Fidelity 38!

[whistler]

Jeg har ikke fått mitt eksemplar ennå. ???

 

[CAP]

The truth is a bitch.

 

[Kaare G. Opsahl]

Furtne baksnakkende surpomp som er hyggelig og jovial rett i fjeset på deg, men snur du ryggen til sitter kniven der fort.

Hvis du har problemer med noen personer så er ikke et offentlig forum det rette stedet å få ut agget Only Crap. Det virker forøvrig furtent, surpompaktig og ryggknivstikkende

 

[anywhere]

Det har vært få surmaga oppstøt fra den faste gjengen med middelaldrende nisser i denne fidelitytråden. Har de blitt jagd ut i hagen for å ta vårstellet?

 

[larkrla]

Hadde denne gangen veldig god tid til å få lest Fidelity skikkelig, fikk det på torsdag i forrige uke og skulle på reise dagen etter med en del venting på flyplasser bla. Kjøpte i tillegg Stereophile og HiFi-News på Gardermoen. De hadde danske High-Fidelity også, men etter en kort skumming av bladet på Narvesen, sto jeg glatt over dette bladet.

Bare å ta og føle på bladene får jo de utenlandske bladene til å føles som billige lefser i forhold til Fidelity!

Innholdsmessig synes jeg Fidelity har minst like stor variasjon som de to andre, det testes både relativt rimelige og tildels svært kostbare produkter i alle bladene. Hvorvidt innholdet er mer eller mindre relevant for meg i det ene bladet enn det andre synes jeg er irrelevant, da dette varierer fra utgave til utgave, og må sees på over en lengre tidsperiode synes jeg.

De utenlandske bladene bruker mer energi på målinger enn Fidelity, som vel ikke bruker målinger i særlig grad overhodet. Men for meg, og bare meg ;D, fremstår ikke Fidelity som noe mindre troverdig av den grunn.

Tvert i mot hadde jeg langt større glede av Fidelity enn de to andre bladene, selv om nr 38 langt i fra er mitt favoritt-Fidelity.

Alt i alt altså veldig fornøyd med Fidelity, også nr 38!

 

[Flageborg]

De utenlandske bladene bruker mer energi på målinger enn Fidelity, som vel ikke bruker målinger i særlig grad overhodet. Men for meg, og bare meg ;D, fremstår ikke Fidelity som noe mindre troverdig av den grunn.

Tvert i mot hadde jeg langt større glede av Fidelity enn de to andre bladene....

Kort oppsummering - som bekrefter fakta !

 

[toriamos]

Det har vært få surmaga oppstøt fra den faste gjengen med middelaldrende nisser i denne fidelitytråden.

Tja, du tegner deg på ser jeg...

 

[anywhere]

Det har vært få surmaga oppstøt fra den faste gjengen med middelaldrende nisser i denne fidelitytråden.

Tja, du tegner deg på ser jeg...

Ser nå at Høvdingen har vært å ryddet i tråden for en stund siden. Og, ja det kan vel helt sikkert kalles surmaga å glede seg over en tråd der kverulantene ikke har vært innom for aktivt.

 

[Finn M]

Jeg for min del vil bare få takke Knut Vadseth for at han sprer glede, enstusiasme og livsnytelse som han gjør.
Nylig fylte den ungdommelig levende joviale herren 65 år.
Hatten av for deg Knut 8)
Håper du orker noen år til før du pakker sekken, og drar på fotosafari et eller annet sted i verden eller bare sitter hjemme og nyter ditt otium.

Fidelity er ikke en bibel, og skal ikke leses med hornene på.
Nyt eller la det ligge.

Så enig, så enig!!

mvh

Bra talt Powerpoint!
Er for tiden inne i det som kan kalles en perfeksjonistisk-down-periode (helt naturlig siden jeg snart har 20 års jubileum som audiofil... man må regne med litt bølgedaler om man ikke skal bli helt nerd), likevel leste jeg med stor glede Trond Torgnesskars test av Cary integrert i går kveld. Noe av det beste jeg har lest på lenge! Fikk nesten gode gamle Audio-følelsen: tester av Graaf GM20 osv var det som fikk meg til å ta steget over i rør-verdenen. Ta det til deg Trond! 8)

