Da har Berkeley Reference fått kjørt seg på mye forskjellig type kjent musikk som jeg bruker når en ny komponent skal vurderes.
Må si at jeg var spent etter å ha pakket den opp da den oser kvalitet i alle ledd. Den er frest ut av ett stykke aluminium og veier 15 kg. Det som er spesielt med Berkeley sine dac’er er at de ikke har usb inngang på selve dac’en, men må kobles til en ekstern usb konverter som de leverer som ekstra utsryr for den som måtte ønske det. Fra denne må det kables enten via AES , s/pdif, eller toslink, til dac. Denne usb saken koster selvfølgelig alt for mye etter min mening, ikke sikker , men mener den ligger rundt 10000.- minst.
Legger ut ett bilde av min dedikerte psu til dddac. Det er voksne saker, 2x300va R-Core trafoer, Lundahl choker, rikelig med kondensator kapasitet fra mundorf m-lytic serien.
Etter å ha sammenlignet Berkeley og dddac så er det ikke tvil. Dddac har en tyngde og autoritet nedover som ingen andre dac’er som har vært innom kan matche. Kan nævne Hegel HD 30, Topping D70., Berkeley Alpha og nå sist Berkeley Alpha Reference.
Ellers er de ganske så like lydmessig, men synes at dddac skiller seg litt ut med bedre flyt, litt mindre digital eller mekanisk.
Dette viser nok en gang hvor positivt det er for slutt resultatet med en tilsynelatende overkill psu. Må få legge til at dette er noe en hører først når en drar på skikkelig tilnærmet live nivå. Ellers er ikke forskjellen lett å høre her hos meg.
Berkeley Reference er like bra som dddac hvis en ser bort fra tyngden og skyver nedover. Hadde vært kult å huka opp min psu på Berkeley
Ps; det er endret litt i psu siden dette bilder ble tatt. Har koblet forbi likeretter på dddac psu korta, og det er nå kun Mur likeretterne på Sjøstrøm korta som benyttes.
og det ble lyd! 
