Diverse The Loudness war

[RojohII]

Det gjør forsåvidt CDen/digitalutgaven også. Genren tillater litt lavere dynamikk enn mange andre genrer. Så jeg vil nok strekke meg til at det tross alt er en god produksjon. Men det er definitivt ikke "søndag-morran"-musikk.

 

[Labbis]

LP`n lyder meget bra den

Ikke min LP
Ok, greit nok, men det svarte ikke til forventningene
Mvh

 

[Kvålsvoll]

Tatt i betraktning påstandene om alt de har gjort for å få best mulig lyd på denne så har de i utgangspunktet lagt lista veldig høyt.
I forhold til mye annet låter det også bra, men en kan jo ikke unngå å lure på hvordan den kunne vært hvis de hadde beholdt minst 10dB mere dynamikk i stedet for å fokusere på lyden fra obskure rørforsterkere.

 

[RojohII]

Ja, jeg kan faktisk sette på skikkelig prog-metal og ha vel så god lyd:

Dream Theater: Images and Words (92)

 

[Trane]

Jeg pleier ikke klage så voldsomt på HDtracks.....det er bra og dårlig i den sjappa som i de fleste andre.
Men, da jeg nettopp lånte øre til Tame Impala's Lonerism i 24-96 download fikk jeg bange anelser. Jeg tok meg selv i å skru ned volumet flere ganger fordi det var slitsomt å høre på. Fortsatt nå med volumet på klokka 7 får jeg gnagsår av å høre på.

Når så Foobar viser meg dette måtte jeg sjekke en gang til, med samme resultatet:

Analyzed: Tame Impala / Lonerism (2012 HDTracks 24-96)
--------------------------------------------------------------------------------
DR Peak RMS Duration Track
--------------------------------------------------------------------------------
DR4 -0.66 dB -8.20 dB 3:22 001-Be Above It
DR4 -0.40 dB -6.24 dB 3:07 002-Endors Toi
DR4 -0.25 dB -5.67 dB 5:57 003-Apocalypse Dreams
DR4 -0.27 dB -5.76 dB 4:32 004-Mind Mischief
DR5 -0.10 dB -6.96 dB 5:11 005-Music to Walk Home By
DR3 -0.47 dB -6.50 dB 4:46 006-Why Won't They Talk to Me?
DR4 -0.23 dB -5.41 dB 3:13 007-Feels Like We Only Go Backwards
DR3 0.00 dB -4.80 dB 5:55 008-Keep On Lying
DR4 -0.62 dB -5.19 dB 3:31 009-Elephant
DR4 -0.89 dB -8.67 dB 0:57 010-She Just Won't Believe Me
DR4 -0.79 dB -6.82 dB 6:01 011-Nothing That Has Happened So Far Has Been Anything We Could Control
DR7 -0.40 dB -9.91 dB 5:18 012-Sun's Coming Up
--------------------------------------------------------------------------------
Number of tracks: 12
Official DR value: DR4
Samplerate: 96000 Hz
Channels: 2
Bits per sample: 24
Bitrate: 2995 kbps
Codec: FLAC

Det faktisk det jævligste resultatet jeg har sett. Dessverre viser DR Database at jeg har rett....og at CD'n er vesentlig bedre !
Noen værre ?


Enda godt filene er ærlig & redelig rappa.....

 

[bjornid]

Har hørt en del på Jan Garbarek i det siste (uten å ha gjort så mye av det tidligere). Hører at mange av innspillingene låter bra, med bra dynamikk. Kjørte for moro skyld albumet I took up the runes gjennom MasVis og fikk dette (har ikke sett bedre på noe jeg har testet):

 

[bambadoo]

Marit Larsens siste...

 

[JK]

Marit Larsens siste...
Vis vedlegget 285608

Dette er bare trist.......
Og bransjen er forundret over at det ikke er mulig å selge musikk lenger???

 

[bambadoo]

I know.