Leste at Knut V stilte spørsmålstegn bak uttrykket musikalitet - eller det at et anlegg var musikalsk. Dette uttrykket er for meg langt fra meningsløst. Vi er her nemlig ved selve kjærnen etter min mening: et anleggs evne til å formidle følelser - det vakre i musikken. På bekostning av det analytiske. Altså: det at man kan spille en innspilling som ikke nødvendigvis er en av de 20 beste i samlingen lydmessig, men som likevel blir formidlet på en slik måte at feilene innspillingsmessig ikke blir borte, men blir nedtonet. Og at det som virkelig er viktig, nemlig musikken og det vakre i den overdøver feilene og gjør disse mindre viktig.
Alle anlegg er nemlig et kompromiss, ihvertfall de til under 300kkr.... Man må velge, eller rettere sagt: prioritere. Til billigere oppsett, til større er kompromissene.
Det er nå ti år siden jeg tok et valg: jeg valgte musikken. En sterk medvirkende faktor til det var som sagt Trond T.

Dermed er vi ved et par springende punkt, for det første: Hvordan måler man en forsterkers evne til formidling av følelser?
Og punkt 2: Det å sette sammen et godt oppsett handler om matching, komponentene må passe til hverandre.
Dette kan ikke måles, det må høres.
Jeg abbonnerer fortsatt både på Fidelity og Stereophile. Selv om jeg faktisk legger mer vekt på testene til førstnevnte. Av grunner nevnt over.

 

[impulse]

Tusen takk skal du ha, Finn! Det var veldig hyggelig å høre. Plutselig ble denne grå og tunge fredagen litt lysere. ;D

 

[Distinctive]

The truth is a bitch.

......and then you marry one!

 

[KJ]

...
Leste at Knut V stilte spørsmålstegn bak uttrykket musikalitet - eller det at et anlegg var musikalsk. Dette uttrykket er for meg langt fra meningsløst. Vi er her nemlig ved selve kjærnen etter min mening: et anleggs evne til å formidle følelser - det vakre i musikken. På bekostning av det analytiske. Altså: det at man kan spille en innspilling som ikke nødvendigvis er en av de 20 beste i samlingen lydmessig, men som likevel blir formidlet på en slik måte at feilene innspillingsmessig ikke blir borte, men blir nedtonet. Og at det som virkelig er viktig, nemlig musikken og det vakre i den overdøver feilene og gjør disse mindre viktig.
Alle anlegg er nemlig et kompromiss, ihvertfall de til under 300kkr.... Man må velge, eller rettere sagt: prioritere. Til billigere oppsett, til større er kompromissene.
Det er nå ti år siden jeg tok et valg: jeg valgte musikken. En sterk medvirkende faktor til det var som sagt Trond T.

Dermed er vi ved et par springende punkt, for det første: Hvordan måler man en forsterkers evne til formidling av følelser?
Og punkt 2: Det å sette sammen et godt oppsett handler om matching, komponentene må passe til hverandre.
Dette kan ikke måles, det må høres.
...

o.t.
...
Skjønnhet! Sieg Heil !
Vi vil ha skjønnhet !
...



... det er ikke alle som dyrker englesang og harpemusikk; noen av oss etterspør kun reproduksjon av hermetikken. Og forresten alle anlegg over og under 300K kr har komrpomisser av ulike slag mht reproduksjon av hermetisk musikk, det komromissløse husalteret eksisterer simpelt hen ikke.

mvh
KJ

 

[impulse]

Det er vel ikke snakk om eglesang og harpemusikk for min del heller. Det blir mer snakk om å kunne formidle emosjoner. Noen anlegg fikser det bedre ann andre. Når jeg hører Elvis Costello vrenge sjela si foran mikrofonen i "Almost you", er jeg opptatt av å få følelsen av at han mener det han synger. Det handler om hjerteskjærende kjærlighetssorg, og låter det uengasjerende, er det noe veldig galt et sted. Ettersom musikerne og artistene vi lytter til ikke er sjelløse roboter, forutsetter jeg at følelsene ER der i utgangspunktet. Klarer et komponent eller anlegg å formidle det, begynner det å smake av fuggel. Om det er snakk om Vivaldi, Bach, Costello, ZZ Top eller Metallica er helt underordnet.

 

[Desillusjonert]

Middelmådig Purpleskive for å si det mildt, men Rognlien liker den sikkert.
[/quote]

Middelmådig? Jøss, en av de beste etter mitt skjønn...
Men nå er ikke jeg veeeeeldig Purple-fan da.

