Den kunnskapen som jeg besitter kommer fra andre. Den er godt kjent innen småroms akustikk i flere miljøer. Men totalt sett er det miljøet lite sammenlignet med storroms akustikere. Og ikke minst virker det nok lite når det kommer ut standarder som mange følger blindt og det ikke finnes et miljø som reagerer offentlig på dette.
Men innimellom finner man noe. Selv Toole, som ikke er akustikerer, har forstått dette og han publisert i 2014 en AES artikkel hvor han berører det. Her er noen sitater fra den:
The AES Forum is where our members get to interact with each other in between conferences and section meetings.
secure.aes.org
Hvor tar Toole dette fra tror du? Tilfeldige tanker? Han har åpenbart lest tilstrekkelig faglitteratur om det fremfor å bare kjøpe noe uten dokumentasjon. Og det finnes i høyeste grad hvis man er villig til å lete.
Du skriver "sette hobbyen tilbake 20 år". Her bare tar du for gitt at noen som deles av noen er vitenskapelig uten å ta hensyn til annen kunnskap eller hva det faktisk består i. Vitenskap står på empiri. Ikke hva mange mener eller skriver. Men det har aldri vært populært å gå imot strømmen. Hadde det ikke vært for at mange hadde gjort det i historien, så hadde verden stått stille. Se f.eks på det arbeidet nå Purif har gjort innen driverteknologi. De har stilt spørsmål ved mye at det som er gjort tidligere og har oppnådd banebrytende resultater på noen områder.
Å ta for gitt at noe er korrekt og vitenskapelig faller på sin egen urimelighet. Jeg merker meg at verken du eller andre her har gått i rette med noen argumentasjonen som jeg har kommet med. Forstår du det i sitatet under, så har du i grunnen "dokumentasjonen" din. Dette går tilbake til blant annet arbeidet til akustikeren Theodore J Schultz.
Men det ser jo ikke det for deg og folk flest. Du reagerer jo ikke på at dipper i bassområdet heves betydelig. Man EQer dessuten det som ikke er minimum fase her over Schrøder til en viss grad. Og da bekrefter jo du hele poenget mitt. Det ser tilsynelatende veldig bra ut for folk flest fordi grafen nå er penere, men uten at folk skjønner kompromisset det medfører. Men som jeg sa tidligere, jeg tviler ikke på at totalt sett låter bedre med EQ enn ingen. Det kommer derimot ikke uten nye kompromiss.
Å korrigere med EQ framfor å løse det med roten blir ikke det samme. For å høre i forskjellen i praksis må du erfare det selv. Rent teoretisk handler om at man behandler det som ikke er minimum fase og da introduserer man automatisk faseforvrenging. Og så kommer hevingen av dipper. Grafen som jeg viste viser mer heving enn 5 dB. Men uansett om det er 5 dB eller mer, så belaster man forsterkeren mye mer. Hvis vi sier det er 5 dB og ikke 10-12 dB, så er det fremdeles nærmere en firedobling av watt ekstra ifra forsterkeren som kreves. Det er klart det vil øke forvrengningen uavhengig av klippeindikatoren.
Poenget mitt er at det innebærer kompromiss sammenlignet med f.eks et høyttalerdesign som ikke får disse dippene. Er ikke det innlysende? Man har da mer nivå i grunntoneområdet uten at forsterkeren trenger å presses mer og fasen blir korrekt. Dessuten, selv med denne EQen så er jo grunntoneområdet for lavt i nivå. Man klarer altså ikke å få nok nivå her selv med EQ.
Og heve dipper i bassen sammenlignet med å senke frekvensområdet ovenfor med shelving blir ikke det samme. Førstnevnte belaster forsterkeren mye mer med samme nivå.
Her er to høyttalere hvor elementbestykningen er helt lik. Eneste forskjellen er at den ene høyttaleren er designet for å minimerer gulvrefleksjonene. De er målt med fem ulike posisjoner og det er laget et gjennomsnitt av dette.
Vis vedlegget 839674
Legge merke til ene høyttaler (rød grad) har en bred dip i grunntoneområdet og for mye nivå høyere oppe. Mens høyttaleren som er konstruert for å minimere gulvrefleksjoner (grønn graf) er mye jevnere. Det gir stor lydmessig forskjell og dette kan man ikke utligne med bruk av EQ. Den "grønne" høyttaleren vil alltid låte bedre med mer fylde og mer korrekt tonalitet.
Sier ikke at hele rapporten er dårlig, men setter fingeren på noen punkter.