1. Jeg forstår ikke helt poenget ditt: din eksemplifiserte fallitterklæring er jo nettopp hva som i praksis foregår, og har pågått i lang tid.
2. Den norske enhetsskolen skaper skoletapere og ødelegger menneskeliv, kort fortalt fordi man har et normativt-evaluerende fremfor deskriptivt elevsyn.
3.Klasserommet er for trangt, i overført betydning, og de som faller utenfor diagnostiseres. Som regel gutter, og mange av dem får ADHD (eller ADD, MBD ( litt for kontroversiell og på vei ut, men erstattes i Sverige med DAMP).
4. Den norske skole er feminin, ekskluderende trekk er f.eks stillesittende arbeidsformer og positiv oppmerksomhet for "god oppførsel" - les: å sitte stille på plassen sin! fremfor faglige og selvstendige bidrag.
5.Realiteten i norsk skole er så mye mer kompleks enn hva menigmann har innblikk i. b) Ovennevnte har røtter i makt og penger, kort fortalt legemiddelindustrien: som på et intrikat vis har implementert diagnostiseringssystemer ned på grasrotnivå, uten rot i virkeligheten eller med reelle målemetoder, snarere grad og hyppighet av symptomer som er de selvsamme symptomer evnerike elever besitter. Av disse nevnes det mest opplagte: c) høyt energinivå - denne energien må barnet få hjelp til å kanalisere... De fleste skoletapere blir det altså underveis i barneskolen.
6. For å gjøre et kjempesprang: frem til ungdomsskolen: hvordan ville dere undervist en klasse på 30 elever i matematikk, hvorav to fra Litauen (kan minimalt med norsk), en flyktning fra Afghanistan med krigstraumer, en elev med sterk ADHD (fosterhjemsplassert - biologisk foreldre rusmisbruker), en elev også fremmedspråklig og bor med forelder som ikke prater norsk - andre forelderen bor i hjemlandet (Asia), en elev med CP, så kommer en håndfull elever med læringsvansker på toppen ( dysleksi /dyskalkuli etc. ), dette er realiteten for mange ungdomsskolelærere! Og jeg overdriver ikke!
7. Nå utgjør ikke dette innlegget , på dette forumet den store forskjellen... , er klar over det, men ønsker uansett å nyansere situasjonen. Hva trekker du ut av dette? Hvis det er uklart: aller først og fremst bør lærertettheten økes, slik at maks antall elever heller nærmer seg 10 enn 35. Det er meget vanskelig å tilpasse (matematikk)undervisningen med full klasse på 30 elever. Og å differansiere den ved å eksempelvis dele inn i tre - enkel, mer krevende og enda mer krevende , eller lav, middels, høy måloppnåelse om du vil: nei se det har vi ikke lov til!
8. Hva poenget mitt med legemiddelindustrien er ? De tjener grusomt mye på elever med ADHD, som blir medisinert (dette er faktisk den behandlingen de får, i tillegg til å bli stemplet og stigmatisert for resten av livet, vel og merke de som blir feildiagnostisert, og det er mange. Som en kuriositet kan nevnes at 30 prosent av dagens innsatte på ILA har diagnosen.. nå diagnostiseres barn langt ned i barnehagealder: også for depresjon !
JT
1. Men vi kan diskutere graden, og årsakssamanhengane. Eg meiner den viktigaste årsaken er kommunalt armod.
2. Eg ser ikkje at ei endring av elevsyn i denne retning åleine kan føre til endringar. Det er mange av mine kollegaer som har eit anna syn enn det reint normative. Vi har framleis idealistar mellom oss. Mange, vil eg påstå. Sjølv om rammene og systema legg opp til å vurdere skule ut frå det normative. Då tykkjer eg at innføringa av new public management (visstnok ved president Nixon) har vore meir øydeleggjande for elevane
3. Kjenner ikkje til DAMP (bur så langt frå svenskegrensa som muleg i dette landet), men er kjend med resten av bokstavane... ok, du har eit viktig poeng, men det er ingen automatikk i at ein uroleg elev vert medisinert.
4. Å sitte stille, sjå på tavla/læraren, og høyre etter, er ein føresetnad for å kunne tileigne seg teoretisk kunnskap via førelesingar. Dette er ein rasjonell arbeidsform for kanskje så mykje som 40 - 50% av elevane. For vi drillar på dette, heilt frå barnehagen. Elles er eg ikkje einig i at å fylgje med+halde kjeft er utprega feminine karaktertrekk. Det er elles langt mellom dei faglege bidraga på dei som ikkje er motiverte, eller ikkje let seg fasinere av læraren sine pedagogiske framstøyt. Når det er sagt, har du absolutt eit poeng. Då eg starta jobben attende på 80-talet, var det fleirtal av mannlege lærarar totalt, og spesielt i ungdomsskulen. I barnehagen var menn totalt fråverande. I går var eg på kurs for norsklærarar som har 10.klasse. ca 30 deltakarar, og 5 av dei var menn. Men kanskje menn er meir opptekne av løn enn kvinnfolka?