 

[KJ]

Det er vel ikke snakk om eglesang og harpemusikk for min del heller. Det blir mer snakk om å kunne formidle emosjoner. Noen anlegg fikser det bedre ann andre. Når jeg hører Elvis Costello vrenge sjela si foran mikrofonen i "Almost you", er jeg opptatt av å få følelsen av at han mener det han synger. Det handler om hjerteskjærende kjærlighetssorg, og låter det uengasjerende, er det noe veldig galt et sted. Ettersom musikerne og artistene vi lytter til ikke er sjelløse roboter, forutsetter jeg at følelsene ER der i utgangspunktet. Klarer et komponent eller anlegg å formidle det, begynner det å smake av fuggel. Om det er snakk om Vivaldi, Bach, Costello, ZZ Top eller Metallica er helt underordnet.

Den dagen Kraftwerk og KlinKlang bobler over av emosjoner og hjerteskjærende kjærlighetssorg så er det på tide å kaste husalteret ut av vinduet ...

mvh
KJ

 

[Back_Door]

Leste at Knut V stilte spørsmålstegn bak uttrykket musikalitet - eller det at et anlegg var musikalsk. Dette uttrykket er for meg langt fra meningsløst. Vi er her nemlig ved selve kjærnen etter min mening: et anleggs evne til å formidle følelser - det vakre i musikken. På bekostning av det analytiske. Altså: det at man kan spille en innspilling som ikke nødvendigvis er en av de 20 beste i samlingen lydmessig, men som likevel blir formidlet på en slik måte at feilene innspillingsmessig ikke blir borte, men blir nedtonet. Og at det som virkelig er viktig, nemlig musikken og det vakre i den overdøver feilene og gjør disse mindre viktig.

Jeg har ofte undret meg over slike påstander som dette.
Hvordan klarer et anlegg å skille mellom hvilken informasjon lytteren ønsker å få med i en spesifikk innspilling, og samtidig hvilken informasjon som lytteren ønsker skal nedtones?
Noen ganger fremstår små detaljer som en viktig del av musikken, og noen ganger defineres de som hi-fi pling plong. Snakker dere om "intelligente" anlegg som fokuserer kun på de detaljer som er en del av deres personlige definisjon på "musikalitet"?

 

[impulse]

Anlegget skal ikke vektlegge detaljer og plingplong på bekostning av den musikalske helheten. Det er det slett ikke alt utstyr som makter. Jeg ser ofte at det påstås at man enten må velge musikalitet eller "analyse", og at de som forfekter det sistnevnte idealet påberoper seg å være mer "sannhetssøkende".
Det er ikke snakk om en romantisk og nedtonet musikalsk virkelighet. Om et anlegg spiller "helhetlig" og musikalsk har ikke nødvendigvis noe med teknologi eller tilnærming å gjøre.
Et virkelig godt anlegg gir deg begge deler. Så enkelt er det. Og så vanskelig! Det er derfor det finnes hifi-presse, mine herrer!

Samtidig er det vel sånn at vi alle har en personlig definisjon av musikalitet. Vi har alle anlegg som reflekterer vårt forhold til hobbyen, vårt forhold til musikk, hva vi ønsker å investere og endel andre ting. Anleggene våre ER personlige. Akkurat som musikksamlingen. Og takk for det!

 

[Roysen]

Leste at Knut V stilte spørsmålstegn bak uttrykket musikalitet - eller det at et anlegg var musikalsk. Dette uttrykket er for meg langt fra meningsløst. Vi er her nemlig ved selve kjærnen etter min mening: et anleggs evne til å formidle følelser - det vakre i musikken. På bekostning av det analytiske. Altså: det at man kan spille en innspilling som ikke nødvendigvis er en av de 20 beste i samlingen lydmessig, men som likevel blir formidlet på en slik måte at feilene innspillingsmessig ikke blir borte, men blir nedtonet. Og at det som virkelig er viktig, nemlig musikken og det vakre i den overdøver feilene og gjør disse mindre viktig.

Jeg har ofte undret meg over slike påstander som dette.
Hvordan klarer et anlegg å skille mellom hvilken informasjon lytteren ønsker å få med i en spesifikk innspilling, og samtidig hvilken informasjon som lytteren ønsker skal nedtones?
Noen ganger fremstår små detaljer som en viktig del av musikken, og noen ganger defineres de som hi-fi pling plong. Snakker dere om "intelligente" anlegg som fokuserer kun på de detaljer som er en del av deres personlige definisjon på "musikalitet"?