When the Morning Comes er uansett, likhet med sine forgjengere, en plate som resonnerer i Den Håpløse Romantikeren vi bærer i oss. Men selv om håpet om en bedre dag med færre nederlag i morgen – der i hvert fall et ørlite hull i hverdagen tetner til – har blitt med videre fra den flotte forgjengeren Spark, bryter Larsens nyeste album med minst to vanesaker: 1) Den er ikke spilt inn i Norge, men i Nashville, Tennesse, og 2) Kåre Vestrheim er til forandring ikke produsent, hvorpå Larsen selv har tatt kontroll bak spakene – med bidrag fra studiotrommis Matt Chamberlain.

 

[Asbjørn]

Marit Larsens siste...

Hadde det vært så vel, men det skulle ikke forundre meg om hun gjør det flere ganger...

 

[vidarje]

Sånn omtrent skal det gjøres:

 

[Hi-rex]

Marit Larsens siste...
Vis vedlegget 285608

Dette er bare trist.......
Og bransjen er forundret over at det ikke er mulig å selge musikk lenger???

Det burde vere ulovlig at ta penge for dette.
PLATE BRANSJEN IMØTE GÅR STORE TIDER

 

[Edorfnaj]

Marit Larsens siste...
Vis vedlegget 285608

Huff og huff, rett og slett nitrist dette !

 

[Eirik84]

Problemet ligger vel i at de fleste artister ikke er audiofile :-/

 

[Bartesam]

Dette er snakk om dårlig håndverk dette samt at "vi driter i hva kundene kjøper" innstilling

 

[emotikon]

Marit Larsens siste...

Hadde det vært så vel, men det skulle ikke forundre meg om hun gjør det flere ganger...

Ja, hun er jo klar på det i spor tre....
Og så har hun vel en slags konklusjon i spor fire.

 

[Trane]

Eter hvert er jeg redd kompresjon har blitt en integrert det av lydbildet. Det er slik de vil det skal låte. Eller som Steve Guttenberg skriver, produsenter er ute etter SOUND, ikke audiofil troverdighet.

Communication Breakdown

"Producers and engineers are after a sound, not fidelity. For example, in real life a rock singer and his acoustic guitar could never be heard next to fully cranked electric guitars, bass, and drums, but with a mix engineer's tastefully applied compression, the balance can sound surprisingly natural. Of course, the engineer isn't trying to accurately capture a complete performance by the band; bits and pieces of music are Pro Tooled and tweaked, and vocals are recorded later, then Auto Tuned and mixed to be audible above the fray. Dynamic-range compression and limiting are definitely part of today's sound, but I assure you that compression was an essential part of the sound of every classic rock album in your collection. It's always been here."

 

[danelectro]

Kunne vært festlig å sett en slik masvis analyse av den forrykende debutplata til The Jim Jones Revue. Anybody?

 

[TerryGib]

^

Stod ikkje ikkje så bra til med Jim Jones på slutte av forrige 10-år i følge Doctor Loudness...

 

[danelectro]

Den der har jeg sett, mye derfor det hadde vært festlig å se en sånn masvisdings på den. Jeg synes forøvrig det fantastisk tøff lyd på den plata.

 

[Geir Kristiansen]

Vi burde bli enige om noen retningslinjer på hvordan bildene i denne tråden lages. Ved å ta hele låten inn i et bilde så vil nødvendigvis de høyeste partene blir klemt sammen slik at det ser i mange tilfeller mye verre ut enn det egentlig er. Her er et eksempel fra Pendragon - Men Who Klimb Mountains

Den første er med normal view mens den andre har hele låten i vinduet. Bilde to viser at dette ser ikke bra ut, men sannheten er at dette ikke er helt for jævlig. Låten har ikke digital klipping, DR på 7 og låter helt greit. Selvfølgelig kunne dette vært bedre og det er låter på denne skiva som har DR 11.

 

[ksveen73]

Er det noen som har noen tips ift analyse av DR software for MAC? Tenkte på tilsvarende MASVIS.

 

[Suomela]

For Mac (OS X) finns en Python implementation av MasVis, kallad PyMasVis, och som finner du här.