5.a)Du har heilt rett. b) interessant med slike konspirasjonsteoriar. Skal tru om du har eit poeng, c) Jaujau, men det er så mykje meir med livet enn akkurat å få toppkarakterar. Eg seier til elevane mine (iallfall til dei som treng høyre det) at den mest kostnadseffektive og miljøvenlege karakteren er svak 4. Då får ein maksimalt att for ikkje for mykje innsats. Og det dummaste ein får, er sterk 5. Folk treng realistiske forventningar til seg sjølv. Men det er klart at det ikkje er enkelt å innsjå dette når ambisjonane til elev/foreldre/kameratar er annleis.
6. Det var no forbaska kor uheldig du var, då........ hadde eg hatt ei slik klasse, ville eg lagt lista ein annan stad enn det vanlege i skulen, og brukt minst ein dag i veka på alternative, praktiske oppgåver. Bygge hytte? Kunne eg ikkje annektere eit klasserom, ville eg gått utandørs og hatt uteskule ein fast dag.
7. Ok. Men det vi ikkje har lov til, kan vi gjere likevel.....berre vi ikkje gjer det heile tida. Faktisk skal vi differensiere. Når sjansen byr seg, gjer eg dette. Og det gjer sikkert du og.
8. Eg har ikkje peiling på produksjonskostnadane til ritalin og liknande.....men har høyrt denne konspirasjonsteorien før. Akkurat som dei amerikanske fengselslobbyistane som har i oppdrag frå dei privaste fengselseigarane å påverke styresmaktene til å gå for laaaaaaange fengselsstraffer (for då tener dei pengar) Men eg trur liksom ikkje heilt på det.
Elles er eg heilt einig i at vi har for mange diagnoser. Er det verkeleg depresjonar, eller er det ei og anna leidebyge? Kan vi løyse problema med andre verkemidlar enn medisin/terapi og anna behandling? I gamle dagar kom folk seg ut i arbeid etter konfirmasjonen. Då var dei vaksne. Mange hadde nok problem, men hadde ikkje tid til å hanskast med dei. For nokre var dette svært uheldig, sjølvsagt, men det var nok andre der problema forsvann etter kvart. Ein dyslektikar kan lære seg teknikkar som gjer han i stand til å meistre det aller meste, bortsett frå det skriftlege.
Sjølv er eg diagnostisert som venstrehendt. Eller keivhendt, som dei sa. Då eg skulle starte i skulen, ville skuleinspektøren binde venstre handa mi fast til kroppen, slik at eg vart tvungen til å bruke den høgre. Ein human framgangsmåte, i motsetnad til ein snikkar eg kjende, to generasjonar eldre enn meg. Han gjekk konsekvent med venstre handa i lomma. Han hadde vorte slått så mykje med linjalen over fingrane, at han fann det tryggast. Men når han skulle spikre seg inn i eit hjørne, kunne han bytte hand, og bruke hammaren i begge akkurat like godt. Saging på same vis. Ein dyktig mann.
Mor mi gjekk ikkje med på dette, og skuleinspektøren vart irritert. Han fann då meir å klage over. Mellom anna hadde foreldra mine lært meg å lese. Det kom til å verte problem sidan eg kunne dette på førehand, når dei andre skulle lære lesekunsten. (Han fekk naturlegvis rett, slik var skulen den gongen). Mor mi protesterte - eg hadde lært meg dette sjølv. Men ho måtte medgje at eg hadde fått bøker.....
Venstrehanda baud også på problem, akkurat som inspektøren hadde sagt. Vi skreiv med blekk den gongen når det skulle førast inn, og det såg ikkje ut. Venstre handa drog med seg blekket. Også når eg skreiv med blyant gjekk det dårleg. Og eg fekk elendige norskkarakterar, heilt til eg gjekk på skrivemaskin valfag, og kunne levere ein del skriftlege arbeid produsert på denne måten. Å lese uryddige skrivebøker er ikkje enkelt, sjølvsagt.
Men det gjekk vel sånn nokolunde bra. Det vart då folk av meg også, på sett og vis (ille å seie dette sjølv, det kan vere somme har innvendingar)
Eg er sikker på at om vi held på lenge nok, kan vi finne diagnosar til alle medlemene på Hifisentralen. Men det tar litt tid, naturlegvis....
No må eg rette tentamen!