Dette er også for meg uforståelig. Enten klarer komponeneten i anlegge å grave frem alle detaljene eller så slører de detaljene til en viss grad. Det finnes ikke komponeneter som jeg kjenner til som selektivt klarer å skille ut de detaljene som er viktig for musikaliteten.

Jeg tror imidlertid at de som benytter ordet musikalitet ofte liker en viss sløring av detaljer som de mener at dersom det blir for mye av, heller det mot det overanalytiske. De som holder til i denne leieren vil imidlertid miste noe detaljering i musikkgjengivelsen.

Jeg tror også at de som benytter uttrykket musikalitet i en del tilfeller egentlig snakker om noe som kan tilskrives anleggets klangbalanse. Dersom det heller en anelse mot det varme kan det oppleves som mer musikalsk mens anlegg som heller litt mer mot det lyse kan oppleves som for analytiske og detaljerte.

I min verden er det derimot slik at man ikke behøver å velge mellom detaljer og musikalitet. Er lyden homogen nok finnes det ingen begrensning i musikaliteten selv om detaljrikdomen er uendelig stor.

Edit: Jeg endret dette innlegget da jeg i ettertid ser at det som opprinnelig stod skrevet kunne misforstås.

Mvh
Roysen

 

[Desillusjonert]

Fidelity 38! "Hva bør stereoen koste?"

Hva bør stereoen koste?

Jeg ville trodd denne overskriften ville fått i gang blodpumpene her?
Men det kommer vel, alle har vel ikke fått bladet enda...

 

[pedal]

Er mellomtonen riktig, så blir det "musikalsk" riktig.

Dypbass og diskant bidrar til realismen når integreringen er vellykket. I motsatt fall kan det bli sjenerende.
Stikkordet er tonal homogenitet, som er vanskeligere å få til med fullrange anlegg, enn mange tror.

Når alt klaffer låter et fullrange anlegg både "musikalsk" og med stor grad av realisme.

 

[impulse]

Dette er de gamle argumentene om igjen, Roysen. Enten analyse eller musikalitet. Den kjøper jeg ikke. Et godt anlegg skal ha begge deler, og i balanse. Det er det det handler om. Så er det selvfølgelig slik at jo mer penger man bruker på anlegget, jo mer informasjon er det anlegget forhåpentligvis i stand til å hente ut av kildematerialet. I min bok er det slik at om et anlegg spiller "overanalytisk", vektlegges detaljer på bekostning av helhet. Detaljer for detaljenes egen del kan vel ikke være noe å hige etter?

 

[Parelius]

Detaljer for detaljenes egen del kan vel ikke være noe å hige etter?

Der er enten Gud eller Satan; alt ettersom.

 

[nb]

Hva er egentlig "å vektlegge detaljer" ?? Er det en fin måte å si "for mye diskant" på?

 

[Back_Door]

Anlegget skal ikke vektlegge detaljer og plingplong på bekostning av den musikalske helheten. Det er det slett ikke alt utstyr som makter. Jeg ser ofte at det påstås at man enten må velge musikalitet eller "analyse", og at de som forfekter det sistnevnte idealet påberoper seg å være mer "sannhetssøkende".
Det er ikke snakk om en romantisk og nedtonet musikalsk virkelighet. Om et anlegg spiller "helhetlig" og musikalsk har ikke nødvendigvis noe med teknologi eller tilnærming å gjøre.
Et virkelig godt anlegg gir deg begge deler. Så enkelt er det. Og så vanskelig! Det er derfor det finnes hifi-presse, mine herrer!

Samtidig er det vel sånn at vi alle har en personlig definisjon av musikalitet. Vi har alle anlegg som reflekterer vårt forhold til hobbyen, vårt forhold til musikk, hva vi ønsker å investere og endel andre ting. Anleggene våre ER personlige. Akkurat som musikksamlingen. Og takk for det!

Poenget mitt er HVORDAN et anlegg klarer å fokusere på det som du mener er musikalitet. Ligger ikke uansett musikaliteten egentlig i selve innspillingen? Et godt anlegg skal vel hverken analysere eller utelate noe i en innspilling? Det skal vel ideelt sett kun formidle et kunstverk mest mulig lik intensjonen er bak presentasjonen? For å klare dette, er vel fullrange og nøytralitet reelle virkemiddel?
Et anlegg kan jo ikke klare å behandle ulike innspillinger på ulike måter, for i hvert enkelt tilfelle tilfredsstille en spesifik lytters egne preferanser.