/Suomela

 

[H.R]

Den der har jeg sett, mye derfor det hadde vært festlig å se en sånn masvisdings på den. Jeg synes forøvrig det fantastisk tøff lyd på den plata.

Er dessverre ikke debutalbumet, men Burning Your House Down og The Savage Heart.

 

[ksveen73]

For Mac (OS X) finns en Python implementation av MasVis, kallad PyMasVis, och som finner du här.




/Suomela

Tusen takk for hjelpen, PyMasVis fungerer helt utmerket!
/Kjetil

 

[espege]

Vi burde bli enige om noen retningslinjer på hvordan bildene i denne tråden lages. Ved å ta hele låten inn i et bilde så vil nødvendigvis de høyeste partene blir klemt sammen slik at det ser i mange tilfeller mye verre ut enn det egentlig er.

Enig. Har jo en hel del med visningsformatet å gjøre dette. Ingen personlig erfaring med Masvis (såvidt jeg vet finnes ikke dette programmet for Apple/Mac?), men i lydredigeringsprogrammer som Protools mfl., har man tilgang til div. "zoom"verktøy for å unngå en slik "blokkdannelse".

e

 

[Syncrolux]

En annen ting er at mange moderne produksjoner er ekstremt basstunge, og jo mer bass man har jo lavere blir DR-tallene, og grafene i MasVis blir mer som mursteiner.

Jeg har testet ut dette litt ved å bruke EQ og dempe nivået under 100 Hz på noen plater, og vips spratt Crest-faktoren i MasVis opp med 5-6 dB.

 

[bambadoo]

Så er det siste til Neil Young under lupen. Endel tidligere utgivelser derfra har vært "crap" i mine ører.

Ikke lyttet gjennom enda. Holder på med låt nr 1

 

[Kalle Klovn]

Så er det siste til Neil Young under lupen. Endel tidligere utgivelser derfra har vært "crap" i mine ører.

Ikke lyttet gjennom enda. Holder på med låt nr 1

Vis vedlegget 287433

Er dette CD utgaven?

 

[Townes]

Øhm

n00berina spm her. Må man ha noe plugin eller noe lignende til MasVis for å analysere sånne hi-rez flacs?
De kommer jo bare ut som ei eineste tjukk svart stripe...

 

[Kvålsvoll]

Masvis må ha 16-bit fil, du må konvertere til 16-bit med et eller annet program.

VLC og Audacity er eksempel på programmer som greier dette, kanskje noen andre har tips til andre programmer som gjør det enda enklere.

 

[Akapaz]

Foobar

 

[baluba]

Kom over et remastret samlealbum med Costello. Avspilte.
Inn i helvete faen!

Har låtene på vinyl, i originalutgivelser -- og skjønner godt at mange mener vinyl er bedre enn CD. Når man sammenligner en ødelagt remaster mot NM vinyl, så vinner garantert vinylen. Men om man finner en god CD-versjon av samme (noe som dessverre er sjeldent), så kan det være man hører noe helt annet enn det man forventer.
Uansett, slik innspillingene er blitt ødelagt i "forbedrede" CD-utgivelser, er det ingen tvil om at Lyngdorf har helt rett. (Og samtidig har vi da, her inne, fått ganske mange eksempler etterhvert på at folk hyller ødelagte CD-versjoner ... så man kan stusse, eller bare nyte god musikk.)

Kjøpte Costello's "King of America" på EBay for et par uker siden. Original CD fra 1986. Steike, så bra som den låter. Har gått i heavy rotasjon her siden den kom i hus.

