Synes den er ganske spennende og smaksrik. Valgte den pga lagringen på portvinsfat, for å være sikker på litt sødme. Mulig det var litt feigt, eller?
Finnes det et enda bedre startsted for en Whiskyamatør som egentlig foretrekker Cognac? Helst ikke for mye torv/røysmak, altså. Finnes det noe som er (litt) mer fruktig, kanskje?
Alle forslag mottas med takk.
Skål!
(Dette selvsagt skrevet under påvirkning av et glass Glenmorangie Quinta Ruban)