 

[Finn M]

Leste at Knut V stilte spørsmålstegn bak uttrykket musikalitet - eller det at et anlegg var musikalsk. Dette uttrykket er for meg langt fra meningsløst. Vi er her nemlig ved selve kjærnen etter min mening: et anleggs evne til å formidle følelser - det vakre i musikken. På bekostning av det analytiske. Altså: det at man kan spille en innspilling som ikke nødvendigvis er en av de 20 beste i samlingen lydmessig, men som likevel blir formidlet på en slik måte at feilene innspillingsmessig ikke blir borte, men blir nedtonet. Og at det som virkelig er viktig, nemlig musikken og det vakre i den overdøver feilene og gjør disse mindre viktig.

Jeg har ofte undret meg over slike påstander som dette.
Hvordan klarer et anlegg å skille mellom hvilken informasjon lytteren ønsker å få med i en spesifikk innspilling, og samtidig hvilken informasjon som lytteren ønsker skal nedtones?
Noen ganger fremstår små detaljer som en viktig del av musikken, og noen ganger defineres de som hi-fi pling plong. Snakker dere om "intelligente" anlegg som fokuserer kun på de detaljer som er en del av deres personlige definisjon på "musikalitet"?

Det handler ikke om noe hokus-pokus, det handler om hvordan et oppsett formidler dynamikk i mikro- og makroområdet.
Jeg vil dra en analogi til foto: Når man tar et bilde i RAW-format med et speilreflekskamera er både skarphet og kontrast ganske så dempet. Bruker man ikke et bildebehandlingsprogram og skarper opp bildet blir det seende ganske så detaljløst ut, nesten uskarpt. (men alle detaljene er der, de er bare mindre synlig grunnet lav kontrast).
Bildet må skarpes opp for å se naturlig ut. Det man her gjør er å overdrive kontrastforskjellene i detaljer i bildet. Men hvor mye er passende? Det er selvsagt litt subjektivt. Her går likevel mange nybegynnere rett i baret og skarper opp bildet for mye. Spesielt gjelder dette fuglefotografer som på død og liv skal se den minste detalj så tydelig som mulig (detaljer i fjærdrakt osv). Mange slik bilder blir til slutt rett og slett unaturlige: man er så opptatt av detaljene at man glemmer at helheten er helt på trynet.

Her kan man dra en sammenligning mellom foto og hifi: mellom detaljer og kontrast i foto og detaljer og dynamikk i hifi. Hvordan et anlegg behandler nivåforskjeller/forsterker signalet er nemlig cluet her. Dersom et anlegg overdriver nivåforskjellene i musikken så høres det kanskje i første omgang mer detaljert ut, men etter hvert høres det ikke er så vakkert ut lenger.... Dette kan ta litt tid, det høres også lettest på dårlige innspillinger med feil i innspillingen: feilene blir nemlig også forsterket, ikke bare detaljene. Og feil skjærer i ørene.

Roysen: Her er det altså ikke snakk om sløring av detaljer. Det handler om måten detaljer (som egentlig er dynamikk i mikroområdet) blir gjengitt.

nb: Dette har ingenting med klangbalanse å gjøre

Et godt anlegg gir begge deler: både detaljer og musikk fremstilt på en tiltalende måte.

 

[JackX]

Er mellomtonen riktig, så blir det "musikalsk" riktig.

Dypbass og diskant bidrar til realismen når integreringen er vellykket. I motsatt fall kan det bli sjenerende.
Stikkordet er tonal homogenitet, som er vanskeligere å få til med fullrange anlegg, enn mange tror.

Når alt klaffer låter et fullrange anlegg både "musikalsk" og med stor grad av realisme.

Dette kjøper jeg. Min full-range LAT-1 har en drøm av en mellomtone-lyd, men inntil jeg får akustiske tiltak på plass opplever jeg per i dag diskanten som litt spiss (ikke sjenerende, men muligens noe anstrengende), og bassen litt svakt definert (går heller ikke helt ned).

mvh
JackX

 

[Roysen]

Dette er de gamle argumentene om igjen, Roysen. Enten analyse eller musikalitet. Den kjøper jeg ikke. Et godt anlegg skal ha begge deler, og i balanse. Det er det det handler om. Så er det selvfølgelig slik at jo mer penger man bruker på anlegget, jo mer informasjon er det anlegget forhåpentligvis i stand til å hente ut av kildematerialet. I min bok er det slik at om et anlegg spiller "overanalytisk", vektlegges detaljer på bekostning av helhet. Detaljer for detaljenes egen del kan vel ikke være noe å hige etter?