Jeg orker ikke å oppdatere meg på alt som har stått i tråden mellom dette innlegget og nå, for det har gått for lang tid siden sist. Men jeg må skuffe deg bittelitt, Asbjørn. Du har nemlig ikke funnet den optimale mastringen av King of America. Jeg har hatt den du har, det var et anmeldereksemplar jeg mottok i 1986. Sammenlignet med vinylen irriterte den meg fordi den faktisk er overstyrt i mastringen. Den er rett og slett preget av en diskret vreng hele veien, og det var ikke meningen at den skulle være slik. Av den grunn fikk den et dårlig rykte blant audiofile. Selv spilte jeg den ihjel på grunn av at musikken er så fantastisk god, og vrengen mastringen tilførte er ikke så ille som remasteren fra 2005 med sin brickwallkompresjon. Men, den er faktisk så hørbar at jeg har møtt folk som ikke takler å høre hele platen i en omgang.

Du har altså som jeg skriver ikke funnet den beste mastringen. På tide med en liten tur ut på elektrobukta igjen hvis du virkelig ønsker å høre den platen slik den skal høres. Problemet med vrengen på 86-masteren var et kjent fenomen blant fans som var audiofile. Det førte til en litt mindre kjent mastring som kom i 1995 på Rykodisc. I og med at 1995 på en måte utgjør den forsiktige starten på den trenden med mørbanking av mastre som vi kjenner i dag er ikke den utgivelsen plaget av dette, den platen er som kjent ikke ment å låte spesielt høyt med noen få låter som unntak. Det var artister som Red Hot Chili Peppers som på den tiden var tydelig preget av for tung hånd på kompressorene.

Hadde det ikke vært for en anmeldelse av nettopp denne utgivelsen i TAS ville jeg aldri blitt gjort klar over at den eksisterte. Heldigvis leste jeg anmeldelse så tidlig (en venn i kollektivet jeg bodde i abonnerte heldigvis på TAS) fikk jeg bestilt et eksemplar av første opplag slik at jeg var tidlig nok ute til å få Limited Edition-utgaven med en bonusdisk som inneholdt en konsert med Costello & The Confederates tatt opp 22 oktober 1986. Den vanlige versjonen er også vel verdt å få med seg fordi den inneholder fem bonusspor, blant dem den anonymiserte Coward Brothers-singlen (Costello & T-Bone Burnett) The Peoples Limousine/They'll Never Take Her Love from Me, også fra 1986. De er selvsagt også med på LE-utgavens disk 1.

Nå kan det kanskje bli vanskelig i dag å få tak i Rykos Limited Edition-utgave med bonus-livedisk, men den enkle som inneholder de fem bonussporene, godt mastret og uten den den svake vrengen fra originalutgivelsen, bør ikke være umulig å finne på verdensveven. Og ha en ting i bakhodet slik at du ikke blir lurt nå. Den vanlige reutgivelsen fra Universal som du finner i Platekompaniets hyller i dag er basert på en remaster fra Rhino som kom ut i 2005. Hvorfor er det viktig å ha det i bakhodet? Rett og slett fordi Rhino fort kan forveksles med Ryko, og fordi Rhino-utgivelsen fra 2005 også inneholder en bonusdisk med samme konsert som fulgte med Ryko-utgivelsen fra 1995. Den skal visstnok også inneholde enda flere bonusspor enn 1995-utgaven. Jeg hadde i alle fall lett gjort den forvekslingsfeilen med en styrepils eller to i systemet før jeg vandret i platesjappa, og gått til kassen i den tro at jeg har gjort et varp og funnet LE-versjonen fra 1995.

De forskjellige utgivelsene av King of America skal altså rangeres slik:

1: Rykodisk Limited Edition med bonusspor og live bonusdisk (1995)
2: Rykodisk ordinær utgave med bonusspor uten live bonusdisk (1995)
---
3: Originalutgivelsen uten bonus (1986)
---
4: Rhino Records med disk som inneholder bonussporene, tidligere nevnte live og noen demoinnspillinger (2005)
5: Dagens versjon som ble kom da hele katalogen ble reutgitt for noen år siden (2006)

Årsaken til at jeg har laget mellomrom mellom 2 og 3 er at lyden er betydelig bedre på alternativ 1 og 2, og årsaken til at jeg har nok et linjeskift mellom 3 og 4 er at lyden fra de to første alternativene (Rykodisc-utgavene) er astronomisk mye bedre enn resten av røkla.

