Gjest skrev:
Da østblokken gikk i oppløsning sa markedsfundamentalistene: "Hva var det vi sa?"
Når liberalistisk økonomi bryter sammen benekter de at det har noe med sin egen religion å gjøre.
Hvis jeg skal ta på meg den markedsliberale hatten, så skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Adam Smith, selveste Profeten i de kretser, ikke hadde noen som helst illusjoner om at forretningsfolk ville opptre spesielt altruistisk. Han mente snarere at de måtte overvåkes kontinuerlig for ikke å starte sammensvergelser mot samfunnet, som f eks prisfiksing og lignende. Det er så mye behageligere å avtale priser og markedsandeler over en hyggelig middag med kolleger enn å måtte anstrenge seg for å betjene kundene og vinne markedsandeler på den måten.
Likevel er markedsmekanismen en effektiv samfunnsmekanisme for å allokere ressurser til ulike behov, siden den bygger på hver enkelt persons preferanser for dette eller hint, heller enn en sentralisert gjennomsnittsbetraktning. Eksempel: Hvis landet var styrt etter kraftsosialistiske femårsplaner, ville det bli en brå slutt på kabeldebattene her på sentralen, og forsåvidt på det meste annet vi morer oss med også, sære som vi er. Men altså, et effektivt marked forutsetter en sterk stat/reguleringsmyndighet som griper inn så snart noen setter i gang med kreativitet som undergraver markedsmekanismen. Og det vil noen gjøre, kontinuerlig.
Derfor mener jeg kjernen i denne greia er ren inkompetanse og (misforstått) markedsfundamentalisme, snarere enn markedsøkonomien i seg selv. Finansjapper vil stadig finne på nye måter å omforme småsparernes penger til personlige bonuser på, og må derfor holdes i kort lenke av reguleringsmyndigheter og samfunnet forøvrig. Men siden idiotene som styrer USA har fått det for seg at et "fritt marked" betyr å la markedsaktørene styre seg selv (for det setter lobbyistene som forutsetning for å gi flere kampanjebidrag), så går det slik med jevne mellomrom. Da utsletter det frie markedet seg selv. Nå er det vel ca 2 store banker igjen i USA. Vi får se hvor mange det er på mandag, men det markedet er neppe preget av mer konkurranse da enn i dag.
Den norske bankklagenemda har heller ikke vært den skarpeste kniven i skuffen for å stoppe i overkant kreativ markedsføring av lugubre produkter. De kan neppe beskyldes for markedsfundamentalisme, men kanskje for inkompetanse. De greide til og med å komme med en uttalelse hvor de sa at 1) produktet var for komplisert til at nemnda kunne sette seg inn i det og komme med en uttalelse om selve produktet, og 2) klageren - en småsparer - burde ha forstått hvordan dette produktet fungerte og hadde derfor ingen grunn til å klage. Og så fikk bankene ture frem noen år lenger enn hva de burde, "rådgiverne" fikk bonuser, og småsparerne tapte penger. Intet nytt fra Vestfronten.
Ting har en tendens til å svinge fra den ene ytterkanten til den andre, så nå kan det godt hende vi er på vei inn i en periode med for mye og for korttenkt ("vi må gjøre noe!") regulering av finansbransjen. Vi får se.