Det var vel ikke helt det jeg mente. Jeg er helt på linje med deg. Det jeg forsøkte å henvise til var hva jeg tror mange legger i dette uttrykket og gjerne hvorfor de opplever det slik fordi det har vist seg at mange oppfatter detaljering som et onde og noe som fører til umusikalitet.

Mvh
Roysen

 

[JackX]

Fidelity 38! "Hva bør stereoen koste?"

Hva bør stereoen koste?

Ditt anlegg bør koste akkurat så lang strikken er.
God dag, mann!

Ordet bør er vel så subjektivt som bare en selv klarer å betjene, og så objektivt som bare husfruen kan få det dokumentert (hvem har ikke operert med "doble" beløp på fakturaen) ;D

mvh
Økseskaft

 

[musicus]

Anlegget skal ikke vektlegge detaljer og plingplong på bekostning av den musikalske helheten. Det er det slett ikke alt utstyr som makter. Jeg ser ofte at det påstås at man enten må velge musikalitet eller "analyse", og at de som forfekter det sistnevnte idealet påberoper seg å være mer "sannhetssøkende".
Det er ikke snakk om en romantisk og nedtonet musikalsk virkelighet. Om et anlegg spiller "helhetlig" og musikalsk har ikke nødvendigvis noe med teknologi eller tilnærming å gjøre.
Et virkelig godt anlegg gir deg begge deler. Så enkelt er det. Og så vanskelig! Det er derfor det finnes hifi-presse, mine herrer!

Samtidig er det vel sånn at vi alle har en personlig definisjon av musikalitet. Vi har alle anlegg som reflekterer vårt forhold til hobbyen, vårt forhold til musikk, hva vi ønsker å investere og endel andre ting. Anleggene våre ER personlige. Akkurat som musikksamlingen. Og takk for det!

Bifalles!! godt skrevet impulse...

mvh

 

[impulse]

Dette er de gamle argumentene om igjen, Roysen. Enten analyse eller musikalitet. Den kjøper jeg ikke. Et godt anlegg skal ha begge deler, og i balanse. Det er det det handler om. Så er det selvfølgelig slik at jo mer penger man bruker på anlegget, jo mer informasjon er det anlegget forhåpentligvis i stand til å hente ut av kildematerialet. I min bok er det slik at om et anlegg spiller "overanalytisk", vektlegges detaljer på bekostning av helhet. Detaljer for detaljenes egen del kan vel ikke være noe å hige etter?

Det var vel ikke helt det jeg mente. Jeg er helt på linje med deg. Det jeg forsøkte å henvise til var hva jeg tror mange legger i dette uttrykket og gjerne hvorfor de opplever det slik fordi det har vist seg at mange oppfatter detaljering som et onde og noe som fører til umusikalitet.

Mvh
Roysen

Ok, fint at du presiserte, Roysen.. Da er vi nemlig helt på linje !

 

[Back_Door]

Leste at Knut V stilte spørsmålstegn bak uttrykket musikalitet - eller det at et anlegg var musikalsk. Dette uttrykket er for meg langt fra meningsløst. Vi er her nemlig ved selve kjærnen etter min mening: et anleggs evne til å formidle følelser - det vakre i musikken. På bekostning av det analytiske. Altså: det at man kan spille en innspilling som ikke nødvendigvis er en av de 20 beste i samlingen lydmessig, men som likevel blir formidlet på en slik måte at feilene innspillingsmessig ikke blir borte, men blir nedtonet. Og at det som virkelig er viktig, nemlig musikken og det vakre i den overdøver feilene og gjør disse mindre viktig.

Jeg har ofte undret meg over slike påstander som dette.
Hvordan klarer et anlegg å skille mellom hvilken informasjon lytteren ønsker å få med i en spesifikk innspilling, og samtidig hvilken informasjon som lytteren ønsker skal nedtones?
Noen ganger fremstår små detaljer som en viktig del av musikken, og noen ganger defineres de som hi-fi pling plong. Snakker dere om "intelligente" anlegg som fokuserer kun på de detaljer som er en del av deres personlige definisjon på "musikalitet"?