Good luck i jakten på de to absolutt beste pressingene av dette fantastisk flotte albumet.

 

[lars_erik]

^Baluba; det er to forskjellige mastringer fra 86; Fiend CD78 fra Demon Records, og ZD 70946 fra F-Beat.

Album details - Dynamic Range Database

Album details - Dynamic Range Database

Dessuten er det også en mastring fra Columbia, CK 4173.

Hvilken av disse er det som ikke er bra?

 

[baluba]

^Baluba; det er to forskjellige mastringer fra 86; Fiend CD78 fra Demon Records, og ZD 70946 fra F-Beat.

Album details - Dynamic Range Database

Album details - Dynamic Range Database

Dessuten er det også en mastring fra Columbia, CK 4173.

Hvilken av disse er det som ikke er bra?

Godt spørsmål som jeg ikke kan svare på. Det er rett og slett fordi jeg har gitt bort originalen for nesten 20 år siden, og kan ikke sjekke hvilken jeg hadde. Men høyst sannsynlig gjelder det alle mastrene fra 1986, for det er svært sjelden at det er forskjellige mastringer for de forskjellige markedene. Det at de har kommet ut på forskjellige selskap skyldes rett og slett at det er forskjellige selskaper som har hatt rettighetene i forskjellige markeder, men masteren de opererer med er likevel den samme. Eneste forskjell på originalutgivelser som kommer ut på forskjellige selskaper på grunn av distribusjonsavtalene har med kvaliteten på vinylpressingen å gjøre, og ikke selve mastring.

De to utgivelsene fra totusentallet er begge basert på Ryko Records fra 2005, selv om de er kommet ut på forskjellige labels alt etter hvilket marked de har kommet ut på (US, UK, EU etc.). Derfor er jeg temmelig sikker på at 1986 er 1986, uansett label. Det er veldig unaturlig at det skulle ha blitt foretatt forskjellige mastringer for noen av låtene i USA i forhold til UK-utgaven.

Hvis du leser den teksten som står etter oppgivelsen av DR på sporene så opplyser de om at rekkefølgen ikke nødvendigvis er riktig, så de tilsynelatende forskjellene kan rett og slett skyldes at de har stokket om på rekkefølgen på en eller begge, og at eventuelle andre avvik skyldes slurv. Det er nemlig flere 12-ere på den ene. Gadd ikke sjekke mer etter det, siden jeg allerede har funnet et avvik.

Men hvis du ser på tallene over som forteller hva som er minste, høyeste og middelverdi så er de identiske. Og når middelverdien er identisk så er det rart hvis det faktisk er forskjell på de to. Jeg skal ikke vedde min 1995-utgave på at jeg har rett, men det ville vært særdeles hvis F-Beat sendte en råmaster til Demon for at de skulle foreta sin egen ferdige mastring for deres marked. Produsenter og artister på det nivået insisterer nok på at det de har bestemt er riktig. Hverken Costello eller Burnett ville gitt fra seg den kontrollen i 1986.

Det er heller ingen opplysninger på Wikipedia om at det er noen forskjell på mastrene fra 1986, ei heller var det noen opplysninger i anmeldelsen i TAS fra 1995 om at det fantes en versjon som ikke var plaget av den lille vrengen. Dessuten tyder detaljene i målingene du viser til her at hvis en av de ikke har problemet så skulle det vært den britiske versjonen, og siden TAS er et amerikansk blad blir hele problematikken snurrig.

Edit: Verst er nok uansett 2005/2006.

 

[lars_erik]

^Om ser på linkene jeg la ved, ser du at det er ulike mastringer. Noe som jeg har erfart er ganske vanlig. Mitt tips, er at det er mastringen fra Demon Records du tenker på.


