Enig i det.
Jeg tror ikke jeg er alene i å mene at nøytralitetsprinsippet slutter å gi mening når man ødelegger en nøytral høyttalers respons for å tvinge på en forhåndsbestemt romkurve uansett hvordan rommet påvirker. Slik jeg forstår deg argumenterer du for at det er mer nøytralt å gjøre det på denne måten enn å la høyttaleren spille nøytralt uavhengig av rommet.
Hva er den prinsipielle forskjellen mellom å herpe høyttalerens anekoiske respons for å matche en hellig romkurve og å velge en høyttaler med forhåndsherpet anekoisk respons som sammenfaller med en ideell romkurve?
Jeg er enig i at det å endre høyttalers anekoisk rette respons gjør høyttaleren isolert sett mindre nøytral. Konsensus blant fagfolk synes imidlertid å være at det er uproblematisk å endre høyttalerens respons for å kompensere for rombidrag under Schroeder, dvs. 200-250 Hz. Over dette er fagfolk delte i synet på eq, og Toole har vært veldig klar på at eq over 200-250 Hz er «fy».
Jeg viste en figur i innlegg #1168 hvor vi ser at rombidraget ikke stopper opp ved ca. 200Hz, men fortsetter opp til ca. 1kHz. Jeg tror ganske enkelt at ingeniørene er litt uenige om kompensasjon i området 250Hz til 1kHz. Kanskje viser interne lyttetester at gradvis mer forsiktig eq over 250 gir en persepsjon av mer direktelyd?
På den annen side er det ikke uvanlig at folk på HFS praktiserer korreksjon av høyttaler over hele linja, fra dypest bass til øverste topp.
Oppsummert:
(1) Eq under 200-250Hz: Ukontroversielt
(2) Eq fra 250 til 1kHz: Mer kontroversielt, men rombidraget er betydelig, men gradvis avtakende i dette området.
(3) Eq over 1kHz: Kontroversielt
Jeg tipper at de fleste som bruker eq på HFS gjør mer enn (1), men kanskje jeg tar feil? Har ikke Trinnov som standardvalg at det korrigeres over (1)?
Så til din bemerkning om en «hellig romkurve». Her det ulike skoler:
(a) Den som korrigerer over hele frekvenskurven slik at romkurven passer et på forhånd satt ideal.
(b) Den som angriper konkrete rombidrag slik at man ideelt sett sitter igjen med en persepsjon av direktelyden.
Det vanligste på HFS er definitivt skole (a). Skole (b) krever at man kjenner en referansehøyttalers anekoiske respons, og det er det svært uvanlig at folk gjør.