Det handler ikke om noe hokus-pokus, det handler om hvordan et oppsett formidler dynamikk i mikro- og makroområdet.
Jeg vil dra en analogi til foto: Når man tar et bilde i RAW-format med et speilreflekskamera er både skarphet og kontrast ganske så dempet. Bruker man ikke et bildebehandlingsprogram og skarper opp bildet blir det seende ganske så detaljløst ut, nesten uskarpt. (men alle detaljene er der, de er bare mindre synlig grunnet lav kontrast).
Bildet må skarpes opp for å se naturlig ut. Det man her gjør er å overdrive kontrastforskjellene i detaljer i bildet. Men hvor mye er passende? Det er selvsagt litt subjektivt. Her går likevel mange nybegynnere rett i baret og skarper opp bildet for mye. Spesielt gjelder dette fuglefotografer som på død og liv skal se den minste detalj så tydelig som mulig (detaljer i fjærdrakt osv). Mange slik bilder blir til slutt rett og slett unaturlige: man er så opptatt av detaljene at man glemmer hvordan helheten ser ut

Her kan man dra en sammenligning mellom foto og hifi: mellom detaljer og kontrast i foto og detaljer og dynamikk i hifi. Hvordan et anlegg behandler nivåforskjeller/forsterker signalet er nemlig cluet her. Dersom et anlegg overdriver nivåforskjellene i musikken så høres det kanskje i første omgang mer detaljert ut, men etter hvert høres det ikke er så vakkert ut lenger.... Dette kan ta litt tid, det høres også lettest på dårlige innspillinger med feil i innspillingen: feilene blir nemlig også forsterket, ikke bare detaljene. Og feil skjærer i ørene.

Poenget er at med bilder, så varierer behandlingsbehovet fra tilfelle til tilfelle. Det er dessuten betrakteren som må velge graden av etterbehandling. Da velger han samtidig om han nøytralt vil gjengi virkelighet, eller skape noe annet.
Oghså i lydverden vil behov for ulike valg kunne variere fra innspilling til innspilling. Hvordan kan et anlegg selv klare de valg? Et gitt anlegg som er musikalsk på en bestemt innspilling grunnet at det f.eks. nedtoner visse overdrivelser i innspillingen, vil gjerne bli helt feil på en annen innspilling.
Bergepet " lyttetretthet" er ofte fremme når man diskuterer saker som dette.
Hva da med "seertretthet"? Ville vi syntes det var greit med en form for film foran maleriene på et museum, for slik å redusere vår "seertretthet"?

Personlig er jeg tilhenger av nøytral formidling av musikk via fullrange system. Så godtar jeg heller de ulike innspillinger på godt og vondt. Har likevel oppdaget at selv innspillinger som jeg tidligere mente var uengasjerende, på et slikt anlegg ofte fremstår som engasjerende.

 

[OMF]

nb: Dette har ingenting med klangbalanse å gjøre

Et godt anlegg gir begge deler: både detaljer og musikk fremstilt på en tiltalende måte.

Jeg er nok veldig enig i det du skriver tidligere om at alle opptak skal spille godt ,og at det ikke skal fokusere på "feil og artefakter" i opptaket....

Derimot mistenker jeg at vi har nesten motsatt angrepsvinkel på denne problemstillingen - som jeg i stor grad skyldes klangbalansen....

Jeg jobber i mitt oppsett med å ha komponetner som har best mulig specs og minst mulig avvik fra det "teoretisk perfekte".
Jeg vil behold signalet digitalt så enge som mulig.
Jeg vil gjøre deling digitalt.
Jeg vil gjøre digital romkorreksjon.
Og jeg vil gjøre så mye som mulig for å elimienre rommet.

Hva er min erfaring med denne fremgangsmåte...
jo jeg synes det spiller bedre og bedre....
jeg synes det spiller "jevnere" altså¨at al slags musikk faktisk låter bra
Jeg synes dårlige opptak også spiller bra.
Men kanskje viktigst av alt så føler jeg at jeg kommer mye nærmere musikken enn noe annet jeg har lyttet til....

Mvh
OMF

 

[Finn M]

Poenget er at med bilder, så varierer behandlingsbehovet fra tilfelle til tilfelle. Det er dessuten betrakteren som må velge graden av etterbehandling. Da velger han samtidig om han nøytralt vil gjengi virkelighet, eller skape noe annet.

Jeg snakker her om oppskarping. Hvor mye oppskarping som trengs for å gjengi et motiv naturlig er for meg konstant og varierer ikke fra tilfelle til tilfelle. Det samme gjelder hifi.