F-Beat;

DR13 0.00 dB -15.56 dB 3:43 01-Brilliant Mistake
DR14 0.00 dB -15.08 dB 2:52 02-Lovable
DR13 -1.92 dB -16.66 dB 4:06 03-Our Little Angel
DR14 -0.75 dB -17.06 dB 3:21 04-Don't Let Me Be Misunderstood
DR13 -1.12 dB -15.53 dB 3:17 05-Glitter Gulch
DR11 -3.01 dB -18.18 dB 4:10 06-Indoor Fireworks
DR11 -3.42 dB -18.20 dB 3:49 07-Little Palaces
DR14 -1.55 dB -19.92 dB 4:22 08-I'll Wear It Proudly
DR11 -1.83 dB -15.41 dB 4:34 09-American Without Tears
DR13 -0.64 dB -15.94 dB 3:47 10-Eisenhower Blues
DR12 -2.06 dB -17.55 dB 4:07 11-Poisoned Rose
DR12 -0.22 dB -14.44 dB 2:33 12-The Big Light
DR13 0.00 dB -16.52 dB 5:18 13-Jack Of All Parades
DR14 0.00 dB -15.88 dB 4:06 14-Suit Of Lights
DR15 0.00 dB -18.04 dB 3:50 15-Sleep Of The Just


Demon Records;

DR13 -0.97 dB -16.21 dB 3:45 01-Brilliant Mistake
DR13 -0.72 dB -15.82 dB 2:52 02-Lovable
DR12 -3.08 dB -17.27 dB 4:06 03-Our Little Angel
DR13 -1.44 dB -17.71 dB 3:21 04-Don’t Let Me Be Misunderstood
DR12 -1.39 dB -15.68 dB 3:17 05-Glitter Gulch
DR12 -1.82 dB -18.15 dB 4:10 06-Indoor Fireworks
DR11 -3.83 dB -18.21 dB 3:49 07-Little Palaces
DR14 -1.43 dB -19.98 dB 4:21 08-I’ll Wear It Proudly
DR11 -1.83 dB -15.36 dB 4:32 09-American Without Tears
DR13 -0.64 dB -15.97 dB 3:46 10-Eisenhower Blues
DR12 -2.06 dB -17.55 dB 4:09 11-Poisoned Rose
DR12 -0.22 dB -14.44 dB 2:32 12-The Big Light
DR13 0.00 dB -16.52 dB 5:18 13-Jack of All Parades
DR14 0.00 dB -15.88 dB 4:06 14-Suit of Lights
DR15 0.00 dB -18.04 dB 3:51 15-Sleep of the Just

Columbia finner jeg ikke tall for.

 

[baluba]

Ah, jeg fant ut av det. Demon-utgivelsen er faktisk ikke originalmastringen, selv om det står 1986. Den kom ikke ut før i 1995, og jeg tipper det dreier seg om UK-versjonen av Rhykodisc-masteren. De har bare ikke opplyst om det i skjemaet. Derfor kan du se bort fra alt jeg har skrevet i mitt forrige innlegg her.

Det vil i praksis si at Demon-utgivelsen er bittelitt mer komprimert enn F-Beat. Men vi vet jo at uansett så har ikke vrengen oppstått på grunn av kompresjonen, men på grunn av en annen feil begått i mastringen fra 1986.

 

[lars_erik]

Etter hva jeg ser på discogs og Dynamic Range Database, kom både F-Beat og Demon Records ut i 1986. Med to ulike mastringer, ser det ut som.

Bare en ting å gjøre; skaffe seg begge og sammenligne.

 

[baluba]

Columbia-utgivelsen er bare US-utgaven av den originale fra F-Beat. Demon kom ikke ut før i 1995, som jeg skrev, og er UK-versjonen av Rykodisc.

Vis vedlegget 290665

Det at det står 1986 på begge er nok bare slurv fra de som har publisert målingene. Platen kom jo ut i 86, så de har glemt å nevne at det dreier seg om en remaster.

 

[lars_erik]

Der tar du nok feil, baluba

Det er to utgivelser på Demon Records; en fra 86- Fiend ZD 78, og en fra 95 - DPAM 11

http://www.discogs.com/Costello-Sho...And-Confederates-King-Of-America/master/42965