 

[Valentino]

Det har nok svært mye med klangbalanse å gjøre. Mye mer enn hva de fleste er klar over.

pedal husker nok fremdeles mellomtonejunkiene Valentino og Stig Erik Tangen sin lille 750Hz-justering hjemme hos ham i påskeuken.

 

[Finn M]

Jeg er nok veldig enig i det du skriver tidligere om at alle opptak skal spille godt ,og at det ikke skal fokusere på "feil og artefakter" i opptaket....

Derimot mistenker jeg at vi har nesten motsatt angrepsvinkel på denne problemstillingen - som jeg i stor grad skyldes klangbalansen....

Vet ikke helt hva du mener OMF... Har riktignok hatt min ARC-periode, men når det gjelder klangbalanse så er jeg nå ikke opptatt av hverken spesielt varm klang eller fremheving av mellomtonen: det skal være mest mulig nøytralt og naturlig. Har vi så forskjellig angrepsvinkel? Tror ikke det...?
Du kjører signalet digitalt så lenge som mulig; Jeg har (så langt ihvertfall) satset på KISS, så få komponenter som mulig: Cd-spiller rett i effekttrinnet. Som nå i det siste har blitt til to digitale monoblokker der jeg er opptatt av så stor grad av demping av ytre påvirkning av støy som mulig.

mvh
FMG

 

[Barbaresco]

Har inntrykk av at det heter analytisk som skjellsord når impulsresponsen er korrekt, altså at lyden stopper når signalet stopper.

Det heter musikalsk eller utklinging som honnørord når elementene og bassrefleksporten holder på lenge etter at signalet har gitt seg.

Utklinging er en jobb for musikkinstrumenter og konsertsaler, ikke for høyttalerelementer og sluttrinn i fellesskap.

 

[Back_Door]

Poenget er at med bilder, så varierer behandlingsbehovet fra tilfelle til tilfelle. Det er dessuten betrakteren som må velge graden av etterbehandling. Da velger han samtidig om han nøytralt vil gjengi virkelighet, eller skape noe annet.

Jeg snakker her om oppskarping. Hvor mye oppskarping som trengs for å gjengi et motiv naturlig er for meg konstant og varierer ikke fra tilfelle til tilfelle. Det samme gjelder hifi.

Jeg trodde i min enfoldighet at behovet for oppskarping i et bilde kunne variere. F.eks. for å kompensere for et spesifikt objektivs innebygde begrensninger.
Når det gjelder "musikalsk" lyd fra anlegg, så merket jeg meg uttalelsene om behov for nedtoning av visse detaljer og områder. Vil altså en slik konstant uforandret nedtoning gi samme perfekte resultat uavhengig av innspillingen?

 

[Finn M]

Har inntrykk av at det heter analytisk som skjellsord når impulsresponsen er korrekt, altså at lyden stopper når signalet stopper.

Det heter musikalsk eller utklinging som honnørord når elementene og bassrefleksporten holder på lenge etter at signalet har gitt seg.

Da har du misforstått.

 

[nb]

Jeg trodde i min enfoldighet at behovet for oppskarping i et bilde kunne variere. F.eks. for å kompensere for et spesifikt objektivs innebygde begrensninger.

Du har også helt rett i din enfoldighet. Jeg tror aldri jeg har lest en eneste artikkel om oppskarping der det hevdes noe i nærheten av "one size fits all".

 

[Finn M]

Jeg trodde i min enfoldighet at behovet for oppskarping i et bilde kunne variere. F.eks. for å kompensere for et spesifikt objektivs innebygde begrensninger.

Grad av oppskarping (USM) er som jeg har skrevet en personlig subjektiv ting på linje med smak og behag i hifi. Min personlige valg av oppskarping varierer ikke, bare de tekniske innstillingene i Photoshop i forhold til hvor stort et bilde skal gjengis. Men da er vi over på noe helt annet som ikke har noe med diskusjonen å gjøre.

Når det gjelder "musikalsk" lyd fra anlegg, så merket jeg meg uttalelsene om behov for nedtoning av visse detaljer og områder. Vil altså en slik konstant uforandret nedtoning gi samme perfekte resultat uavhengig av innspillingen?

Hvis du leser det jeg skriver så snakker jeg ikke om nedtoning av detaljer, men om hvor mye detaljer skal forsterkes.